Innenriks

– Sabotasjen på North Stream var en vekker for alle

Et tysk/norsk ubåt-samarbeid vil gi bedre beskyttelse for norske gass- og oljeledninger på havbunnen, mener forsvarsminister Bjørn Arild Gram.

BERGEN (Dagsavisen): Mandag ble grunnsteinen lagt ned for et vedlikeholdsanlegg på Haakonsvern i Bergen som skal kunne huse tyske og norske ubåtmannskaper mens ubåtene gjennomgår vedlikehold.

– Tyskland er en viktig alliert, og dette samarbeidet legger til rette for mer felles trening og øving i våre nærområder, noe som styrker norsk sikkerhet, sier forsvarsminister Bjørn Arild Gram.

Norge skal bygge en ny generasjon ubåter sammen med Tyskland i henhold til en avtale som er inngått med tyskerne. Avtalen er en av de største forsvarsinvesteringene i Norge, opplyser regjeringen.

– En vekker

Avtalen har blitt særlig viktig for den norske forsvarsevnen etter at krigen brøt ut i Ukraina i 2022. Og ikke minst etter at gassledningen North Stream ble utsatt for sabotasje i september samme år.

– Jeg tror vi alle fikk en vekker da vi så hva som skjedde med North Stream. Norge har nesten 9.000 kilometer med olje- og gassledninger på havbunnen, og i tillegg kommer strømkablene. Det er en åpenbar sårbarhet for Norge. De siste årene har vi gjort mye for å beskytte infrastrukturen vår, og det å ha en god allianse med Tysklands marine vil hjelpe oss mye, sier Gram.

Tysklands forsvarsminister Boris Pistorius og forsvarsminister Bjørn Arild Gram legger ned grunnsteinen for det nye ubåt-anlegget på Haakonsvern.

Tysklands forsvarsminister Boris Pistorius mener samarbeidet tetter et hull i Natos forsvarsevne.

– Vi vil lettere kunne identifisere og analysere avvik både i Nordsjøen og Østersjøen. De nylige hendelser i Kattegat har vist med all mulig tydelighet at vi trenger et slikt oversyn, sier Pistorius.

Han sikter til datakablene som i midten av november ble utsatt for et brudd i Østersjøen. Det mistenkes at det kinesisk frakteskipet «Yi Peng 3» kan ha vært involvert, og skipet har ligget for anker i Kattegat mens undersøkelser pågår.

– Vi må se i øynene at Natoland er utsatt for hybride trusler, og vi må beskytte vår undersjøiske infrastruktur bedre, samtidig som vi viser utenlandske krefter at vi er årvåkne og i stand til å forsvare oss selv, fortsetter Pistorius.

Les også: Regjeringen: Slik skal vi få enda flere inn på boligmarkedet (+)

Fire til seks

Norge har bestilt fire ubåter og kan bestille ytterligere to gjennom en opsjonsavtale med Tyskland. Den første norske ubåten er under bygging og skal leveres i 2029. Tyskland har foreløpig bestilt to.

– Ubåtene er utviklet i samarbeid mellom norsk og tysk forsvarsindustri. De bygges i Tyskland og skal vedlikeholdes i Norge, sier Gram.

Partnerskapet omfatter også trening og utdanning, utvikling av ny teknologi, forskning og innovasjon. Samarbeidet styrker Norges posisjon som en sentral aktør innen maritim sikkerhet i Europa og Nato, ifølge regjeringen.

Les også: Rammes av pendlerregler: – Jeg føler meg tvunget til å slutte i jobben min

Milliardinvestering

Anlegget på Haakonsvern i Bergen vil stå ferdig i 2029. Kostnadsrammen på anlegget ligger på fire milliarder kroner. I tillegg koster hver enkelt ubåt flere milliarder kroner.

Ubåt på Haakonsvern

– I moderne tid er dette den dyreste handelen Forsvaret har gjort, etter F35-jagerflyene, sier Gram til Dagsavisen.

– Vil det bedre Norges forsvarsevne?

– Ja, absolutt. Ubåter er en strategisk ressurs. De er vanskelige å oppdage, samtidig som de har våpen, noe som gjør at de som ikke vil oss vel må ta det med i sine beregninger. Å ha den kapasiteten er utrolig viktig, så når vi nå får seks egne ubåter, og legger til de Tyskland har bestilt, så er det et betydelig antall.

Les også: Frp frykter kaffekoppavgift: – Meningsløst å gjøre hverdagen dyrere

Besparelser i samarbeid

Både Gram og den tyske forsvarsministeren understreker at samarbeidet mellom landene har kuttet kostnadene betydelig.

– Vi hadde begge behov for å utvikle mannskap og nye ubåter, og da fant vi sammen. For dette er avanserte og dyre systemer, og ingen av oss skal ha mange av dem. Men sammen blir vi ganske store, og vi kan få en mer effektiv drift og forvaltning. Dette er system som skal driftes i mange tiår fremover, og som kan være krevende for et lite land som Norge. Det å ha en sterk partner er utrolig viktig, sier Gram.

Les også: Her trener på krig i Oslo: – Vi tar soldatene inn i det ukjente (+)

Les også: Sjokkert over regjeringen: – De er fraværende (+)

Les også: Ekspert om ny Trump-effekt i Nato: – Det er min store frykt (+)

Mer fra Dagsavisen