– Frp har politikere med ryggrad, forsikrer Marius Arion Nilsen i Frp, som blankt avviser påstander om at dagens politikere fra de store partiene, ikke har det i saker som angår natur og klima.
Lars Haltbrekken i SV er uenig.
– Det mangler skikkelige miljøpolitikere i Ap, Sp og Høyre. Frp har jeg for lengst gitt opp, sier Haltbrekken til Dagsavisen.
– Tidligere hadde flere av disse partiene tøffe miljøpolitikere. Som Aps tidligere miljøvernminister Thorbjørn Berntsen. Han sloss gjennom den siste nasjonalparkplanen i Stortinget i 1993.
– I Sp hadde vi Ragnhild Queseth Haarstad, som var en av dem som sto i spissen i kampen mot forurensende gasskraftverk i Norge.
Les også: Foreldres skrekkhistorier fra barnehagen: Ettåringer bindes fast, én voksen med 35 barn, ansatte i tårer (+)
– Tør ikke foreslå
Som Dagsavisen nylig skrev, mener Arne Nævra, tidligere stortingspolitiker for SV, at det er «ingen politikere med solid ryggrad» i de store partiene, når det gjelder natur- og klimapolitikken.
I dag er det som kjent Ap og Sp som sitter i regjering, mens Høyre og Frp var de sentrale regjeringspartiene i forrige stortingsperiode.
– De tør ikke foreslå upopulære tiltak som er tvingende nødvendige for framtida, av frykt for færre stemmer ved neste valg, hevder Nævra også.
Dagsavisen har derfor kontaktet medlemmene i Stortingets energi- og miljøkomité og stilt dem følgende spørsmål:
- Mangler du politisk ryggrad når det kommer til saker som gjelder natur og klima?
- Tør du ikke foreslå upopulære tiltak når det gjelder natur og klima av frykt for færre stemmer ved neste stortingsvalg?
Les også: Det sto mellom ufør eller gründer. Shakila valgte det siste (+)
– Ideologi og frykt
Marius Arion Nilsen, som er inne i sin første stortingsperiode for Frp, svarer slik på de to spørsmålene, i en e-post til Dagsavisen:
– Frp har politikere med ryggrad, som står for ansvarlig og langsiktig politikk. Det er derfor vi ikke hopper på ethvert klima- og miljøforslag som dukker opp. De er som oftest lite gjennomtenkte, ikke sjelden har de motsatt effekt av intensjonen, og vender folket vekk fra fornuftige og skalerbare tiltak.
– Det Norge og verden trenger er folk som forstår skalaforholdene i verden, verdens fysiske realiteter, og som agerer basert på det, ikke på ideologi og frykt, fortsetter Nilsen.
Les også: Nav-forskere peker på én hovedgrunn til uføreeksplosjonen blant unge (+)
– Egen urimelighet
Dagsavisen har også fått svar fra Nilsens partifelle Terje Halleland, som er inne i sin andre stortingsperiode for Frp.
– At politikere som ikke er enige med Nævra sin politikk er uten ryggrad, faller nok på sin egen urimelighet, sier Halleland.
– Nævra og SV løser kompliserte spørsmål med enkle svar. Vi kan ikke løse et problem med å få ti nye problemer.
Skal vi prioritere klima uten å vurdere konsekvenser, vil det bære galt av sted. Ingen er tjent med arbeidsledighet og sosial uro, derfor må vi ta avgjørelser som også tar hensyn til konsekvensene, fortsetter Halleland.
– På natur er det selvfølgelig akkurat samme utfordring. Natur blir prioritert mye bedre i dag enn tidligere, men nasjonale forbud og pålegg vil ikke være en god løsning.
Halleland sikter her til at Arne Nævra mener det etter hvert vil bli «tvingende nødvendig» med blant annet kvoter for private feriereiser med fly og for energiforbruk i hjem og hytter.
Les også: Kristian Blystad – I en særstilling innen norsk skulptur (+)
– Stå i tøffe debatter
– Nævras definisjon av politisk ryggrad, bærer stort preg av at han er SV-politiker, sier Mathilde Tybring-Gjedde, som er inne i sin andre stortingsperiode for Høyre.
– Jeg mener for eksempel at det er politisk ryggrad å stå i tøffe debatter i Kommune-Norge om at det må bygges ut mye mer fornybar kraft, mens det er noe verken SV, Rødt eller MDG er særlig villig til. Uten mer fornybar kraft er det helt umulig å kutte utslipp samtidig som man sikrer arbeidsplasser, industri og europeisk sikkerhet, fortsetter hun.
Politisk handlekraft er det heller ikke mangel på, ifølge Tybring-Gjedde.
– Jeg mener det er politisk handlekraft å kompensere for økt CO2-avgift ved å prioritere å redusere andre skatter og avgifter for folk og næringslivet, mens venstresiden går inn for et høyt skattenivå som hindrer omstilling. Og jeg mener det er effektiv klimapolitikk å koble Norge tett opp til klimaregelverket og energiomstillingen i Europa, selv om heller ikke dette er lette debatter å stå i.
Les også: Drosjekunder må betale bompengetillegg uten av taxien passerer bomringen
– Vår politikk fungerer
Aps Mani Hussaini, som er inne i sin første stortingsperiode, opplyser at han også svarer på vegne av Ingvild Kjerkol, som i likhet med ham har plass i Stortingets energi- og miljøkomité for Ap.
– Mangler du politisk ryggrad når det kommer til saker som gjelder natur og klima?
– Nei, det er en ambisjon for Arbeiderpartiet at natur og klima skal være rammen rundt all politikk vi vedtar, og at vi skal få ned utslippene og ta vare på naturen, svarer Hussaini.
– Derfor var noe av det første vi gjorde i regjering i 2021, å lage et klimabudsjett og klimaregnskap for hele statsbudsjettet. Nylig la vi også fram en handlingsplan for å bedre ta vare på naturen. Der foreslår vi å lage et naturregnskap, som skal hjelpe til med å kartlegge hva vi har av naturverdier i Norge. Hvis man vet hva man har av naturverdier, blir det enklere å ta vare på naturen.
– Tør du ikke foreslå upopulære tiltak når det gjelder natur og klima av frykt for færre stemmer ved neste stortingsvalg?
– Nei, vi foreslår realistisk og rettferdig politikk som får ned utslippene og tar vare på naturen. Fra 2022 til 2023 kuttet vi Norges klimagassutslipp med 4,7 prosent, det er like mye som Norge kuttet fra 1990-2022. Det viser at vår politikk fungerer.
Les også: Lars West Johnsen: Hva hvis SV var sterkere? (+)
– I riktig retning
Aps Stein Erik Lauvås, med plass på Stortinget siden 2013 for Østfold, svarer kort og godt «nei» på både spørsmålet om han mangler politisk ryggrad og om han er mer opptatt av å gjenvalgt enn å fremme upopulære tiltak vedrørende natur og klima.
– Jeg mener vi tar mange skritt i riktig retning med verning av skog, arbeidet med naturavtalen, utslippskutt i transport og i bygg og anleggssektoren for å nevne noe, sier Lauvås også.
Les også: 4.000 uføre har kommet i jobb ved hjelp av «ukjent» Nav-grep. Det vil Brenna ha mer av (+)
– Upopulære tiltak
Lars Haltbrekken, som er inne i sin andre stortingsperiode for SV, er derimot helt enig med Arne Nævra.
– Men det nytter ikke å lengte tilbake til tidligere tider, sier Haltbrekken, med henvisning til dem som han omtaler som tidligere tiders «tøffe miljøpolitikere»
– Derfor må vi slåss nå for å få gjennomslag som virkelig betyr noe. Redusert energibruk, total omlegging, bort fra fossil energi og redusert ressursforbruk må være helt sentralt, understreker Haltbrekken.
– Vi har foreslått en rekke både populære og upopulære tiltak, sier Haltbrekken også.
Men…
– Jeg er ikke sikker på at private kvoter (som Arne Nævra altså foreslår, journ. anmrk.) er veien å gå. La oss heller innføre påbud og forbud som fungerer, som å forby nye hyttefelt og nedbygging av verdifull natur.
Les også: Skolefraværforsker om generasjon «bomullsbarn»: – For enkelt (+)
– Opp til velgerne
Dagsavisen har også fått svar fra Sofie Marhaug i Rødt, som ikke er blant partiene som rammes av kritikken til Arne Nævra.
– Miljøpartiene på Stortinget stemmer stort sett riktig i klima- og naturspørsmål. Det er SV, Rødt, MDG og Venstre når de er i opposisjon, uttalte Nævra til Dagsavisen.
Likevel er Marhaug mer ydmyk når hun svarer.
– Mangler du politisk ryggrad når det kommer til saker som gjelder natur og klima?
– Jeg håper ikke det. Det er selvsagt opp til velgerne å vurdere innsatsen min. Men jeg brenner for både natur og klima, svarer Marhaug, som er inne i sin første stortingsperiode for Rødt.
– Tør du ikke foreslå upopulære tiltak når det gjelder natur og klima av frykt for færre stemmer ved neste stortingsvalg?
– For det første så er natursaker egentlig veldig populære. Folk er imot vindkraft og dumping av gruveavfall i fjordene, for å ta to eksempler. Vanlige folk bryr seg om naturen. Så her mener jeg det ofte er Stortinget som er utakt med folket, og som gir etter for pengeinteresser, svarer Marhaug.
– Med klima er det verre, fortsetter Rødt-politikeren.
– Det tror jeg også handler om at folk er lei av det som aller mest kan minne om klimabullshit, som (batteriselskapet) Freyr eller elektrifisering av sokkelen.
– Ikke evig vekst
– Jeg tror det er viktig å peke på klimatiltak som virker, og da kan vi ikke legge opp til evig vekst, fortsetter Marhaug.
– Det kan være upopulært, men legger vi til grunn at kuttene må fordeles rettferdig, og klarer å finne gode mekanismer for dette, tror jeg det kan fungere bedre.
– Hva tenker du om Arne Nævras forslag om kvoter for blant annet feriereiser med fly?
– Når det kommer til de aller mest forurensende og naturskadelige menneskelige aktivitetene, så er forbud eller begrensninger av denne typen nødvendig, svarer Marhaug.
– Noen ganger bør også vernet være så strengt at den menneskelige aktiviteten begrenses. Det gjør vi allerede med villaksen når det er krise. Villreinen burde også beskyttes sterkere. Det finnes helt sikkert mange andre eksempler, men jeg nevner disse to, der menneskelig aktivitet – enten det er oppdrettsanlegg eller ferdsel, faktisk truer livsgrunnlaget til en hel art.
Les også: Lahlum: – Donald Trump er hevngjerrig. Kamala Harris er litt vinglete (+)
– De viktigste sakene
Ola Elvestuen har hatt plass på Stortinget siden 2013 for Venstre, og var også klima- og miljøminister i Solbergregjeringen i en periode.
– Mangler du politisk ryggrad når det kommer til saker som gjelder natur og klima?
– Nei, å få ned klimagassutslippene og ta vare på natur er og har alltid vært de viktigste sakene for meg og Venstre, svarer Elvestuen.
– Tør du ikke foreslå upopulære tiltak når det gjelder natur og klima av frykt for færre stemmer ved neste stortingsvalg?
– Venstre foreslår så sterke tiltak som er nødvendig for å kutte klimagassutslipp i tråd med klimaavtalen vi har med EU, svarer Elvestuen.
Les også: Metoden som forbløffer: Denne fastlegen får folk til å gå på jobb
– Samtidig skal vi oppfylle Naturavtalen fra Montreal med 30 prosent vern på land og til havs, kutt i naturødeleggende subsidier og en stor nasjonal satsing på restaurering av natur. Det krever tiltak mange er både for og mot. Det avgjørende er at de fører til sterke nok resultater.
– Hva tenker du om Nævras forslag om kvoter?
– Det er mer effektivt å føre en politikk som gjør at det lønner seg å ta miljøvennlige valg og at det skal koste å forurense, svarer Elvestuen.
Les også: Har levd med kreft i åtte år: – Sjekk doskåla når du er på toalettet
– Vil kjempe imot
Også Marius Arion Nilsen i Frp sier nei Nævras forslag om ulike kvoter for slikt som feriereiser med fly.
– Dette viser at han ikke helt forstår verdens skalaforhold, sier Nilsen.
– Verden øker med en befolkning tilsvarende Norges i løpet av 3,5 uker. Små, ineffektive tiltak som Nævra kommer med, betyr lite. Storskala tiltak som å bytte ut kull med gass, som kamp mot marin forsøpling, som påskoging og lignende, vil bety noe, og er noe FRP kjemper for.
– Inngripende forslag som går motsatt vei, med kostbar symbolpolitikk, forbud og påbud, nedlegging av norsk olje og gass og mer, vil vi kjempe imot hver en dag, sier Nilsen også.
Sp har tre medlemmer i Stortinget energi- og miljøkomité. Dagsavisen har ikke fått en tilbakemelding fra noen av dem.
Les også: Kjemper for mat til barna, en barriere å be om hjelp
