Dette avgjør rettssaken

Det sier psykologiprofessor og spesialist i personlighetsforstyrrelser, Svenn Torgersen, til Dagsavisen.

Han har fulgt terrorrettssaken siden han vitnet for aktoratet i forrige uke. I går måtte de sakkyndige Terje Tørrissen og Agnar Aspaas svare for seg.

- Hvis man skal koke det hele ned til en detalj, står og faller saken på det Breivik har sagt om sitt forhold til organisasjonen Knights Templar, mener Torgersen.

- Om dette har hold i virkeligheten kan man neppe avgjøre. Men sett at dette ikke har hold i virkeligheten, er det da snakk om løgn eller konstruksjon eller innbilning henimot psykose?

Fortsatt uenighet

- Hva tror du aktoratet kommer til å prosedere på?

- Mitt inntrykk er at aktoratet kommer til å innstille på utilregnelighet.

- Du har jo hele tida ment at Breivik er tilregnelig. Hva mener du nå?

- Jeg er blitt sikrere på at han er tilregnelig, både fordi jeg har sett hvordan han holder kontrollen, og også ut ifra hans kommentarer. Han er så klar og bevisst. Det virker som han helt og fullt velger hva han gjør og sier.

- Hvem av de to sakkyndigeparene gjorde det best i retten?

- Nå var jo ikke dette noen konkurranse, men jeg synes at Tørrissen og Aspaas svarte godt for seg. De hadde ikke noen forsvarsholdning, men åpnet for tvil og vanskelige vurderinger. Det taler til deres fordel. Da Husby og Sørheim forklarte seg, var det lite rom for tvil.

- Det at Tørrissen en stund tvilte på Breiviks tilregnelighet, svekker ikke det konklusjonen om tilregnelighet?

- Tørrissens tvil taler til hans fordel, selv om dette var lite taktisk rent juridisk. Han ble usikker og ville sjekke om det faktisk var snakk om en pykose. Det gjorde han, og han fant ut at Brevik likevel var den samme personen som første gang han ble vurdert.

- Tørrissen pratet med Brevik i snaut 20 minutter for å bli sikker. Er det lenge nok?

- Ja, han skulle jo bare sjekke om Brevik var i psykose, ikke foreta en ny vurdering.

- Større spillerom

Etter å ha hørt de fire sakkyndige forklare seg, konkluderer strafferettsadvokat Harald Stabell med at de har en veldig ulik tilnærming til egen rapport.

- Sørheim og Husby har kun sett på det med det Sørheim selv sier er «psykiaterbriller». Det er en svakhet at de ikke engang har drøftet terrorisme eller høyreekstremisme. Sagt på en mer folkelig måte, de har ikke spurt om dette kan være ondskap og ikke galskap. Det er jo det det koker ned til, sier Stabell.

Han mener de andre sakkyndige var mer ydmyke og de viste til og med tvil.

- Jeg synes det styrker troverdigheten, og tror mange vil synes det er positivt. De viser at dette er en vanskelig og helt enestående sak det ikke finnes noe fasitsvar på. De tolker dette i en politisk og ideologisk kontekst, og det må være med i en slik vurdering, etter min oppfatning, sier han.

- Her spriker altså rådene. Hvor vanskelig blir dette for dommerne?

- Dommerne er jo eksperter på bevisbedømmelse. Men dette er jo ikke typisk juss, det er politikk og rettspsykiatri, så det blir vanskelig.

Det trenger ikke nødvendigvis være negativt, mener Stabell.

- Det gir også retten større spillerom og en mer selvstendig rolle. Det totale bildet vil bli viktigere. Det som har skjedd i retten under hovedforhandlingene vil bli tillagt mer vekt enn det som er vanlig, og som hadde skjedd dersom det hadde vært to rapporter med like konklusjoner, sier han.

samfunn@dagsavisen.no