Bhatti fikk medhold i retten

Av Tor Sandberg og Marie Melgård

Knapt et døgn etter at han landet på norsk jord, måtte Arfan Bhatti møte i Oslo tingrett. Politiet ønsket å varetektstfengsle Bhatti i fire uker uten restriksjoner. Dette fikk de ikke gjennomslag for.

Rettens avgjørelse var at Bhatti blir løslatt uten restriksjoner, uten meldeplikt og inndragning av pass.

Men Bhatti ble ikke sluppet fri umiddelbart: Ifølge VG anket politiet avgjørelsen og ba om oppsettende virkning, som betyr at Bhatti ikke settes fri før lagsmannsretten har truffet en avgjørelse.

– Vi ba om oppsettende virkning fordi vi ønsker å ha ham i arrest frem til fengslingsspørsmålet blir vurdert av lagmannsretten, sier politiadvokat Trine Dyngeland i en pressemelding.

Straffeforfølgelse

Bhatti ble arrestert med grunnlag i en siktelse fra 2012 som dreier seg om vold mot kona og et annet familiemedlem. Politiet krevde varetekstfengsling fordi de mener det er en fare for at Bhatti ville unndra seg straffeforfølgelse for siktelsen.

Bhattis advokat, John Christian Elden, mente dette ikke holdt mål og pekte på at Bhatti reiste hjem til Norge vel vitende om siktelsen, og at han har vært villig til å stille til avhør i 2012, men at politiet avslo dette.

Vikarierende motiv

– Bhatti er et problem når han er i Norge, men han er et enda større problem i Pakistan, på grunn av hans forbindelser til Taliban, sier terrorforsker Lars Gule, som er førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Det var da også nettopp denne kontakten som førte til at Bhatti i 2012 ble dømt til seks års fengsel i Pakistan, men Bhatti ble løslatt etter drøyt halvannet år.

– Hva slags betydning vil Bhattis retur til Norge kunne få?

– Det avhenger av hvor lenge han har tenkt å bli, og om han har tenkt å aktivisere seg. Det er grunn til å tro at han har tenkt til å være aktiv siden han åpenbart har et dypt engasjement for det han tror på. I den grad han har samlende og byggende evner, er det bekymringsfullt at han har kommet tilbake. Min vurdering er at det er en av grunnene til at han ble arrestert, sier Gule.

At politiet har begrunnet arrestasjonen med en familievoldssak, mener Gule «opplagt virker som et vikarierende motiv».

Tvunget hjem

Gule tror Bhatti kan ha blitt tvunget av pakistanske myndigheter til å reise tilbake til Norge:

– Det vil ikke forundre meg om det ligger en indirekte utvisning bak Bhattis hjemreise til Norge. Han kan ha fått beskjed om at flyreiseforbudet mot ham var blitt opphevet, og at han nå måtte se å pelle seg hjem, sier Gule.

Bhattis advokat, John Christian Elden, opplyser til TV 2 at flybillettene hjem til Norge ble bestilt for én uke siden, etter at både amerikanske og pakistanske myndigheter fjernet ham fra listen over terrormistenkte, som gjorde at flyforbudet mot ham ble opphevet. Ifølge Dagbladet jobbet Bhatti i to måneder for å få til dette.

Mener politiet har bakagenda

John Christian Elden mener politiet brukte saken fra 2012 som unnskyldning for å fengsle Bhatti.

– Det virker som en veldig spesiell fengsling når politiet utelukkende påberoper seg en gammel siktelse fra 2012. Når de kommer med det som fengslingsgrunnlag i 2015 så er det i hvert fall en situasjon som jeg ikke har vært med på tidligere. Hvis ikke politiet har en bakagenda her som de ikke ønsker å dele med oss, retten eller offentligheten, sa Elden til VGTV.

Da det var kjent at Bhatti fikk medhold, sa Elden følgende:

– Kjennelsen var som ventet når politiet argumenterer for et forhold fra 2012. De kan ikke komme i 2015 å be om fengsling for dette. Politiet har kanskje andre beveggrunner, men det kan ikke retten forholde seg til, sier Elden til NRK.

Uroet over Bhatti-retur

Justisminister Anders Anundsen (Frp) frykter økt radikalisering etter Bhattis hjemkomst.

– Det er åpenbart at personer som har vært ute, og som kan virke som inspiratorer i Norge, vil bidra til å gjøre situasjonen enda mer krevende, sier justisministeren til Aftenposten.

Anundsen frykter at Bhatti og andre hjemvendte ekstremister kan gjøre det radikale miljøet i Norge mer ekstremt, og peker på viktigheten av arbeidet regjeringen har satt i gang.

– Det forebyggende sporet er viktig, sier Andundsen.