«Dette er et overgrep mot barn»

Ingvar Ambjørnsen (55) har fulgt nøye med på debatten om de 450 asylbarna som er vokst opp i Norge, men som regjeringen mener skal kastes ut av landet. Fra sitt hjem i Tyskland er han blitt stadig mer opprørt over det han mener er statlige overgrep mot barn.

- Det er litt uvirkelig at Det norske Arbeiderparti som er tufta på å styrke de svakeste, i denne situasjonen ikke bare svikter totalt, men rett og slett motarbeider de aller svakeste, sier den folkekjære forfatteren til Dagsavisen.

Han understreker at han ikke er interessert i å gå inn i en generell debatt om norsk innvandringspolitikk.

En grense

- Jeg konsentrerer meg om denne gruppa på 450 barn, sier Ambjørnsen, som har forståelse for at norske utlendingsmyndigheter ikke kan gi etter i alle saker.

- Det forstår de fleste. Jeg sier ikke at alt er enkelt. Og du må ha baller for å sitte i sånne posisjoner. Men ett sted går det en grense. Og for de fleste av oss går grensen der uskyldige barn er involvert. For meg er dette så enkelt som at barn alltid er uten skyld. Å sende dem ut i fremmede rom er et overgrep mot barn.

Lørdag skrev Dagsavisen om det gryende opprøret på grasrota mot behandlingen av asylbarna. Ambjørnsen forteller at også han er blant dem som forholdsvis nylig har begynt å engasjere seg for denne gruppen.

- Jeg var ikke klar over barnas situasjon, jeg hadde i hvert fall ikke tatt den inn over meg, og sånn er det nok for mange. Men så blir denne gruppen personer, de blir en del av offentligheten, sier Ambjørnsen.

Uverdig

Selv om barna ikke har papirer for lovlig opphold, er de ikke uten ansikt, sier Ambjørnsen.

- De er ikke uten stemme heller. De lever i lokalsamfunn, går med andre barn på skolen, og får stadig føle på sin egen annerledeshet. At det i vår tid er barn som ligger våkne om natta fordi de er redde for at politiet skal komme for å hente dem, opplever de fleste av oss som uverdig og grotesk.

Engasjement

For noen måneder siden skrev han om de papirløse barna i sin faste spalte i VG. Tittelen lød «En stor skam». Reaksjonene lot ikke vente på seg.

- Jeg fikk voldsomt med positive tilbakemeldinger. I 17 år har jeg tatt opp alt mellom himmel og jord i spalten, men jeg har ikke opplevd å få så mange tilbakemeldinger før. Jeg ble veldig overrasket over det glødende engasjementet som er der ute, sier Ambjørnsen.

Men ikke alle var fornøyde med det Ambjørnsen skrev.

- Jeg hadde trodd at de verste hatgreiene skulle utebli da det handlet om 450 barn som ikke har gjort noe galt. Men det kom. Fra oppegående, velartikulerte personer under fullt navn kom mailer som fikk det til å gå kaldt nedover ryggen på meg. Det var fra folk som verken Jens Stoltenberg eller jeg ville ha tort å dra på hyttetur med, sier Ambjørnsen.

Forfatteren har merket seg at regjeringen mener foreldrene har hovedansvaret for at de 450 barna har havnet i denne situasjonen, ved at de har trenert utvisningsvedtaket.

- Man kan gjerne diskutere hvor omsorgssvikten ligger, men disse barna trenger omsorg nå. Om det blir sånn at to foreldre som har oppført seg dumt får en fordel denne gangen, så får det bare være. Hvem av de voksne som er dummest får vi snakke om en annen gang.

Støttespillere overalt

Ambjørnsen tror regjeringen har en dårlig sak, og minner om at asylbarna har støttespillere i de fleste leire, på tvers av gamle skillelinjer.

- Det er ganske historisk at det hersker enighet om en sak fra Blitz via Bisperådet til langt inn i Frp. I denne gruppa er det folk som har totalt forskjellige oppfatninger av norsk innvandringspolitikk, men de enes om de 450 barna.

Ambjørnsen har vanskelig for å forstå hvordan regjeringen i praksis skal tvangsreturnere barna, uten å opprøre lokalmiljøer over hele Norge.

- Jeg vet ikke helt hva myndighetene forestiller seg. Det kunne ha gått stille for seg hvis det ikke hadde vært oppmerksomhet om dette, hvis det ikke hadde vært skriverier og tromming på Facebook. Nå kommer det ikke til å gå stille for seg, sier Ambjørnsen.

Han misunner ikke politifolkene som eventuelt blir beordret ut for å hente asylbarna.

- Det blir ikke en kul dag på jobben. Uansett hva som skjer videre kommer det folkelige engasjementet til å øke. Det er jeg sikker på.

sturla.hanssen@dagsavisen.no