– Basert på etterspørselen fra i fjor, merker vi dobbelt så mye etterspørsel av tilbudet vårt. Det er jo egentlig paradoksalt nå i dyrtid, forteller Kari Madeleine Isaksen Gihle, som er daglig leder i Ungdomsakademiet (UNAK).
Ungdomsakademiet tilbyr privatundervisning til barn og unge, og har elever helt fra tredje klasse.
Gihle tror at årsaken til den høye etterspørselen er at Norge følger den internasjonale trenden hvor privatundervisning blir stadig mer normalt.
– Foreldre ønsker å gi barna sine de beste forutsetningene for voksenlivet og tar ikke kontakt tilfeldig. De har ofte prøvd selv, men sliter med å balansere rollen som foreldre, lærer, sjåfør, kokk og trener. Mange er bekymret for barnas fremtid, spesielt med tanke på tøff konkurranse om studieplasser og utfordringer i samarbeid med skolen, sier hun.
– Men hvorfor trenger vi et slikt tilbud, er ikke det offentlige tilbudet godt nok?
– Det er jo en grunn til at vi får flere kunder. Med cirka 30 elever per klasse, forventer vi for mye av en lærer. Vi har tidligere tatt til ordet for færre elever per klasse, og det ønsker vi fortsatt.
Et av de fagene som flere ønsker hjelp til å forstå er matte.
– Hvis du først har fått kunnskapshuller i matten på åttende eller niende klasse, så er det veldig vanskelig å få det til i tiende klasse. Det er demotiverende og bidrar til lite mestring hos barna. I klasserom med opp til 30 elever per lærer, vil elevene med kunnskapshull fort falle fra og de har ingen forutsetning for å fylle disse kunnskapshullene selv, sier hun.
Les Kunnskapsdepartementets og UDIRs kommentarer lengre ned i saken
Les også: Raser mot fagskolekutt: Vil ramme norsk arbeidsliv (+)
Målet er å få vitnemål
Gihle forteller at flere elever som kommer til dem har strøket i fagene sine. Målet deres er å få et vitnemål. Noen av dem som også søker seg til privatundervisning, ønsker rett og slett å forbedre karakterer for å komme inn på den skolen de ønsker.
– Hvis «Jenny» allerede har gode karakterer, men trenger litt push for å få toppkarakterer til å komme på den skolen hun ønsker, så blir det jo spørsmål om hva det offentlige skal tilby. Men de som stryker faller ofte mellom to stoler. For det er jo helt klart det offentliges ansvar å hjelper dem med å få et vitnemål. Det er jo det vi betaler skatt for, at vi skal ha en skole med like muligheter for alle, sier hun.
– Store lokale forskjeller
– En annen ting er at det utdannes for få lærere, og at vi har et rekrutteringsproblem. Læreryrket har dessverre ikke den samme statusen som det hadde før, mange av studentene velger seg jo heller bort fra lærerne.
I 2022 kom det en regelendring. I dag er det slik at de som vil bli lærer trenger ikke lenger å ha fire i matte. I stedet må de ha minst 40 skolepoeng og karakteren tre i matte og norsk. Målet er å rekruttere flere til lærerstudiet.
Ifølge Gihle er det ofte store lokale forskjeller på bemanningen på skoler. Når uforutsette bemanningssituasjoner oppstår, kan skolene ende opp med å slite med rekruttering.
– Slik skoletilbudet har utviklet seg i Norge, er det tilfeldig hva slags oppfølging elevene kan forvente av det offentlige. Vårt mål er jo at elevene skal ha mest mulig utbytte av den offentlige skolen, sier hun og fortsetter:
– Noen skoler har jo til og med et eget tilbud med en til en undervisning, slik som leksehjelp. Mens på andre skoler så har de ikke sjanse til å få det til. Og disse skolene kan jo ligge kun fem km unna hverandre. Så det er litt tilfeldig hva slags oppfølging elevene kan forvente av det offentlige.
Ifølge henne er det ofte lurt å dekke de kunnskapshullene tidlig, ikke minst for motivasjonen sin skyld.
– Jo tidligere barna føler mestring i skolearbeidet sitt, desto bedre forutsetninger har de for å lykkes. Men vi oppfordrer foreldrene til å ta denne rollen de første årene på skolen, sier hun.
Les også: Metoden som forbløffer: Denne fastlegen får folk til å gå på jobb
15 prosent økning
Bjørn Kristian Haugerud er daglig leder i MentorNorge som også tilbyr privatundervisning. Han forteller også slik som kollega Gihle at privatundervisning gir både motivasjon, mestringsfølelse, og faglige resultater.
– Vi har opplevd omtrent en dobling i etterspørsel i tiden etter pandemien. Første halvår i år har vi opprettet 15 prosent flere nye kundeforhold enn i fjor, og vi forventer en tilsvarende eller større økning i årene som kommer. Mer og mer av undervisningen foregår på nett, noe som gjør at vi i enda større grad kan levere et godt tilbud til kundene våre, uansett hvor i landet de bor, forteller han.
Han forteller videre at alle trenger hjelp innimellom, enten det er konkrete utfordringer med et spesifikt fag, en vanskelig leksehverdag, manglende motivasjon til skolearbeidet eller om familien/foreldrene opplever situasjonen rundt skolearbeidet som krevende – enten det er på grunn av tidsklemma, eller om man selv mangler noe av det faglige grunnlaget for å hjelpe barna med skolearbeidet.
– Hver eneste elev har sin egen historie, og sine egne behov, og gjennom tilpasset, målrettet privatundervisning, er vi i MentorNorge med å gjøre en stor forskjell for mange, sier han.
Men han er tydelig på at MentorNorge er et supplement til skolegangen, ikke et alternativ. Derfor tar han ikke stilling til om hvordan den offentlige skolen gjør jobben sin.
– Mange av foreldrene som kontakter oss er fornøyd med tilbudet på skolen, men at barna opplever noen utfordringer og godt kan trenge ekstra hjelp eller målrettet oppfølging i en periode, sier han.
Les også: Lahlum: – Donald Trump er hevngjerrig. Kamala Harris er litt vinglete (+)
UDIR: – Det er skoleeiers ansvar å sørge for dette
Dagsavisen har spurt Utdanningsdirektoratet (UDIR) om økende etterspørsel etter privatundervisning er et tegn på at flere ikke er fornøyd med det offentlige tilbudet.
UDIR er Kunnskapsdepartementets utøvende organ for barnehage, skole og fagopplæring og skal sette opplæringspolitikken ut i praksis,
Direktoratet sier at det er ikke naturlig for de å spekulere i dette. Og slik svarer avdelingsdirektør Cathrine Børnes:
– Hvis man opplever at eleven sliter med å mestre fagene, så er det derfor viktig at man sier fra om dette og at det er god dialog mellom elever, foreldre og skolen. Skolen har gode muligheter for å tilpasse undervisningen. Det er skoleeiers ansvar å sørge for dette, det vil si kommunen for grunnskolene og fylkeskommunen for videregående skole.
Hun påpeker at skolen har plikt til å gi alle elever et opplæringstilbud som er godt nok tilpasset. Alle elever skal ha et tilfredsstillende utbytte av opplæringen uavhengig av forutsetninger, og alle skal få utnyttet og utviklet evnene sine. Lærerne skal følge med på utviklingen til elevene og dessuten melde fra til rektor dersom hen er tvil om en elev har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Dersom det er behov for det, skal skolen sette i verk egnende tiltak.
---
Kompetanse og karriere
Udir har nylig fått i oppdrag fra departementet å utvikle et helhetlig system for kompetanse- og karriereutvikling for ansatte i barnehage og skole. Systemet skal bidra til at alle lærere, ledere og andre ansatte skal ha gode muligheter for kompetanseutvikling gjennom arbeidslivet. Systemet skal også bidra til å gjøre læreryrket mer attraktivt, slik at flere blir i yrket og rekrutteringen øker til lærerutdanninger og læreryrket.
---
Dagsavisen har også spurt Synnøve Mjeldheim Skaar (Ap), statssekretær ved Kunnskapsdepartementet, om økende etterspørsel etter privatundervisning er et tegn på at flere ikke er fornøyd med det offentlige tilbudet.
– Alle elever i skolen skal få tilpasset opplæring, og de som trenger det skal få individuell tilrettelegging. Hvis foreldre opplever at barnet deres ikke får undervisningen og oppfølgingen det er krav på, faglig eller sosialt, bør man ta kontakt med skolen. Så kan det alltid være foreldre som ønsker at barna deres skal ha mer undervisning, og som ønsker å bruke ressurser på tjenester i tillegg til ordinær undervisning. Slike valg står foreldre fritt til å gjøre for barna sine, sier hun.
Les også: Skolefraværforsker om generasjon «bomullsbarn»: – For enkelt (+)
Les også: Nav-forskere peker på én hovedgrunn til uføreeksplosjonen blant unge (+)
Les også: Hedvig Montgomery: – Det lager problemer når foreldre snoker på barna sine (+)
