Det sier seniorrådgiver Per Johan Salberg i Seksjon for truede arter og natur i Miljødirektoratet, om arbeidet som pågår for å bevare noen av de mange artene som står i fare for å dø ut i Norge.
– En internasjonal studie har vist at omtrent halvparten av alle trua arter globalt er avhengige av artsspesifikke tiltak for at risikoen for utryddelse skal reduseres, forteller han.
– Behovet er nok svært stort også i Norge, i og med at det er over tusen arter som er i de to mest alvorlige kategoriene i Norsk rødliste for arter – kritisk truet og sterkt truet. Og det er få av disse som har tilstrekkelig oppfølging, påpeker Salberg.
Da er det fint at også privatpersoner stiller opp, som Bjørn Vikøyr. Mer om ham lenger nede i denne saken.
Erklært utryddet
I 2010 ble politikere fra landene som har sluttet seg til FN-konvensjonen om biologisk mangfold (CBD), enige om en ny, tiårig plan for bevaring av det biologiske mangfoldet – de såkalte Aichi-målene.
Det tolvte av disse 20 målene var å forhindre utryddelsen av truede arter innen 2020, og å opprettholde eller også forbedre situasjonen til disse artene.
Likevel ble 160 arter erklært utryddet i løpet av perioden 2010-2019, av Verdens naturvernunion (IUCN).
De fleste av disse artene hadde ikke blitt sett på lang tid, for en art kan vanligvis ikke med sikkerhet regnes som utryddet før det har gått flere tiår siden siste observasjon.
Men det var også arter som nylig var blitt sett, blant artene som ble erklært utryddet – som den lille gnageren «Melomys rubicola». Den levde bare på en liten koralløy i Torresstredet mellom Australia og Ny-Guinea. Siste gang forskere så et eksemplar av denne arten, var i 2009. IUCN erklærte den utryddet i 2016, som følge av menneskeskapte klimaendringer.

Les også: Bokvåren 2025: Her er våre tips! (+)
Forhindret utryddelse
Tiåret 2010-2019 bød også på hyggeligere nyheter for dem som er opptatt av et fortsatt artsmangfold på planeten vår.
Ulike bevaringstiltak klarte å forhindre anslagsvis 9 til 18 fuglearter og sju til 16 pattedyrarter fra å bli utryddet, ifølge den samme undersøkelsen som Per Johan Salberg viser til.
Denne undersøkelsen ble gjennomført av forskere fra en rekke land verden rundt – flere av dem fra England, og først omtalt av det vitenskapelige tidsskriftet «Conservation Letters», som utgis av den internasjonale organisasjonen «The Society for Conservation Biology».
Undersøkelsen omfatter også en sterk appell:
«Mange arter er fortsatt sterkt truet og kan fortsatt dø ut. (…) Selv om politiske forpliktelser har bidratt til betydelige resultater med tanke på bevaring, må framtidige tiltak for biologisk mangfold skaleres opp for å forhindre ytterligere utryddelse.»

Les også: Hedvig Montgomery: – Det lager problemer når foreldre snoker på barna sine (+)
– Behovet er stort
Hva gjør så Miljødirektoratet for å bevare truede arter?
– Det er noen arter som vi har gående bevaringsprosjekter for, som strekker seg over flere år og hvor det jobbes systematisk, forteller Per Johan Salberg.
(Mer informasjon om disse prosjektene nederst i denne saken).
– Men det er per i dag ikke noen overordnet eller samlet strategi for slike tiltak, fortsetter han.
– Prosjektene skjer i hovedsak i regi av andre, for eksempel statsforvaltere eller institusjoner som NINA (Norsk institutt for naturforskning), NIBIO (Norsk institutt for bioøkonomi) og universiteter – men dét er i tett dialog med Miljødirektoratet. Finansieringen skjer som regel herfra via statsforvalterne.
Hvor mye som blir gjort, avhenger av de tilgjengelige ressursene.
– Men Miljødirektoratet er klar over at behovet for denne typen tiltak er stort for å oppfylle det nasjonale målet om at ingen arter skal utryddes, sier Salberg.
– Når bestandene har blitt svært små, er det ofte ikke tilstrekkelig med bredere virkemidler, som for eksempel arealvern eller annen arealforvaltning.

Les også: Dette får etterlatte av din pensjon da du dør (+)
Private initiativ
Også noen privatpersoner forsøker å gjøre sitt for å redde arter fra å bli utryddet. Bjørn Vikøyr er et eksempel på det. I fjor fikk han tillatelse fra Miljødirektoratet til å samle inn frø fra den fredede orkideen hvit skogfrue, fra et av leveområdene til planten i Lindesnes kommune.
– Planen er å forsøke å styrke forekomsten av hvit skogfrue på Skjernøy, landets sørligste bosetting, forteller Vikøyr til Dagsavisen.
– Kjenner du til hvit skogfrue? Det er en vakker, høyreist og sjelden orkidé, fortsetter Vikøyr, som selv bor på Skjernøy.
– Det finnes vel 10-15 gode forekomster av hvit skogfrue i Vestre Agder. Frøene som jeg har samlet inn, har jeg hatt hengende til tørk i vinter, og jeg har også tatt med noe jord fra området hvor jeg samlet inn disse frøene.
Det har Vikøyr gjort etter å ha vært i kontakt med ekspertise på området, for å øke sannsynligheten for et vellykket resultat når frøene har kommet vel i bakken på hans egen eiendom.
– Hvorfor dette engasjementet?
– Jeg er glad i natur og har jobbet med natur i alle år, svarer Vikøyr.
– Jeg synes det er skikkelig gøy å bidra til det biologiske mangfoldet, og det er også andre sjeldne arter – som solblom, som jeg har som mål å få styrket bestanden av.

Les også: Lars West Johnsen: Verdens mektigste har forstått verdien av informasjonskontroll
20-årsjubileum
Per Johan Salberg i Miljødirektoratet, svarer med å vise til noe som skjedde for 20 år siden, på Dagsavisens spørsmål om hvor lenge bevaringstiltak for truede arter har vært på agendaen.
– I Stortingsmelding nummer 21, «Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand» (til Regjeringen Bondevik II i mars 2005, journ. anmrk.) var det å stanse tap av biologisk mangfold en av regjeringens hovedprioriteringer, forteller Salberg.
– Regjeringen bestemte at det skulle lages handlingsplaner med særskilte forvaltnings- og bevaringstiltak for et utvalg trua arter i Norge.
– Flere av handlingsplanene som ble laget, er utgangspunkt for dagens innsats, for eksempel for fjellrev, damfrosk, elvemusling, klippeblåvinge, eremitt og elvesandjeger.
– Fjellreven har helt klart vært gjenstand for et av de mest langvarige prosjektene. Flere andre av dagens bevaringstiltak har startet de siste ti årene, men med ulik innsats og varighet.

Les også: Eksperten advarer: Ikke gå i denne kredittkort-fella (+)
Bedring i rødlista
– Hva har disse prosjektene ført til?
– Fjellreven er et godt eksempel på en art som har fått bedret situasjonen sin som følge av bevaringsutsetting (utsetting av valper, journ. anmrk.), svarer Salberg.
– Arten er den eneste av de vi har innsats på, som har fått forbedret status i Norsk rødliste for arter mellom 2015 til 2021 – fra kritisk truet til sterkt truet.
Som Dagsavisen tidligere har skrevet, har de viktigste tiltakene for fjellreven vært å legge ut 10-12 tonn med hundefôr i året til dem i fjellet, og avl og utsetting av valper.
– Også sommerfuglen klippeblåvinge responderer veldig bra på tiltakene som er igangsatt, legger Salberg til.
– Det er i tillegg flere andre eksempler på at tiltak gir positive resultater for artene, men det tar som regel noe tid før dette slår ut i bedret kategori på rødlista.
Arter Salberg nevner i den sammenheng er billen eremitt, elvemusling og flere arter orkideer.

Les også: Anmeldelse: «Peter Pan går til helvete» – ellevill katastrofe-komedie (+)
– Før det er for sent
Det er likevel mer enn tilstrekkelig med ressurser som settes inn over tid, som skal til for å oppnå gode resultater.
– God biologisk og økologisk kunnskap om arten og dens leveområde er nødvendig. Slik kunnskap om mange av de mest trua artene i Norge, varierer veldig, forteller Salberg.
– Den er relativt god for de fleste karplantene (alle landpanter unntatt mosene, journ. anmrk.), mens for eksempel for en lang rekke insekter, er kunnskapen dårlig.
Det er også slik at:
– Jo færre individer man har å spille på, desto mer utfordrende og krevende vil det være. Det er enklere å bare flytte individer mellom lokaliteter, enn å måtte ty til oppformering i tillegg, fortsetter Salberg.
– Når det er svært få individer igjen av en art, vil ofte avlsprogrammer ha en avgjørende rolle for å styrke de gjenværende bestandene og bidra til god genetisk helse. Erfaringen er at dette må igangsettes før det er for sent.
Salberg nevner i den forbindelse sommerfuglen lakrismjeltblåvinge.
– Der begynte man for sent og mye tyder på at den større underarten «norvegica» som fantes i Skandinavia, nå er utryddet.

Les også: Derfor er Odd Nerdrum så kontroversiell i kunstmiljøet (+)
– Ta vare på natur
Hvor mye må vi så være forberedt på å betale for å redde de mange artene i Norge som er kritisk og sterkt truet, ikke minst fordi våre inngrep i naturen, som stadig nye hyttefelt og flere og større veier, har ført til ødeleggelse av mange leveområder?
– (Internasjonal) forskning viser at det er store forskjeller mellom de ulike artsgruppene i bevaringskostnader. I gjennomsnitt koster det åtte til 26 ganger mer å bevare pattedyr enn planter, og fem til 30 ganger mer å bevare fugler enn planter, opplyser Salberg.
– Det samme kostnadsmønsteret ser vi også i våre erfaringstall fra Norge. For eksempel bruker vi cirka 10 millioner kroner i året på fjellrevprosjektet, mens oppfølgingen av eremitt har hatt en kostnad på cirka 200.000 kroner i året.
Samtidig er det slik at:
– For mange av artene kan en få til relativt mye uten at det er svært kostbart, påpeker Salberg.
– Men det er alltid bedre å gjøre de større grepene for å ta vare på natur, før denne typen tiltak blir nødvendig.
Les også: USA-ekspert om Trump: – Et moralsk sjokk (+)
Les kommentar: Støre har vist handlekraft (+)
---
Bevaringsprosjektene
Her er noen eksempler på arter som har blitt gjenstand for bevaringsprosjekter.
Prosjektene omfatter både oppformering, utsetting, forsterking, flytting og reintroduksjon og introduksjon av arter i nye leveområder.
- Amfibier: Damfrosk.
- Bløtdyr: Elvemusling.
- Biller: Eremitt og elvesandjeger.
- Sommerfugler: Heroringvinge, klippeblåvinge og apollosommerfugl.
- Karplanter: Hvitmure, sibirstjerne, solblom, strandtorn, myrflangre, søstermarihand og honningblom.
- Moser: Duftsepter.
- Sopp: Flammekjuke
- Lav: Trønderlav:
Kilde: Miljødirektoratet
---