– Våre analyser viser at det er enorme muligheter for å kutte i CO2-utslippene i land som dette. I Sør-Afrika, der 80 prosent av elektrisiteten er produsert fra kull, kan fornybarprosjekter unngå nesten én kilo CO2 for hver kilowattime strøm som produseres, sier Iben Fürst Frimann-Dahl.
Hun er partner i analyse- og rådgivningsselskap Rystad Energy, som har utført den nye studien på vegne av Norfund – den norske statens investeringsfond for næringsvirksomhet i utviklingsland.
– Norges viktigste verktøy
Norfund forvalter Klimainvesteringsfondet som ble opprettet i 2022.
Nordfund omtaler dette fondet som «Norges viktigste verktøy for å bidra til å få fart på den globale energiomstillingen».
Det skjer gjennom investeringer i fornybar energi i utviklingsland med store utslipp fra kullkraft og annen fossil kraftproduksjon, og som økonomisk sett er på vei opp og fram.
Allerede er det oppnådd mye med dette fondet. I 2022 og 2023 investerte Norfund til sammen 3,7 milliarder kroner i ulike fornybarprosjekter i flere land. Disse prosjektene vil årlig føre til utslippskutt tilsvarende 30 prosent av Norges utslipp i 2022, får Dagsavisen opplyst. Det tilsier 14,7 millioner tonn CO2.
– I år tar vi sikte på å gjøre nye investeringer på cirka 2 milliarder kroner over Klimainvesteringsfondet, opplyser Per Kristian Sbertoli, leder samfunnskontakt i Norfund.
Les også: Dette mener folket om norsk asylmottak i Afrika (+)
– Åtte kjerneland
– I hvor stor grad satser dere på investeringer i landene hvor Rystad Energy mener det er «enorme muligheter for å kutte i CO2-utslippene»?
– Dette er allerede landene Norfund har prioritert. I strategien for Klimainvesteringsfondet har vi valgt åtte kjerneland – Indonesia, India, Sør-Afrika og Vietnam, Filippinene, Kambodsja, Sri Lanka og Bangladesh, svarer Sbertoli.
– De fleste investeringene har til nå vært i India og Sør-Afrika. Vi har også investert på Sri-Lanka, og i sommer lanserte vi våre første investeringer i Indonesia, fortsetter han.
– Vil dere nå satse enda mer på disse landene i lys av Rystad Energys studie?
– Studien bekrefter i stor grad våre landvalg, men har også gitt oss nyttig informasjon om hvordan vi videre kan maksimere unngåtte utslipp per krone investert.
– Er disse investeringene også lønnsomme rent økonomisk for Norfund og den norske staten?
– Absolutt. Til nå har den årlige positive avkastningen vært på over 20 prosent, svarer Sbertoli.
Les også: Nav-forskere: Hovedgrunnen til uføreeksplosjonen blant unge (+)
– Store muligheter
Fortsatte investeringer må til i stort monn for å oppnå videre utslippskutt som monner i mange utviklingsland, ikke minst i de såkalte vekstøkonomiene som Nordfund er inne i.
– I India forventer vi at energietterspørselen skal øke med 50 prosent innen 2035. Manglende kapitaltilgang er et hinder for at behovet skal dekkes med ny fornybar energi, og Klimainvesteringsfondet kan utgjøre en stor forskjell, sier Mildrid Haga, prosjektleder i Rystad Energy.
– Vi ser store muligheter for videre investeringer i alt fra storskala sol og vind, til bioenergi og desentraliserte løsninger rettet mot bedrifter i disse landene, sier Per Kristian Sbertoli i Norfund.
– Hva innebærer «desentraliserte løsninger»?
– Det er mindre kraftverk, først og fremst solcelleanlegg, ofte på tak av en bedrifts bygninger eller i nærheten av disse, som kan levere strøm direkte til kunden, svarer Sbertoli.
Les også: Østfold er norgesmestere i utenforskap: – Å ha jobb betyr enormt mye for et menneske (+)
– Trekker kapitalen bort
Ifølge Rystads Energys studie, er fornybar energi konkurransedyktig mot fossil energi i vekstøkonomiene. Solkraft utpeker seg spesielt, fordi land som Sør-Afrika og India har stabile og gode solforhold året rundt.
Det forventes også at fornybar energi blir enda mer konkurransedyktig etter hvert som den teknologiske utviklingen skrider fram, og man får enda mer erfaring med å etablere anlegg for produksjon av fornybar energi.
Likevel har Norfund sett en uheldig utvikling når det gjelder investeringslysten.
– Det har dessverre vært en tendens til at flere private aktører trekker kapitalen sin bort fra utviklingsland og vekstøkonomier. Det gjør våre bidrag desto viktigere, sier Sbertoli.
Den private kapitalen som regnes som mobilisert klimafinansiering av Norfund og Klimainvesteringsfondet, var på 6,3 milliarder kroner i 2022, men «bare» på 3,0 milliarder kroner i 2023.
Men det omtaler Sbertoli som en «mer tilfeldig» reduksjon.
– I noen av prosjektene investerer vi sammen med både private aktører og offentlige eide aktører, som multilaterale banker og institusjoner for utviklingsfinansiering. Andelen fra private varierer, og dermed vil tallet på mobilisert kapital svinge en del fra år til år, forklarer han.
– Hvor mye privat kapital får dere mobilisert i år?
– Vi har foreløpig ikke noe anslag for inneværende år.
Les også: Meteorologen: – Med klimaendringene blir det våtere
– Muligheter for å oppskalere
I sommer anbefalte Civita, som omtaler seg som «den liberale tankesmia», at det årlig burde settes av 0,25 prosent av Oljefondet til klimafinansiering, og også en oppskalering av Klimainvesteringsfondet. Det ville ha sikret flere titall milliarder kroner til klimatiltak i utviklingsland, hvert eneste år.
– Hva mener dere i Norfund om disse anbefalingene?
– Vi vil overlate til politikerne å bestemme nivået på norsk klimafinansiering og i hvilken grad det skal kobles til Oljefondet, bruttonasjonalprodukt eller andre mål, svarer Sbertoli.
– Men vi er glade for at Civita i sitt notat har merket seg at vi har fått gode resultater fra Klimainvesteringsfondet så langt, og at det er muligheter for å oppskalere fondet, dersom politikerne måtte ønske det, fortsetter han.
Les også: Mener Trump kan ha valgt feil visepresidentkandidat (+)
– Behovene er enorme
Klimafinansiering vil også bli et sentralt tema under COP29 – FNs klimatoppmøte i Baku, hovedstaden i Aserbajdsjan, i november.
Mange, blant annet Verdens økonomiske forum (World Economic Forum), har omtalt COP29 som «finans-COP», fordi dette toppmøtet ses på som en mulighet til å «tilpasse bidragene til klimafinansiering til de estimerte globale behovene».
– Hva håper Norfund at COP29 skal resultere i?
– Det er ingen tvil om at behovene for økt klimafinansiering er enorme og at det kun er mulig å fylle dem dersom vi bruker offentlig kapital på en måte som mobiliserer ytterligere privat kapital, svarer Sbertoli.
– Vi har stor tro på det vi driver med, og ser at vi kan oppnå enda mer, men vi overlater til politikerne å sette ambisjonene for hva som skal oppnås på selve toppmøtet.
Les også: «Mr. Normal» erstatter Stoltenberg: – Én oppgave skiller seg ut (+)
