Det kribler i hjernen

Linn Marita Vågø har rigget opp videokameraet på kjøkkenbordet. Hun har også funnet fram et ark, blyanter, penner, tusjer og pensler.

- Penslene kommer til å gi en veldig fin børstelyd, sier hun.

Hun setter seg ned ved bordet, skrur på kameraet og lener hodet helt inntil mikrofonen mens hun hvisker introen til ASMR (autonom sensorisk meridiansk respons)-videoen hun skal lage til YouTube i dag.

- Hi you guys, this is Linni Whisper.

Hun forteller hva hun skal gjøre. Tegne litt for publikummet. Håper de vil like det.

Så tar hun opp en pensel og lar busten stryke mikrofonen. Deretter fører hun den over arket, i rolige sirkelbevegelser. Siden tusjen, som hun langsomt tegner bølgestreker med. Poenget er lyden, den friksjonen mellom tusj og papir er det tusenvis av mennesker som oppsøker på YouTube. Der ligger over 2,7 millioner ASMR-videoer, den mest populære har snaue sju millioner visninger.

I butikken

Den uvitenskapelige nettsiden The ASMR Research and Support website beskriver fenomenet som «En fysisk opplevelse karakterisert av en behagelig kribling som typisk begynner i hodet og ofte beveger seg ned ryggraden og gjennom kroppen».

Hva som utløser opplevelsen, varierer fra person til person, men YouTube-videoene inneholder blant annet myk hvisking, lyden av negletapping, håndklær som brettes, aviser som blas om, eller rollespill der seeren får ansiktsbehandling, medisinsk undersøkelse eller massasje.

Steven Novella, nevrolog og assisterende professor ved Yale University, tror fenomenet er reelt og påpeker at triggerne har noe til felles.

- De synes alle å engasjere de samme nettverkene i hjernen, den delen av oss som interagerer forsiktig og omtenksomt med miljøet eller andre mennesker. Det er noe beroligende med slike ting, skriver han på bloggen sin.

Dopamin

Geir Bråthen, avdelingssjef ved avdeling for nevrologi og klinisk nevrofysiologi ved St. Olavs hospital, synes fenomenet er interessant.

- Det må nødvendigvis innebære forbindelser mellom emosjonelle stimuli og et fysiologisk reaksjonsmønster, som går via sentralnervesystemet og ut i det autonome nervesystemet. En viktig del av denne mekanismen kan være hjernens belønningssystemer, hvor noe som oppleves som nytt, spennende eller sterkt positivt, fører til økt dopaminfrisetting i visse sentrale - mesolimbiske - hjerneområder, sier han.

Bråthen tror de fleste av oss har erfart det.

- Det at man ved sterk interesse for noe, ved hvisking om noe spennende nytt, eller ved lett berøring eller utvist interesse fra en betydningsfull person, opplever kroppslige reaksjoner, som for eksempel regional gåsehud og en behagelig kroppsopplevelse, er godt kjent, sier han.

Vanskelig å definere

Likevel er ASMR lite beskrevet medisinsk. Psykologspesialist Jan Ole Hesselberg påpeker at man ikke kan garantere at alle som beskriver følelsen snakker om det samme.

- Det er vanskelig å forske på det når man ikke vet hvordan man skal definere det, sier han.

ASMR er blant annet beskrevet som hjernemassasje, hjernekribling, hodekribling, ryggradskribling, hjernegjesp og hjerneorgasme. Hesselberg er skeptisk til å knytte opplevelsen av ASMR til en orgasmisk opplevelse.

- Da tror man at det handler om noe seksuelt. Det ligner mer på ro, avslapning, sier han.

Han kan selv kjenne igjen følelsen. Ikke fra videoer, men fra når han går i butikker og ekspeditøren blir altfor omstendelig og nøye.

- Det er en rar greie, for jeg blir likevel irritert, sier han. 
(NTB Tema)