Jorder med «svarte» belgvekster har blitt et mer og mer vanlig syn tidlig på høsten. På familiegården i Indre Østfold har det blitt dyrket åkerbønne i fem år – åkerbønner erstatter soya i kraftfôret.
– Åkerbønne er en plante som greier seg mye på «egen hånd», ved at den binder nitrogen fra lufta og vi slipper å gjødsle, smiler Ole Sofus Haakaas. Som femte generasjon hos eggprodusenten i Trøgstad i Østfold ser han mange fordeler med den ettårige belgveksten.
Selvforsyning
Økt produksjon og forbruk av norsk korn er en viktig del av regjeringens strategi for økt selvforsyning.
– Åkerbønner har veldig god forgrødeffekt, det vil si virkningen veksten har på avlingen det påfølgende året. Det er ansett som attraktivt å dyrke andre kornslag etterpå. Dette fordi belgveksten legger igjen noe nitrogen i jorda, og på grunn av den tjukke pålerota som borer seg ned og skaper god jordstruktur, forklarer Haakaas.
Med Norges Bondelags krav om å øke selvforsyningsgraden til 50 prosent, er både økt bruk av norsk korn og ingredienser i kraftfôret viktige tiltak, mener professor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).
– Krever god planlegging
Dyrking av åkerbønner har økt de siste årene her i landet. Pristillegg for å produsere proteinrike vekster har vært et godt stimuli.
– Økt produksjon av proteinvekster som åkerbønner er svært viktig for å øke norskandelen i kraftfôret til dyra. Dette bidrar dermed også til økt selvforsyningsgrad i Norge. Protein fra erter og åkerbønner kan helt eller delvis erstatte protein fra soya i kraftfôret. Få opp produksjonen er derfor helt sentralt og svært viktig for å øke selvforsyningsgraden av protein, sier forretningsområdesjef Kjetil Randem i Felleskjøpet Agri til Dagsavisen.
Åkerbønne brukes til mat i andre land, også i Europa og i Norden – som i Finland og Sverige.
— NMBU-professor, Anne Kjersti Uhlen.
På familiegården til Haakaas varierer arealet for dyrking av åkerbønner. De siste årene mellom hundre og to hundre mål.
– På grunn av sykdommer må man vente rundt seks år, litt avhengig av hva som skal dyrkes, før man kan ha åkerbønner igjen på samme jorde. Dette krever god planlegging og vekstskifte med andre kornsorter, forklarer Ole Sofus Haakaas og fortsetter:
– Det er ganske god økonomi i åkerbønner, spesielt med de siste årenes gjødselpriser. Men avlingen må slå til, som med alt annet. Utfordringen spesielt med de sene sortene er at treskingen kan bli veldig sen i sesongen, med krevende innhøstingsforhold.
Til innhøstingen bruker Haakaas en ordinær skurtresker, forteller han.
– Vi justerer treskeren etter hva vi skal treske. Bønnene våre kommer nok til å tas ved neste mulighet nå, de begynner å bli klare. Belgene og bønnene kan ikke være grønne, men blir de overmodne kan de sprekke og trille ut før de når inn i treskeren. En balansegang, avslutter Ole Sofus Haakaas i Trøgstad.
Les også: Anmeldelse: «So Long, Marianne»: Et langt og lyrisk kjærlighetsdrama (+)
Trenger ikke gjødsling
Produksjon av åkerbønner er ingen ny belgvekst i Norsk landbruk.
– Dyrking av åkerbønner ble omtrent helt borte etter 1950-tallet. Men fra 2016 har vi hatt en god økning i arealene. Åkerbønne har høyt protein, den har biologisk nitrogenfiksering gjennom symbiose med rhizobium bakterier, og den har mange fordeler som vekselvekst i et ensidig kornomløp – som vi har mye av på Sør-Østlandet, sier professor i plantevitenskap ved NMBU – Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Anne Kjersti Uhlen.
– Åkerbønner gjødsles normalt ikke med mineralgjødsel. Høye priser på gjødsel de senere årene, samt økt fokus på å være mer selvforsynt med planteproteiner, er nok viktige grunner til at åkerbønne øker, legger hun til.
---
Åkerbønner
Med proteininnhold på om lag 30 prosent er åkerbønner en råvare som er etterspurt av kraftfôrindustrien. De har også en meget god forgrødeeffekt for korn og er selvforsynt med nitrogen ved hjelp av rhizobium-bakterier.
Sortene som dyrkes i Norge kan i all hovedsak deles i to grupper. Tidlige sorter er foredlet i Finland. De har litt spinklere vekstsett, er mer utsatt for tørke, har noe lavere avlingspotensial, men kortere veksttid. De sene sortene er i all hovedsak fremforedlet i Tyskland og har en veksttid på opp mot 140 dager. Åkerbønner har en dyp pålerot, men lite finrøtter og kan være utsatt for tørke. Åkerbønner gir en flott jordstruktur og er en ypperlig forgrøde for hvete.
Åkerbønner har høyt proteininnhold og gode dyrkingsegenskaper, men blir sent høstemoden i Norge. Og selv om det har vært fokus på produksjon til mat, blir det meste av det som produseres brukt til kraftfôr.
Kilder: Felleskjøpet og NMBU
---
Kjetil Randem i Felleskjøpet bekrefter utviklingen.
– Det er vanskelig å gi et eksakt tall på åkerbønneprodusenter, ettersom det varierer hva bøndene dyrker fra år til år. Men tall fra vår avdeling for markedsregulering viser at tilgangen på åkerbønner og oljefrø doblet seg fra 2021/2022-sesongen til 2022/2023-sesongen. Fjorårets avling ble sterkt preget av dårlig vær. Denne sesongen viser prognosene en avling på 15.400 tonn åkerbønner og oljefrø, sier Randem.
For meg er det viktig å unngå å hogge ned mer regnskog.
— Professor i plantevitenskap ved NMBU, Anne Kjersti Uhlen, om importen av soya fra land hvor tropisk skog blir ødelagt.
Økt produksjon av proteinvekster vil som nevnt være et viktig bidrag for å øke norsk andel i fôret til dyra, fortsetter Randem i Felleskjøpet.
– Proteinvekster er også veldig bra for vekstskifte i kornproduksjonen. Det handler om bedre jordhelse, bekjempelse av ugras, bedre jordstruktur og økte avlinger. Erter og åkerbønner trenger ikke nitrogen fra gjødsel, fordi plantene henter dette selv fra lufta gjennom bakterier som lever i knoller på røttene. Det mest vanlige blant norske bønder er å ikke gjødsle disse i det hele tatt. Med lavere kostnader og stimulering gjennom priser og arealtilskudd, er det i sesonger med normalt gode avlinger et bra dekningsbidrag i produksjonen.
Les også: Leiebolig: – Mange tar til takke med dårlige boliger fordi de er redde for å bli sagt opp (+)
Lang sesong
Siden åkerbønne krever en lang veksttid, er det områdene rundt Oslofjorden som er særlig aktuelle.
– Norge er et land med store avstander, og til dels store klimatiske forskjeller. Sen innhøsting kan gi utfordringer med hensyn til tresking og behandling av bønner med høy vannprosent. Erter har kortere veksttid og kan dyrkes over et mye større område, forklarer Randem i Felleskjøpet.
NMBU-professor, Anne Kjersti Uhlen, trekker også fram lang veksttid som en utfordring rundt produksjon av åkerbønner utenfor østlandsområdet.
– Vi dyrker tidlige sorter, utviklet i Finland, som har ganske tidlig modning, men de gir også lavere avlinger. Sene sorter kan dyrkes på de beste områdene med lang veksttid rundt Oslofjorden – og kan ha et utvidet dyrkingsområde. Eksempelvis i Mjøsområdet og andre tilsvarende lokaliteter. Åkerbønne er ettåring, og passer godt i omløp med korn på kornarealene, sier Uhlen.
Åkerbønne i salaten
Professor i plantevitenskap ved NMBU, Anne Kjersti Uhlen, leder forskningsprosjektet «FutureProteinCrops». Målet er å utvikle kunnskap og plantematerialer som vil gi økt produksjon av belgvekster i Norge. Åkerbønner i kraftfôr, men også til mat.
– Åkerbønne brukes til mat i andre land, også i Europa og i Norden – som i Finland og Sverige. Områder som ikke har tradisjoner for å bruke åkerbønne til mat, slik det gjøres i eksempelvis Middelhavsområder og Midtøsten. Ny prosesseringsteknologi i Europa har gjort det aktuelt å bruke åkerbønne i prosesserte produkter. Proteinene kan isoleres eller konsentreres gjennom tørrforaksjonering. Dette gir ingredienser med høyt proteininnhold som kan brukes i kjøtterstatningsprodukter – og erstatte soyaprotein, forklarer Uhlen og fortsetter:
– Åkerbønne kan brukes som hele, kokte og hermetiserte frø – på samme måte som andre bønner og kikerter – men slike produkter finner vi ikke i norske butikker. Åkerbønne kan også dyrkes for umoden høsting, grønne frø med høyt vanninnhold. Disse sortene har kjempestore belger og store frø, og er delikate i salater og pastaretter – men frøene har kort holdbarhet og belgene må høstes for hånd. Slike frø kan man finne hos noen andelslandbruk og gårdsbutikker.
Erstatter soya
Ifølge stiftelsen Miljøfyrtårn importerer Norge årlig omtrent én million tonn soya til dyrefôr, hvorav 80 prosent går til fiskefôr og resten til husdyr. Mesteparten av soyaen kom fra Brasil.
– Vi trenger mye import av proteinråvare for å dekke norsk husdyrproduksjon. Det er både soya og rapspellets som dominerer denne importen. Økt produksjon av åkerbønne som erstatning for soya i fôr betyr i hvert fall at vi kan være litt mer selvforsynt med planteproteiner. Transporten fra Brasil kan utgjøre en forskjell, men transport av soya som tørt produkt i store båtlaster utgjør likevel ikke så mye. For meg er det viktig å unngå å hogge ned mer regnskog. Men dette er kompliserte spørsmål, mener NMBU-professor, Anne Kjersti Uhlen, og avslutter:
– Likevel, det er stor interesse for å erstatte importerte proteinråvarer til dyrefôr med norske, og særlig erstatning av soya. Dette går også på å bli mer selvforsynt av planteprotein i Norge. Med Norges Bondelags krav om å øke vår selvforsyningsgrad til 50 prosent, er det to tiltak som synes viktige – øke bruken av norsk matkorn, og å øke selvforsyningsgraden av ingredienser i kraftfôret.
Les også: Beregne pensjon? Ikke gå i denne fella, advarer ekspert (+)
