– Lovforslaget fra regjeringen er ikke godt nok. Kommunene vil ha samme mulighet, som de har nå, til å nedprioritere en av de mest sårbare gruppene i vårt samfunn, sier generalsekretær Inger Lise Hansen i Actis, rusfeltets samarbeidsorgan.
Kvinner i aktiv rus er blant de mest voldsutsatte, men avvises likevel i døra ved mange krisesentre, kunne Dagsavisen fortelle i fjor. Det til tross for at Stortinget bestemte et par år tidligere at personer i aktiv rus skal få den samme beskyttelsen mot vold som alle andre.
Et fåtall av landets krisesentre tar imot personer i aktiv rus. Stadig færre sier uforbeholdent ja, ifølge Actis, og flere sier uforbeholdent nei.
Forslag til endringer i krisesenterloven har nå vært ute på høring gjennom sommeren, med frist for å komme med høringsinnspill 16. september. Problemet er at Barne- og familiedepartementets forslag til revidert lov om krisesenter ikke vil føre til noen endringer for en svært sårbar gruppe mennesker, mener Actis.
– Personer i aktiv rus er en helt spesiell gruppe. De har ofte en dobbel avhengighet, både til rusmidler, men også til voldsutøver som forsyner dem med rusmidler. Rusavhengige kvinner og menn fortjener trygghet på lik linje med alle oss andre. Staten har en menneskerettslig plikt til å verne dem mot vold. Denne plikten blir ikke oppfylt nå, sier generalsekretæren.
Les også: Tinder for Bygde-Norge: – De orker ikke mer
Påpeker svakhet i formulering
Det er tilsynelatende ikke mye nytt i lovforslaget om krisesentre:
- En presisering av at det ikke kan kreves egenandel for noen del av tjenesten.
- Etter formuleringen «Departementet kan gi forskrift om krav til kompetanse hos de ansatte, krav til fysisk sikring av lokale», er det lagt til: «og krav til fysisk utforming av lokale».
- I opprinnelig lovtekst heter det: «Kommunen skal sørge for at tilbudet så langt råd er blir lagt til rette slik at det kommer de individuelle behovene til brukerne i møte». Her er det lagt til følgende: «Hvis tilrettelegging ikke er mulig, skal kommunen sørge for likeverdige alternative botilbud for brukere som ikke kan benytte botilbudet ved krisesenteret. De særskilte rettighetene til samiske brukere skal ivaretas i krisesentertilbudet».
Både Actis og SV mener den nye loven inneholder svært få konkrete tiltak som vil gi bedre vern for personer i aktiv rus. De peker spesielt på at formuleringen «så langt råd er» fremdeles er med i den foreslåtte lovteksten. Ordlyden er kritisert av flere for å gi kommunene mulighet til å nedprioritere tilbud til utsatte grupper, deriblant personer i aktiv rus.
Det er ikke nok at det i opprinnelig lovtekst står følgende, som også skal gjelde personer i aktiv rus, mener stortingsrepresentant Kathy Lie (SV):
«Kommunen skal sørge for god kvalitet på tilbudet, blant annet ved at de ansatte har kompetanse til å ta vare på brukernes særskilte behov».
– Problemet er at formuleringen «så langt råd er» fortsatt ligger der i et annet avsnitt. Av erfaring er det mange kommuner som dekker seg bak den ordlyden når de ikke klarer å tilby voldsutsatte i aktiv rus beskyttelse, sier Lie.
Debatt: Svikter de svakeste kvinnene
Mener staten må betale
Hun mener det åpenbart er et spørsmål om penger.
– Derfor har vi foreslått i alle våre alternative budsjetter, og i forhandlinger med regjeringen, at staten skal styrke krisesentertilbud. Vi mener staten burde finansiert det. Før sto staten for 80 prosent og kommunene for 20. At kommunene nå må ta hele regningen, gir store variasjoner i tilbudet rundt i landet. I dag skal krisesenter finansieres over kommunenes frie midler fra staten og ikke fra en egen pott. Kommunene må fordele disse pengene selv.
– Hva tror du er grunnen til at formuleringen «så langt råd er» ikke er tatt ut av lovforslaget?
– Jeg kan tenke meg at regjeringen ser at kommunene ikke vil ha råd til å oppfylle kravene med dagens finansiering, og at det ville gitt staten et større økonomisk ansvar, svarer Lie.
Kommuneøkonomi eller kommunenes ressurser kan ikke bestemme om man får beskyttelse mot vold, gjentar hun.
– Vi må sikre voldsutsattes rettigheter uansett hvor de bor – også om de bruker rusmidler. Jeg opplever at loven slik den er nå gir kommunene for stort handlingsrom til å nedprioritere sårbare grupper, sier Lie.
Les også: Mímir Kristjánsson: – Verdens eldste selvbedrag er å ta én øl (+)
– Aksepterer normalisert vold
Stortingsrepresentanten for SV, som sammen med kolleger med et representantforslag til Stortinget i mars i fjor ba regjeringen ta ansvar, mener regjeringen i stedet svikter personer i aktiv rus med lovforslaget.
– Vi opplever ikke at departementet følger opp anmodningsvedtaket fra Stortinget om å sikre utsatte grupper bedre tilgang på krisesenter. Dette er noe som må tas tak i før lovforslaget kommer til Stortinget, sier Lie.
Actis mener også at regjeringen svikter:
– Når samfunnet ikke sikrer et bedre tilbud til denne sårbare og utsatte gruppen, er vi med på å akseptere den normaliserte volden i rusmiljøene. En avvisning når man trenger et krisesentertilbud er et brudd på rettssikkerheten deres, mener generalsekretær Hansen, som frykter konsekvensen:
– Da vil personer som trenger beskyttelse fortsette å leve med vold. Når du vet du risikerer å bli avvist, blir terskelen høy for å søke hjelp. Ingen skal måtte tåle å bli utsatt for vold, sier Hansen.
Hun reagerer også på tidsbruken i departementet. Revidering av krisesenterloven ble et halvt år forsinket.
– Det er helt uforståelig at departementet har brukt over et halvt år mer enn vi først var forespeilet – og dette er resultatet. Vi hadde håpet på en lov som var langt mer tydelig på kommunenes plikt til å gi alle grupper et godt krisesentertilbud.
Til det svarer barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp):
– Det å utarbeide forslag til lovendringer er et omfattende arbeid, og flere problemstillinger har kommet opp underveis. Nå er lovforslaget på høring og vi ser fram til alle gode tilbakemeldinger og innspill.
Les også: Øystein Sunde: – Halvdan og jeg så på hverandre, og sa: «du og?» (+)
Statsråden: – De må bestemme selv
Toppe leder departementet som har utarbeidet forslaget til revidert lov om krisesenter. Hun svarer på kritikken i en e-post til Dagsavisen, hvor hun understreker at regjeringen anerkjenner at personer med rusavhengighet er noen av de mest voldsutsatte gruppene i Norge.
Statsråden mener foreslåtte endringer vil gjøre en forskjell:
– Regjeringen er selvsagt opptatt av å verne kvinner i aktiv rus mot vold. For mange er krisesentrene et av de viktigste tilbudene når det blir for farlig å være hjemme. Derfor har vi foreslått en endring i loven, som presiserer at kommunen skal sørge for likeverdige, alternative botilbud for brukere som ikke kan benytte botilbudet ved krisesenteret. Med forslaget gjør vi det tydelig at kommunene har et ansvar for å gi et krisesentertilbud til utsatte grupper – også når lokalene ikke er tilrettelagte, uttaler Toppe.
Hun mener at dette er en oppfølging av Stortingets vedtak, og utdyper om alternative botilbud:
– Flere kommuner har slike løsninger der det for eksempel er opprettet krisesenterplasser i rusomsorgen eller egne botilbud for kvinner med rusutfordringer, slik som i Bergen, påpeker Toppe.
Til kritikken mot formuleringen «så langt råd er» i lovteksten, påpeker hun at det er blant det man kan gi innspill om til et forslag på høring.
En av de viktigste grunnene til at mange krisesentre ikke tar imot voldsutsatte med rusproblemer, er at de ofte «er for ustabile til å bo sammen med andre voldsutsatte, og særlig barn», begrunner statsråden.
– De har behov for skjermede boenheter, som ikke alle krisesentrene kan tilby, sier Toppe, og understreker at krisesenter er og skal være et kommunalt ansvar:
– Jeg er opptatt av at kommunene skal finne løsninger som passer lokalt. De må bestemme selv om det er behov for flere ansatte på krisesenteret, nytt lokale eller mer organisatoriske løsninger. Gjennom lov presiserer vi nå at de har ansvar for å sikre, alle som trenger det, et tilbud. Staten oppretter ikke krisesenter eller krisesenterplasser, sier Toppe, og avslutter:
– I revidert nasjonalbudsjett for 2024 har regjeringen prioritert 5 millioner kroner til tiltak mot vold og overgrep. 2,5 millioner ble nylig tildelt kommuner som ønsker å jobbe for å gi et bedre krisesentertilbud til særlig sårbare voldsutsatte, blant andre de med rusavhengighet.
Bakgrunn: Dette foreslo SV for Stortinget i 2023, og dette fikk de støtte for
Les også: «Lisa» levde i et rus- og voldshelvete: – Jeg kunne like gjerne begått drap den natta
