En perle av en park

Kristparken i Møllergata er bare én av hemmelighetene Oslo har. Kay Gjessing og Jenny Augusta Enge har funnet seg en stille plass i den rolige sentrumsparken. På gresset ligger en halvfull vinflaske og en pakke kjeks.

– Vi koser oss, drikker hvitvin, sladrer og ljuger, forteller Gjessing.

Behagelig parkliv

At Kristparken ble dagens hvilested er tilfeldig, men Gjessing har sine teorier om hvorfor folk samles i de mest kjente parkene og ikke finner seg nye favoritter.

– Det handler om nærhet til parken, tilhørighet og vaner, tror Gjessing.

Han liker parkliv og tar ofte med seg sønnen sin når han skal ut i det grønne.

Jenny Augusta Enge er på besøk fra Nord-Norge, men av parkene i Oslo liker hun seg best i Kubaparken på Grünerløkka.

– Det er nok fordi det er fine grøntområder der og at den er litt avsides fra folk, sier Enge.

Hjemmefra er hun mest vant til mer landlige omgivelser, men synes det er behagelig med parkliv i hovedstaden.

Oslos første park

Bård Alsvik er seksjonssjef i Byarkivet og historiker. Han vet mye om historien bak parkene i Oslo.

Den aller første parken i Oslo ligger på det området som i dag går under navnet «Plata». Historikeren forteller at mange blir overrasket over at dette området, som ofte blir forbundet med noe annet enn parkliv, er Oslos første park.

– Parken gikk helt ned til sjøsiden og en mur skilte land fra vann, forteller Alsvik.

Opprinnelig var parkene bare ment som pryd og luksus.

Borgerskapet i byen eide hus med store parker, som etter hvert begynte å bli brukt av offentligheten.

– Etter hvert som byen og industrien vokste, ble det nødvendig med parker, forteller Alsvik. Kjente parker som Olaf Ryes plass og Birkelunden ble lagt inn som små grønne pusterom for byfolket.

– Flytt kirkegårdene

Tilbake i Kristparken ønsker Gjessing at det var enda flere parker i Oslo og ser en klar løsning på hvordan dette skal oppnås.

– Flytt kirkegårdene ut av sentrum og lag parker i stedet!

Han peker på at Sofienbergparken, som i dag er en av Oslos mest populære parker, før i tiden var en kirkegård. Nå brukes parken til grilling, lek og avslapning, mens de døde ligger under gresset.

Gjessing skulle gjerne sett at store kirkegårder som Vestre Aker, ble flyttet, men at de største minnesmerkene fikk stå igjen.

– Folk kjører som regel til kirkegården og jeg tror ikke det er noe vanskeligere å kjøre litt utenfor byen, enn i Oslo sentrum, sier Gjessing.

Han mener parken er en stille oase i folks ellers så stressende liv.

– Parken er en nullsone, her er det ingen klokke som går, sier han.