Nasjonalt ankomstsenter i Råde i Østfold er første oppholdssted for asylsøkere som kommer til Norge. Her loses de gjennom helsesjekk, registrering og andre viktige poster, før de sendes videre til mer permanente asylmottak.
Siden oppstarten i 2015 har senteret vært gjennom en rekke tilpasninger. Det startet som en midlertidig løsning, men ses nå på som et permanent beredskapstiltak for Norge av dagens UDI-direktør Snorre Sæther.
– Det er svært viktig at vi har et slikt anlegg, særlig i et beredskapsperspektiv, sier han til Dagsavisen.
Anses som avgjørende for landets asylarbeid
Nasjonalt ankomstsenter ble opprettet som et akuttmottak i forbindelse med den økte forekomsten av asylankomster under den såkalte flyktningkrisen i 2015. Det året kom det over 30.000 asylsøkere til Norge, men deretter sank tallet til mellom 1.500 og 3.000 de neste årene fram til 2021.
Så skjedde Russlands fullskala invasjon av Ukraina, som ga Norge en ny bølge med flyktninger. I 2022 kom det over 40.000 asylsøkere, hvorav rundt 35.000 var fordrevne fra Ukraina.
Disse svingningene i antall asylsøkere har ført til at beredskapen på senteret har blitt oppjustert og nedjustert en rekke ganger.
I en rapport som samfunnsanalyseselskapet Proba utarbeidet for UDI og Politidirektoratet tidligere i år, konkluderes det med at Nasjonalt ankomstsenter har hatt en sentral rolle i å sikre at Norge har klart å ta imot så mange asylsøkere og behandle sakene deres på en riktig måte.
Les også: Nav-forskere peker på én hovedgrunn til uføreeksplosjonen blant unge (+)
Det er et viktig mål for utlendingsmyndighetene å ha en beredskap og fleksibel kapasitet, slik at de kan håndtere store svingninger i asylsøker- og flyktningtilstrømmingen. Nasjonalt ankomstsenter anses som avgjørende i det arbeidet.
– Jeg tror vi alltid kommer til å leve i en situasjon med et usikkert beredskapsbehov. Da trenger vi et sted som dette, sier Sæther.
I 2021 ble Nasjonalt ankomstsenter ombygd til et mer permanent senter. Dagens leieavtale varer fram til 2034, men i avtalen er det hele sju opsjoner på fem års utvidelser, ifølge UDI. Altså kan leieavtalen i teorien vare helt fram til 2069. I tillegg har UDI en opsjon på å kjøpe opp byggmassen.
Les også: Det finnes ingen kur for Isabella (6)
Viktig arbeidsplass
Senteret har en oppgitt maks kapasitet på 850 asylsøkere, men de har muligheter til å utvide når trykket blir uvanlig høyt. Det ble blant annet gjort i forbindelse med den store økningen flyktninger fra Ukraina som Norge mottok i 2022.
Senest i mars åpnet et nytt ankomsttelt, som er det første stedet asylantene kommer til. Her må de gjennom en sikkerhetssjekk, omtrent som på en flyplass, før de blir værende i påvente av neste steg. Det kan ta alt fra et par timer til en hel natt. Derfor er det 64 sengeplasser i teltet.
Folk fra 18 ulike nasjoner jobber i denne ventesonen, mange av dem tidligere flyktninger selv.
Ankomstsenteret i Råde er en av regionens største arbeidsplasser. Ifølge UDI har 805 personer adgang til senteret, inkludert frivillige. Et sted mellom 200 til 300 ansatte er til stede på dagtid.
Samarbeid og koordinering blir ofte dratt fram som nøkkelord for prosessen med å ta imot flyktninger og andre asylsøkere, særlig når det kommer til effektivisering og ventetid. Ifølge UDI er det 14 ulike arbeidsgivere på Nasjonalt ankomstsenter, deriblant politiet, Sykehuset Østfold, kommunen og Røde Kors. 10 av arbeidsgiverne er på kontrakt med UDI.
Blant dem er Link, som driver mottaksdelen av ankomstsenteret. Driftsoperatøren ble i 2021 saksøkt fordi mange ansatte fra den tidligere driveren, Hero, mistet jobben da Link tok over. Da dommen falt året etter, ble det slått fast at det hadde skjedd en virksomhetsovertakelse. Det innebar at 18 tidligere ansatte ble tilkjent til sammen over tre millioner kroner, skrev blant annet Fagbladet.
Les også: FN slår alarm: Klimatrusselen øker for verdens flyktninger
Les også: Strikkeglede på flyktningmottaket: Her forsvinner garnet på et blunk
