Innenriks

– Knapt nok til de lovpålagte oppgavene

Norske kommuner får 6,8 milliarder kroner mer å rutte med i 2025. Men det er knapt nok til å finansiere de lovpålagte oppgavene kommunene, mener fagforeningstopp.

VADSØ/OSLO (Dagsavisen): Tre av fire kommuner i Norge går med underskudd. Vadsø i Finnmark havnet nylig på Robek-lista og sliter som mange andre med elendig økonomi.

– Kommuneøkonomien i Vadsø er dårlig. Det er klart siden vi er på Robek-lista, men vi er jo i fryktelig godt selskap med veldig mange, sier ordfører i Vadsø, Wenche Pedersen (Ap) til Dagsavisen.

Kommunen har investert i både i nytt sykehjem og kulturhus.

– Det er klart at renta tar oss i likhet med veldig mange andre. Veldig mange vil si at det er kloke, fornuftige ting vi har gjort. Men det svir vi for når renta er høy. I tillegg har vi hatt veldig høye pensjonsutgifter i 2023. Innenfor helse har vi et overforbruk på vikarer, vi må sørge for at vi har folk til å ta seg av de som vi må ta oss av. Og så er det ressurskrevende brukere og barnevern som også stikker av mye. Det er på området hvor det er en del rettigheter som gjør at det er vanskelig for oss å gjøre noe med det, sier Pedersen.

Erkjenner krevende tid

Tidligere mandag sa kommunal- og distriktsminister Erling Sande (Sp) at han tar den krevende økonomiske situasjonen for mange av landets kommuner på alvor. For inneværende år lovet han å komme med tiltak i nysaldert budsjett senere i høst. For neste år sier han regjeringen tar grep i statsbudsjettet som er lagt fram mandag.

– Jeg håper jo at kommunene ser at staten stiller opp i det som er krevende tider og at vi også klarer å løfte dem som trenger det mest, sa Sande til NTB.

I forslaget til statsbudsjett vil regjeringen øke overføringene til kommunesektoren med 6,8 milliarder kroner. Dette er ifølge Sande en prosentvekst til kommunesektoren i forhold til saldert budsjett 2024 på 6,3 prosent.

De 6,8 milliardene vil være frie midler som etter merkostnader til demografi og pensjon vil gi et handlingsrom på 3,6 milliarder. Dette er over 1 milliard mer enn hva som ble lagt til i grunn i kommuneproposisjonen før sommeren.

− Kommunene har fått økte kostnader og renter, samtidig som de opplever skattesvikt. Da må vi stille opp i fellesskap for å sikre velferdstilbudet rundt om i kommunene, sa Sande.

Les også: – Vanskelig å forstå hvordan Israel skal leve videre i Midtøsten (+)

Springer seg syke

Leder i arbeidstakerorganisasjonen Delta, Trond Ellefsen ser at hans medlemmer løper, arbeider mer og er sykere enn før.

– 6,8 milliarder er mye penger, men det er fremdeles ikke godt nok. Tre av fire kommuner i Norge går med underskudd. Det blir tøffere hverdager for våre medlemmer. De må springe fortere, springe smartere, sykefraværet øker og det blir en ond sirkel. Man blir syk av at andre blir syke og man må springe fortere og jobbe mer. De hadde fortjent enda mer penger, sier Ellefsen.

Trond Ellefsen, nestleiar i Delta og forhandlingsleiar for Deltas medlemmer i staten, hos Riksmeklaren onsdag. Foto: Geir Olsen / NTB / NPK

Hvor mye kommunene trenger av penger er vanskelig å anslå, men dette blir bare nok til de pålagte tjenestene. Kommunen har ingenting til å drive med forebyggende arbeid, mener Ellefsen.

– Dette får du igjen etter fem, seks år. Du får det rett i fleisen hvis du ikke driver forebyggende arbeid, sier Ellefsen.

Les også: Statsbudsjettet: – Regjeringen har oversolgt løftene sine

Mette Nord: – En situasjon vi ikke kan ha

Leder i Fagforbundet, Mette Nord er bekymret for kommuneøkonomien og at velferdstjenester blir dårligere i kommunene.

– Vi ser at det er en økning i budsjettet, men det er også mange oppgaver som er pålagt kommunene. Det er viktig at disse blir fullfinansiert så man ikke opplever kutt i velferdstjenestene man har satset på. Vi har tillitsvalgte som er med i prosesser der det er kutt i både skoler, barnehager, helse og omsorg. Det betyr at tjenester som vi forventer skal være der når vi trenger dem, kan bli dårligere. Dette er en situasjon vi ikke kan ha, sier hun.

Leder Mette Nord i Fagforbundet mener lønnsoppgjøret i industrien danner et godt grunnlag for lønnsforhandlingene i offentlig sektor. Foto: Terje Pedersen / NTB

– Det vil være forhandlinger fremover for å se hvordan man kan styrke budsjettene ytterligere. Det vi vet er at det kommer økte pensjonskostnader knyttet til AFP. Dette har regjeringen sagt at de vil finansiere, sier Nord.

Departementet har sendt et rundskriv om de ventede økte AFP-utgiftene til landets kommuner med beskjed om at kostnadene inntil videre ikke skal legges inn under kommunenes pensjonskostnader for 2025.

Les også: Eksperter: Statsbudsjettet kunne ha vært strammere

Mangler 10 milliarder

Styreleder i KS Gunn Marit Helgesen sier at kommunesektoren allerede mangler rundt 10 milliarder kroner i år, så neste års budsjettforslag er ikke tilstrekkelig.

– Kommuner og fylkeskommuner klarer rett og slett ikke å finansiere tjenestene de har ansvaret for. Det er dramatisk for innbyggerne, Det handler om barnehager, skoler, eldreomsorg, kollektivtransport og mange andre tjenester som er viktig i folks hverdag, sier Helgesen i en pressemelding.

Gunn Marit Helgesen, styreleder KS, ber regjeringen øke tilskudd for å dekke kommunenes utgifter med å ta imot ukrainske flyktninger. Foto: Heiko Junge / NTB

Økonomien i kommuner og fylkeskommuner har forverret seg på grunn av høyere prisvekst, høyere renter og bosetting av flyktninger, hevder organisasjonen. KS mener at regjeringen ikke forstår alvoret i den økonomiske krisen.

Les også: – Jeg er bekymret for at Norge er blitt Europas gjerrigknark

Løser ikke alle problemene

Vadsø kommune kommer ikke ut av alle problemene sine etter dette statsbudsjettet. Kommunen kom godt ut av forslaget om nytt inntektssystem for kommunene, og med millioner gjennom statsbudsjettet kommer de et stykke på vei.

– Det er selvfølgelig bra og viser jo at man forstår situasjonen. Men det som gjør at jeg faktisk tror på at her kan det bli en hjelp, det er jo at nå har regjeringen også sagt at de skal gå inn i en diskusjon med KS i høst, så raskt som mulig for å diskutere den helt spesielle situasjonen som vi er i 2024, sier ordfører Wenche Pedersen.

– Men da snakker vi jo om tilleggsbevilgninger som skal gjelde også for 2024. Hvis vi ser det som en helhet, er det bra, men Vadsø kommer ikke ut av alle sine problemer med det her, fortsetter hun.

Les også: Slik vil stadig flere nordmenn møte døden. Men det er ett problem (+)

Les også: – I fjor var regjeringens forslag tidenes verste. Nå er det verre (+)

Mer fra Dagsavisen