HOLMLIA (Dagsavisen): – Vi vokste begge opp i samme kommunale leilighet. I dag står jeg her, mens han ble skutt på åpen gate, forteller Abdullah Alsabeehg.
Han er tidligere varaordfører og nå nestleder i bystyregruppa til Ap i Oslo.
Gutten han snakker om het Hamse Hashi Adan. Han rakk å bli 20 år før han ble skutt og drept utenfor Lofsrud skole på Mortensrud i 2021.
Bare noen få dager etter drapet ble Alsabeehg varaordfører i Oslo.
– Livet er så tilfeldig. Vi må gi alle de samme mulighetene, slik at tilfeldigheter har minst mulig å si, sier Alsabeehg.
Han møter Dagsavisen på Holmlia. Her vokste han opp, sammen med seks andre søsken. For å få bort de «tilfeldighetene» har han nå ledet en arbeidsgruppe i Oslo Ap og lagt fram 46 konkrete tiltak i kampen mot organisert kriminalitet og utenforskap.
– Debatten om kriminalitet har stagnert litt. Den ene politikeren sier at bakgrunnen til de som driver med kriminalitet er viktig, mens andre mener at man må slutte å legge ned fritidsklubber. Svaret er nok ikke så enkelt. Jeg tror vi må se på et større bilde her, sier Alsabeehg.
Ønsker støtteordning
I rapporten som heter «Trygghet for alle – kampen mot organisert kriminalitet og utenforskap» har Arbeiderpartiet i Oslo tatt fram fire pilarer som de mener bør styrkes for å forhindre utenforskap og kriminalitet.
Den første pilaren handler om forebygging i alle ledd. Her ønsker de å styrke barnehage, skole, barnevern og forebyggingsarbeidet i politiet.
Ett av tiltakene de ønsker, er å tilby er en universell ordning med gratis kjernetid i barnehagene i bydelene Alna, Bjerke, Grorud, Stovner og Søndre Nordstrand.
Det har tidligere kommet fram at i bydel Stovner går bare 61 prosent av barn mellom ett og tre år i barnehagen. Til sammenligning går ni av ti barn i barnehage i bydel Vestre Aker.
– Man kan allerede i barnehagen se på barnets utvikling, og ikke minst så forhindrer man utenforskap. I skolen ønsker vi å opprette et ambulant team mot mobbing, vold og trusler som kan rykke ut og bistå både ved enkelthendelser og over lengre tid ved behov. Det å håndtere utfordringer tidlig er viktig, sier han.
Under arbeidet med rapporten kom det fram at flere foreldre påpeker at de blir koblet inn sent. Foreldre opplever at politiet har visst mye om deres barn, men at denne informasjonen ikke blir delt med dem før barna blir pågrepet for å ha begått alvorlig kriminalitet
– Her er det en stor svikt. Vi må sikre bedre kommunikasjon mellom skole, barnevern, politi og foreldre. Det er viktig å tydeliggjøre regelverket om taushetsplikt, og om nødvendig endre loven for å sikre nødvendig informasjonsutveksling mellom alle aktører, sier Alsabeehg.
En annen utfordring som kom frem, er at det er vanskelig for foreldre å flytte for å skifte miljø rundt barnet deres. Derfor mener utvalget som har jobbet med rapporten at det må etableres en egen statlig ordning for å hjelpe familiene som ønsker å flytte til et annet sted for å hindre at deres barn begår gjentatte lovbrudd. Gjennom en slik støtteordning kan man hjelpe dem ut av miljøet med økonomi eller annen form for støtte.
– Dette er kanskje et av våre mest radikale forslag. Det handler rett og slett om at ofte så må man bytte miljø. Det kan være situasjoner der ungdommen har blitt tatt med store verdier og bakmennene vil ha de verdiene tilbake, eller at man er redd for å bli rekruttert til samme miljø igjen. Ofte står foreldre i en slik situasjon, der de ikke kan få til god oppfølging av egne barn uten å få hjelp, forteller han.
Les også: Nav-forskere: Hovedgrunnen til uføreeksplosjonen blant unge (+)
Nye utfordringer
Alsabeehg sier at for å bekjempe kriminalitet og utenforskap, må det til god og myk forebygging sammen med hardere tiltak. Altså alt fra utfordringer knyttet til oppvekst til et handlekraftig politi og rettsvesen.
Derfor handler den andre pilaren i Aps rapport om tiltak som skal gjøre det lettere å bekjempe kriminalitet.
Noe av bakgrunnen for dette er, ifølge Alsabeehg, at kriminalitetsbildet har forandret seg. Derfor vil de styrke arbeidet i politidistriktene for å avdekke hvitvasking gjennom kryptovaluta. Samtidig må det bli et bedre samarbeid mellom Økokrim og politidistriktene i saker der det potensielt er svarte penger i omløp. Og ikke minst styrke det internasjonale politisamarbeidet mot kriminelle nettverk.
Den nye rapporten til Kripos om kriminelle nettverk i Norge slår fast at organisert kriminalitet vil utgjøre en «betydelig trussel for Norge». Én av hovedtruslene er at Norge kan bli et stoppested for narkotika på vei til andre land.
– Vi må gjør noe med tilgangen på narkotika. Vi er kanskje ikke det naturlige transittlandet for narkotika, men faktum er at alle andre havner i Europa har skjerpet sine rutiner, og det gjør ikke vi. Vi har blitt et smutthull for kriminelle der de kan drive sin virksomhet. Vi må henge med i utviklingen. Tiltak ved Oslo Havn er viktig, da mer enn 50 prosent gods til Norge går gjennom Oslos conteinerhavn. Det må investeres i en permanent skanner slik at vi ikke opplever lange perioder uten skikkelig utstyr til å avdekke narkotika og ikke minst må vi ha flere kontroller, sier han.
Les også: Mímir Kristjánsson: – Verdens eldste selvbedrag er å ta én øl (+)
Fokus på hardere tiltak
Mens Abdullah Alsabeehg går rundt med Dagsavisen på slep, karakteriserer han sin oppvekst på Holmlia som turbulent.
– Benjamin gikk på samme skole som meg. Det er klart at en slik hendelse preget alle som bor her, forteller han.
15 år gamle Benjamin Hermansen ble knivstukket til døde av nynazister på Holmlia sør i Oslo i januar 2001.
– Da vi mistet ham, mistet vi tryggheten også. Noen turte ikke å gå ut alene og andre bar kniv. Noe av det som hjalp, var jo tilstedeværelse av politiet. Det ble satset ekstra på bydelen da, siden det var en spesiell situasjon. Disse satsingene må ikke komme og gå, men vedvare for å forebygge før det er for sent, sier han.
Derfor mener han at den tredje pilaren, som handler om å styrke lovverket og rettsvesenet for å bekjempe kriminalitet, er viktig.
– Skal vi lykkes med å bekjempe kriminalitet, må vi sikre et rettsvesen og lovverk som responderer raskt og gir gode rammer. Hurtigløp som sørger for at kriminelle blir dømt raskt, og god kriminalomsorg, er helt avgjørende for å få folk ut av kriminalitet. Alle skal få en ny sjanse til å lykkes, mener han.
Derfor foreslår Oslo Ap å bygge opp sikkerhetshjem for unge, som skal være mindre institusjoner hvor det vil være lov å låse dører i visse tidsrom.
– Dette skal ikke være barnefengsler og stride mot grunnleggende menneskerettigheter. Dersom en slik institusjon blir etablert i fremtiden, må det på forhånd utredes godt. Utredningen må ta for seg de menneskerettslige sidene ved innlåsing av barn under kriminell lavalder. Målet må være å beskytte barn som rømmer fra barnevernsinstitusjoner, og utsetter seg selv for rusmisbruk, overgrep og prostitusjon, forteller Alsabeehg.
Et utvalg har blitt satt ned av regjeringen til å utrede muligheter for en slik institusjon.
Alsabeehg forteller at mye av problemet for unge mennesker er at lediggang er noe av det som driver dem inn i kriminelle gjenger.
Derfor anbefaler ressursgruppa i Oslo Ap et prosjekt som går ut på ut at de mest aktive ungdommene i en viss alder blir fulgt opp nærmest 24 timer i døgnet, 7 dager i uka for å sikre at de har aktiviteter å gå til.
Ikke minst mener han at det er viktig å se på hvordan man kan forebygge gjentakende kriminalitet.
– Ofte er det slik at aktører fra samme kriminelle nettverk soner sammen. Dette er på grunn av mangel på fengselsplasser på Østlandet. Slik blir muligheten for rehabilitering i fengslene svekket, sier han, og legger til at kriminalomsorgen, kommunen og politiet må jobbe sammen med et felles mål om å forhindre at personer fortsetter å begå straffbare handlinger.
Les også: Trygderettsadvokat: Disse AAP-fellene må du unngå (+)
Rapport: Geografiske forskjeller
Alsabeehg viser Dagsavisen det nyoppussede biblioteket på Holmlia, og ikke minst universitetet OsloMet, som etablerte ny avdeling i bydelen i 2022. Hvilke muligheter som finnes i bydelen er viktig for at folk skal ønske å bo her, ifølge Alsabeehg.
Derfor handler den siste og fjerde pilaren i rapporten om områdesatsingen. En Salto-rapport i 2022 viser geografiske variasjoner mellom delbydelene i Oslo, og at opplevd trygghet, erfaring med lovbrudd i nærmiljøet og tillit til politiet har en sammenheng. De geografiske variasjonene mellom delbydelene når det gjelder trygghet, sammenfaller med den geografiske konsentrasjonen av levekårsutfordringene vi finner i Oslo.
– Mye har skjedd her siden jeg vokste opp, men ikke før i de siste årene. Området har fått nytt senter og nytt bibliotek. Det må bli satset på et mer forpliktende samarbeid mellom privat næringsliv og ikke minst staten, sier han.
– Men tilbake til starten. Hvorfor gikk det bra med deg?
– To personer som vokser opp på Holmlia kan ha hatt det samme utgangspunktet, men oppleve at livene utvikler seg i to forskjellige retninger. Ungdom som mister livet altfor tidlig. Ungdom som plutselig havner i «feil» vennegjeng. Ungdom som er på feil sted til feil tid. Ungdom som ikke har en familie som passer på dem.
Det handler jo om tilfeldigheter, sier Abdullah Alsabeehg.
– Mange har perioder i livet der du er ung og kanskje henger med han som går rundt med hasj i sokken. Men for min del handlet det om at jeg fikk frihet av mine foreldre, men med klare retningslinjer for hvilke grenser jeg ikke kunne krysse. De grensene var å ikke utøve vold, og så rørte jeg ikke rusmidler. Akkurat det gjorde at jeg valgte venner som hadde samme regler. Det er nok ikke fasiten for alle, men det hjalp meg.
Les også: Strengere straffer for ungdomskriminelle trer i kraft i dag
