Bella og Coco gjør sykehushverdagen litt lettere

Sykehusklovnene gjør ikke bare barna glade, men også foreldrene, legene og sykepleierne.

Av Sissel M. Rasmussen, FriFagbevegelse

– Hvorfor er nesen din så rød?

– Fordi jeg liker den fargen. Se, det er rødt her og der og der, svarer Bella Bing Bong til den lille jenta som spør.

Sykehusklovn Bella er på jobb på Barnesenteret på Ullevål sykehus. Sammen med kollega Coco, eller Señor Cocodrillo Barracuda, skal hun skape øyeblikk av glede for barna på fem avdelinger på sykehuset. De to har jobbet sammen i flere år og kjenner hverandre godt.

Det gjør det lettere og smidigere når Hedda Munthe og Arturo Tovar går sammen i team. Sykehusklovnene opptrer som oftest sammen to og to. De må hele tiden forholde seg til både sykepleiere, leger, foreldre og ofte søsken, samtidig.

– Når det kommer en lege som har det travelt, skal du helst ikke stå i veien, sier Hedda.

Saken fortsetter under bildet

KONTAKT: Med et godt grep om pappas buksebein, tør jenta å kjenne på klovnenesen til Coco. Etterpå løper hun bortover gangen, kaster seg ned på gulvet og skratter med hele seg. Alle foto: Sissel M. Rasmussen

Terminologien inne

Første stopp er alltid gjennomgang av pasientene sammen med ansvarlig sykepleier på vaktrommet. Vi starter på medisinsk avdeling. Lista over små barn og babyer er lang, flere med diabetesdiagnose.

– Vi går med barn fra null til 18 år, sier Arturo, og forteller at han har møtt premature barn som bare er dager gamle. Og ungdommer som har vært inn og ut av sykehus i mange år, og som kjenner klovnene veldig godt. Noen vil være der klovnene er, også etter fylte 18 år.

Hedda Munthe noterer og stiller spørsmål om tilstand og diagnoser. Klovnene har ikke medisinsk utdanning, men etter mange år innenfor sykehusveggene fester kunnskapen og terminologien seg.

– Det er å ha respekt for deres yrke også, å forstå noe av det de snakker om, og forstå mer av hvordan pasientene har det. Vi lærer jo underveis, sier Hedda Munthe, som har vært sykehusklovn side 2011.

Les også: Måler ikke suksess i latter

Smygende glede

Bella Bing Bong tripper lett på foten bortover sykehuskorridoren i røde tennissko, grønne strømpebukser og prikkete kjole.

Bak kommer Coco med lange steg i stripete bukser og kort rød jakke. I andre enden av korridoren triller en far en vogn med en liten jente oppi. Bella smyger seg framover mens hun lager lyder og småsynger. Woooooow! Danser rundt med armene rett opp. Coco går tett inntil veggen.

En liten kar i grønt kommer løpende. Stopper opp og ser. Nærmer seg langsomt. En barnelatter triller mellom veggene. Så er det av sted til neste gang. Til neste rom. Gutten i grønt følger etter. Ungene får kort og hilsen.

– God jul! Alltid viktig å være tidlig ute!

Barnet er stjerna

For sykehusklovnene er det barnet som er stjerna og sjefen. Når Hedda og Arturo har kommet inn i kostymene sine er de Bella og Coco. Da er det barna som gjelder.

– Barna skal løftes fram i lyset. Vår oppgave er å ta dem ut av alt de vanskelige, det vonde og det tunge for et øyeblikk. Det er mye de aldri kan si nei til. Sprøytestikk, narkose, behandling som gjør vondt. En klovn gjør ikke vondt, sier Arturo, og barnet kan si nei til klovnen.

Det er ikke bare barna som setter pris på klovnene. Å kunne se barnet sitt le igjen, kanskje den første gangen på ukevis, er en stor lettelse for foreldrene. Søsken trenger også oppmuntring og bli løftet fram.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Scenekunstnere

For å bli sykehusklovn må du være utdannet scenekunstner eller skuespiller, og gjennomføre et eget program for å kunne jobbe med barn i sykehus. Deres profesjonalitet blir satt stor pris på blant helsepersonellet. Stadig flere sykehus knytter seg nå til samarbeidet med Sykehusklovnene, som er en ideell organisasjon, hvor klovnene er medlemmer, eiere og ansatt på oppdragskontrakter.

De har nå rundt 50 klovner som jobber tre dager i uka som sykehusklovn. Mange har oppdrag på andre arenaer. Grensen på tre dager har de selv satt, for å ha rom til inspirasjon, kompetanseheving og muligheter for å gjøre andre ting. Å være sykehusklovn krever fullt fokus og du trenger tid for å ta deg inn igjen.

Forskningsprosjekt på Riksen

Sykehusklovnene samarbeider nå med Rikshospitalet (OUS) i et «Prosedyreprosjekt» hvor målet er å dokumentere effekten av sykehusklovnenes arbeid med barna. De ønsker å se om klovnenes tilstedeværelse kan minske bruken av tvang og beroligende midler.

Bruk av tvang kan være skremmende og traumatiserende både for barn og voksne. Mange foreldre opplever det svært vanskelig når barnet deres er redd og ikke vil. Internasjonale studier viser at bruk av sykehusklovner under slike prosedyrer kan bidra til redusere stress, engstelse og smerte hos barna.

– Samtidig vil vi øke vår egen kompetanse, sier Martha Kjørven, prosjektleder for Prosedyreprosjektet.

Dokumentasjon er viktig

Guro Grindheim er overlege ved barneanestesi ved Rikshospitalet, og er ansvarlig for kvalitetsstudien i prosjektet.

– Det mest slående funnet i resultatene viser at med klovnenes direkte kontakt og kommunikasjon med barnet, oppstår det en vekselvirkning med foreldrene og med helspersonellet. Klovnene evner å skape en positiv stemning i rommet, som ofte er preget av anspenthet, nervøst og avventende. Det gjør det lettere for helsepersonell å fokusere på sine oppgaver. Foreldrene slapper mer av, og barnet blir roligere, understreker overlege Grindheim.

Resultatene fra prosjektet publiseres våren 2020.

– I en operasjonssal er det selvfølgelig viktig at alt er sterilt og at alle har en definert oppgave, men dersom sykehusklovnenes tilstedeværelse gjør denne opplevelsen markant bedre for barnet, vil dette hensynet veie tungt, sier Guro Grindheim.