Jakter sitt optimale selv: – Gjør livet tommere og fattigere

– Verden har blitt så stor og urolig og vanskelig, og det er helt opp til deg selv og dine evner å nå målene dine. Det er viktig å ha det riktige nettverket, utseendet, kroppen og kjæresten.

Det sier ungdomsforsker ved NOVA OsloMet, Ingunn Marie Eriksen.

I sosiale medier florerer det av treningsinnhold, kosttilskudd, tips og trender som handler om å optimere helsa, vaner og utseendet. Alle aspekter ved en selv kan alltid bli bedre, og det skal de helst bli.

Rapporten «Ung 2025» fra Opinion viser at ønsket om å bli den beste versjonen av seg selv er en av de største trendene blant unge.

– Det ser ut som at dette treffer hardere i ungdomsgenerasjonen. Det er en tid i livet det er særlig viktig å oppnå en form for status og finne sin plass i fellesskapet, mener Eriksen.

Ingunn Marie Eriksen er forsker ved NOVA - Oslomet. (Studio Vest)

---

Hva betyr begrepene?

Winter arc: I løpet av vintermånedene setter en mål for trening og matvaner, slik at en starter det nye året med gode vaner.
Looksmaxxing: Maksimere eget utseende, ved hudpleie, treningsrutiner, frisyre, sminke og klær. Det kan også innebære mer drastiske grep, som øvelser for å forbedre kjevestrukturen og kjevekirurgi.
75 hard challenge: 75 dager på rad (to og en halv måned) vies til en sjekkliste med fem regler:

To treningsøkter per dag på 45 minutter, én av dem utendørs.
Følg en valgfri diett, og kutt ut alkoholen.
Les ti sider hver dag fra en selvhjelps- eller læringsrik bok.
Drikk fire liter vann hver dag.
Ta daglige bilder for å dokumentere fremgang.

---

Les også: Trener på krig i Oslo: – Vi tar soldatene inn i det ukjente (+)

– Ikke rart vi føler på stress og press

Selv-optimalisering er ikke nødvendigvis noe nytt, mener Eriksen. Likevel virker fenomenet å være tilspisset nå, særlig i sosiale medier. Hun peker på akselerasjonen i samfunnet, det at livet stadig går fortere.

– For å holde tritt må du produsere mer og mer. Det er ikke rart vi føler på stress og press.

Eriksen har selv forsket på psykiske helseplager hos unge.

– Mange av de ungdommene som hadde psykiske helseplager knyttet til stress og press, var også veldig opptatt av å skape kontroll i livet, ved å bruke enhver ledig tid til noe produktivt.

Eriksen tror derfor at det kan være en gjensidig sammenheng mellom psykiske helseplager og selvutviklings-trenden. Hvis du har det vanskelig psykisk, kan slike grep føles som å ta kontroll over eget liv. Samtidig kan et hardere grep om hverdagen gjøre den vanskeligere å håndtere.

Hun poengterer at de aller fleste har det bra, og klarer å opprettholde en balanse i hverdagen sin. Selvutvikling er ikke skadelig i seg selv, men inne i slike trender er det eksempler på dem som tar det for langt, mener hun.

– Det er fornuftig å sette seg mål og jobbe for dem. Men det kan være skadelig når det blir såpass dominerende, og det ikke er noe rom for å være fleksibel eller spontan, som er viktige menneskelige kvaliteter.

Les også: – Før forsto arbeidere at de ble utnyttet (+)

Profitterer på usikkerhet

Siri Anette Hansen er rådgiver og klinisk sosionom hos Studentsamskipnaden i Oslo (SiO). I likhet med Eriksen tror hun at slike trender kan bidra til dårligere psykisk helse.

– Det er stor fallhøyde i flere av disse prosjektene, fordi de griper inn i så mange ulike livsområder: trening, kosthold, alkohol og søvn. Hvis man ikke får det til, er det lett å bli selvkritisk, spesielt når man ser at andre får det til. Det kan forsterke problemer man allerede har rundt kropp og kosthold.

Hun mener at det ligger markedskrefter bak trendene. Det er ofte noen som ønsker å skape en følelse av at man trenger spesifikke produkter, mener hun.

– De generelle rådene om fysisk aktivitet og kosthold fra helsemyndighetene framstår nok som ganske kjedelige i forhold til råd fra forbildene deres. Men jeg tror at mange unge glemmer at influenserne de følger er salgspersoner, dette er jobben deres.

Siri Anette Hansen er rådgiver og klinisk sosionom hos Studentsamskipnaden i Oslo (SiO). (Thorstein Diesen)

Les også: Nav-forskere peker på én hovedgrunn til uføreeksplosjonen blant unge (+)

– En illusjon

Liv Strömquist er en svensk kunstner, dramatiker og podkaster. Hun har nylig skrevet boka «Orakelet taler: sju livsråd mot livsråd», som vender et kritisk, men humoristisk blikk mot selvhjelps-kulturen.

– Den typen tankesett der man hele tiden tenker over hvordan man kan optimere situasjonen gjør livet tommere og fattigere. Meningen med livet er ikke bare å forlenge livet, sier hun.

Strömquist leste en gang at forskning viser at det er sunt å kjenne at det finnes en mening med livet.

– Det blir en omvendt rekkefølge der. Det som er innholdet i livet blir et middel for å nå det individuelle, nyttemaksimerende målet. Det kan lede til en slags fiksering på det man kan måle og regne ut. Det viktige blir at jeg har gått 10.000 skritt i dag, og ikke hvor jeg gikk.

Jo mer forskning som gjøres på hva som er sunt, jo flere deler av livet inkluderes i dette tankesettet, mener hun.

– Man ser seg selv som et individ borte fra fellesskapet, det er en slags illusjon. Jeg opplever selv at jeg har det bra når mennesker jeg elsker har det bra, og at jeg har det dårlig når de har det dårlig. Man henger sammen med andre.

Liv Strömquist har nylig skrevet en kritisk bok mot selvhjelp-kulturen. (Emil Malmborg)

Les også: Familiefar sliter økonomisk – hetses: «Dette burde han ha tenkt på før han fikk barn»

– Jeg-et tvinges inn i sentrum

Strömquist ser flere grunner til at samfunnet går i denne retningen.

– Vi styres mindre og mindre av tradisjoner, så vi må hele tiden bestemme over livene våre. Det er veldig positivt at vi har større individuell frihet, men det innebærer også at jeg-et tvinges inn i sentrum. Det er et tidspress kombinert med veldig mange valgmuligheter.

Man hører aldri noen si «jeg er allerede mitt beste jeg».
— Liv Strömquist

Derfor kan rutiner og bestemte leveregler gjøre livet lettere å navigere.

– I tillegg har vi et utrolig overflod av informasjon, og vi lever i en kapitalistisk økonomi der selvforbedringstrendene er varer som selges på et marked. Det er derfor man aldri hører noen si «jeg er allerede mitt beste jeg».

Hun tror at dette tankesettet gjelder de aller fleste, og ikke bare unge.

– Denne trenden gjaldt i stor grad kvinner for noen år siden, men nå har det også blitt veldig vanlig blant menn. Det å forbedre utseendet sitt, og være et begjærlig, seksuelt objekt. Det er mulig at det sprer seg mer blant unge fordi de er mer sensitive til trender.

Les også: Foreldres skrekkhistorier fra barnehagen: Ettåringer bindes fast, én voksen med 35 barn, ansatte i tårer (+)

Glemme seg selv

Strömquist mener at vi trenger et menneskesyn som ikke ser på mennesket som noe man kan måle og regne på, men at vi heller har et holistisk syn på mennesket.

– Jeg synes det er ganske interessant når man er i situasjoner der man glemmer seg selv. Når man har en veldig interessant samtale, leser en bok eller forsvinner inn i en handling. Når man engasjerer seg i noe som ligger utenfor en selv. Jeg prøver å være takknemlig for de øyeblikkene, sier hun.

---