HERØY/DØNNA (Dagsavisen): Det er enda en time til ferjen skal gå, men køen på Herøy ferjekai i Nordland har likevel startet på andre av tre rekker. Øykommunen har, i likhet med mange andre ferjesamband langs kysten, opplevd heftig trykk i sommer.
En av de som står fremst i rekke nummer én er Berit Olsen, som sommerpendler fra campinghytta si på Herøy til byen Sandnessjøen.
Hun er blitt vant til å bruke en time av dagen sin på å stå i kø for å sikre seg å komme med ferja.
– Det går fint, jeg sitter og strikker, sier hun.
Etter hvert som avgangstiden nærmer seg, har også den tredje og siste kø-rekka blitt fylt opp. Blant de siste bilene er fastboende Lise Theimann som skal til byen Sandnessjøen en kort tur. Det å komme fram til ferjekøen gir litt ekstra spenning i hverdagen.
– Man er jo spent på om man kommer med, sier hun.
– I sommer har vi tenkt «Må vi ut av landet?». Kanskje vi ikke trenger det, fordi det er sånn som det er. Vi er heldige, vi har egen båt – så alternativet vårt har vært å ta egen båt når det har vært så fullt. Men hvis man skal til Sandnessjøen, så trenger man jo egentlig en bil. Så man må planlegge litt annerledes i ferietidene, sier Theimann.
Store utfordringer
Sommeren har bydd på store utfordringer i ferjetrafikken i Nordland. En kombinasjon av populære turistmål, gratis ferjer og veldig godt sommervær har ført til et ekstremt trykk på ferjesambandene rundt om i fylket. Samtidig har flere ferjesamband slitt med å finne mannskap til turene sine.
Resultatet: Kansellerte avganger og biler som blir stående igjen på kaia.
Blant annet har NRK tidligere meldt om over 100 som har måttet overnatte på ferjeleiet i Rødøy kommune, da de ikke kom med siste ferja.
Høyre-politiker og stortingsrepresentant, Liv Kari Eskeland, har i samme medie pekt på regjeringens politikk om gratis ferjer ikke ble konsekvensutredet, og har ført til store utfordringer på samband rundt omkring i Norge – og mener derfor at betalingsløsning må på plass igjen.
Øykommuner Dagsavisen har snakket med, som opplever ferjekaoset, uttrykker sterk motstand mot å gå tilbake til gamle betalingsvaner.
Ordfører: – Hindrer utvikling
På Herøy står ikke ordfører Elbjørg Larsen (Ap) i kø akkurat denne dagen, men har likevel tatt turen til ferjeleiet for å fortelle hvor frustrert hun er over ferjeproblemene denne sommeren.
– Det er fullt til hver avgang. Det verste, synes jeg, er alle de som blir stående over, spesielt de som er avhengig av ferjen. Ikke bare turister, men næringsliv og pendlere, sier Larsen.
Herøy kommune er en oppdrettskommune, der de er avhengig av å få slaktet laks av øya og ut på markedet.
– Nå for tiden er det tøffest for de som er avhengig av ferjen bestandig, sier hun, og sier det ble enda tøffere for både næringsliv og pendlere etter at gratisferjene kom på plass.
– Er gratis ferje en tabbe?
– Nei, det kaller jeg ikke for en tabbe. Men det man kunne forutsett, var at man trengte en kapasitetsøkning. Vi så med en gang at dette kunne bli utfordrende når det ble ferie, sier hun, og retter skyts mot fylket.
– Vi signaliserte dette tidlig i januar og februar, og ble lovet økt kapasitet på dette sambandet spesielt. Og det har ikke kommet enda, sier hun.
– Det er synd, for folk blir kjempesinte. Det strømmer inn meldinger og mail til meg som ordfører, og jeg sier at de bare må komme med det, for jeg sender det videre til fylket.
For Larsen er svaret enkelt: flere ferjer må gå til og fra øya.
– Hvorfor får dere ikke det?
– Anbudet er allerede lagt, og så er ikke fylket villig til å betale mer for å kunne sette inn ekstra i sommermånedene. Jeg vet det er mannskapsmangel og lite ferjer, men alt dette var forventet, sier hun.
Det er nemlig Nordland fylkeskommune som er ansvarlig for ferjetrafikken.
Les også: Forsikringstips før ferien: – Tre ting som er viktig å huske på (+)
Larsen mener manglende kapasitetsøkning er et signal på at det ikke ønskes mer utvikling i kystkommunene i Nordland.
– Vi klarer ikke vokse mer uten kapasitetsøkning, og det er synd på vegne av næringslivet som står og vil utvikle seg her.
– Mener du fylkeskommunen står i veien for vekst på Herøy?
– Vi har sagt i ganske klartekst at fylkeskommunen bør i hvert fall være de som kan dra i trådene for å få den veksten til. Vi kan bare vise til hva som er problematisk, sier hun.
– Det var forespeilet kaos – det ble kaos, sier hun, og forteller hun er frustrert over situasjonen.
– Fordi vi har lagt så mye energi i å fortelle myndigheten, altså fylket, om at dette kom til å skje, at de må være i forkant. Når vi sier det er behov for en tredje ferje, så er det faktisk reelt. Vi tuller jo ikke, sier hun.
– Å ønske velkommen til kommunen kan by på problemer. Man sloss som plassene. Man må finne løsninger.
Velsignelse
Nabokommunen til Herøy, Dønna, er også et øysamfunn som er avhengig av ferje. Når Dagsavisen møter ordfører John Erik Johansen (Ap) på ferjeleiet på Dønna, kom alle bilene med ferjen over til Sandnessjøen denne gang.
Det har ikke vært tilfellet ved alle avgangene denne sommeren.
– Folk som bruker ferjene som arbeidspendling blir frustrert når de ikke kommer seg hjem fra jobb, og hele ettermiddagen blir brukt på å vente på ferjer. Det forstår jeg, hverdagen deres blir forstyrret av turister. Vi må finne ut en måte som gir dem fortrinn, pendlerbevis som gjør at de kommer seg med. Men hvordan løser man det praktisk?, spør han.
Han sier gratis ferje har vært en velsignelse for de som bor i kommunen.
– Jeg blir provosert når man sier at bare man innfører ferjebillett igjen, så skal alt løse seg. Vi får ikke noen bedre ferjer av den grunn. Vi som bor her, og driver næring her, har fått et fantastisk løft av gratis ferje. Og jeg ser ingen andre steder i Norge, når veien er nedbetalt og bomringen fjernet – at når veien blir dårlig igjen, så setter man opp bomringen igjen og sier at veien blir bedre av den grunn. Forbannet tull, sier han, og forteller de har betalt «bompenger» siden ferjen begynte å gå på 60-tallet.
– De som sier ferjebillettene skal tilbake, da sier jeg at da får ikke øysamfunn som Herøy og Dønna være med i utviklingen fremover, sier han.
Han er enig med Larsen i at svaret er å få flere ferjer på sambandet, og påpeker at det er fylkeskommunen som har ansvaret for å finne en løsning.
Mer kapasitet – fortsatt gratis
Flere ferje-kommuner har opplevd mye trykk denne sommeren. En av de som har kjent på størst utfordring er Rødøy-ordfører Inger Monsen (Ap). Etter hektiske sommermåneder, sier hun sesongen nå begynner å nærme seg slutten.
– Men når det sto på var det skikkelig ille. Det var en del uker der det var lange køer, og problematisk å være både besøkende og fastboende, sier hun, og sier det er synd det er dette turistene møter på når det reklameres for at Kystriksveien er en av verdens vakreste reiseruter.
– Vi har gitt tilbakemelding til fylkeskommunen om at vi ikke trodde kapasiteten var god nok, sier hun, og sier det har vært stort trykk i fellesferien også før gratis ferje ble innført.
– For oss som bor her og for næringslivet langs kysten er gratis ferje helt fantastisk. Jeg er ikke med på at man lager gratis ferje til et problem. Det er veien vår, sier hun, og mener man heller bør se på økt kapasitet, frekvens og se nytt på infrastruktur på kaiene.
– Og så bør det innføres en form for turistskatt som kan bidra til å finansiere en mer bærekraftig turisme i Nordland.
Mannskap og materiell
I Hamarøy forteller ordfører Britt Kristoffersen Løksa (Sp) at hun har hatt utfordringer på samtlige fire samband i hennes kommune, hvorav tre av dem er ferjer langs riksveien og dermed statlig ansvar. Hun mener også at å fjerne gratis ferjer er en avsporing av hva om er det egentlige problemet.
– Mange peker på gratis ferje, men det har vært utfordring før det også. Under pandemi-sommeren 2020 sto ferjekøene i flere kilometer i min kommune. Jeg mener det er et bra tiltak, og så må man erkjenne at det skal brukes mere penger på ferje for å opprettholde gode tilbud langs hele kysten, sier hun.
Jon Floa (Sp), ordfører i Vega kommune, sier sommeren stort sett har gått greit, med noen biler som har måttet stå igjen.
– Det er mangel på ferjemateriell og mannskap som er problemet. Det er ikke gratis ferjer som er skylden i det. Det finnes parti som ønsker dette fjernet, altså Høyre, og da underbygger man den argumentasjonen med at det er gratis-ferje som er problemet. I realiteten er det mangel på mannskap og ferjemateriell, sier han.
Felles for alle ordførerne Dagsavisen har snakket med, er at de mener både turnus, ferjemateriell og lønn må bli bedre for ferjemannskap for å sikre nok rekruttering til yrket.
– Når ungdommen utdanner seg til navigatører, til arbeid i maskinrommet eller på dekk, og kan velge mellom å gå om bord på ferjer fra 80-90-og 2000-tallet eller gå i havbruksnæringen på nye, tidsriktige båter med komfort – og nesten 50 prosent bedre betalt – og så lurer vi på hvorfor vi ikke får sjøfolk til å jobbe på disse ferjene? Det er ikke attraktivt å gå ombord på ferjer når de kan få bedre betalt og annen komfort andre steder, sier Dønna-ordfører Johansen.
Les også: Oljepioner Josef er 69 år og totalt pleietrengende
Høyre: – Enig
Høyres Liv Kari Eskeland svarer med at hun er enig i ordførernes vurdering av at det trengs mer kapasitet.
– Det som jeg kritiserer er at regjeringen har innført et gratis tilbud uten å ta konsekvensene av de tiltakene de har innført. De burde skjønne og forstå at når de innfører et gratis tilbud på ferjene, må frekvensen og kapasiteten økes, sier hun.
Høyre har ikke gratis ferje i sitt budsjett skulle de fått makten i 2025, og at det vil være en diskusjon om det er noe de kommer til å fortsette med om de overtar regjeringslokalene, forteller hun.
– Denne regjeringen har kommet med flere goder, og det blir krevende å trekke det tilbake. Men en ting er i hvert fall sikkert, og det er at kapasitet og tilbud til befolkningen må stå i stil på behovet som befolkningen har.
– Skal vi fortsette å ha gratis ferje, så er vi nødt til å se på en kapasitetsøkning. Eventuelt, så er det som Rogaland har foreslått, å ta litt betalt slik at vi kan greie å få noe bedre kapasitet på disse sambandene. Å ha et samband der en står i kø, og må stå over flere ferjeavganger, oppleves som et dårligere tilbud, sier hun.
Fylkesråd for samferdsel i Nordland, Marianne Dobak Kvensjø (H), sier de er nødt til å bli bedre kompensert fra staten for å kunne sette inn større tiltak.
– Vi har ikke de økonomiske musklene til å ta de toppene vi har sett de siste somrene, sier hun, og sier hun har bedt om et hastemøte med samferdselsminister John Ivar Nygård (Ap) i juni for å finne en løsning på ferjekaoset. Det er enda ikke besvart.
– Vi har prøvd så langt som mulig å gjøre endringer i det handlingsrommet vi har når vi har stor trafikk på enkelte samband, sier hun.
Regjeringen: – Høyre må planlegge bedre
Statssekretær i samferdselsdepartementet, Bent-Joacim Bentzen (Sp), retter skytset tilbake til Kvensjø og Nordland fylkeskommune, og sier de må planlegge bedre.
– Regjeringen har prioritert gratis ferje og mer penger til fylkeskommunene for å kunne sette inn mer kapasitet siden vi overtok etter Erna Solberg. I Nordland har Høyre, som styrer samferdselen, i enkelte samband satt inn mindre ferjer når de har lyst ut nye anbud. Et eksempel på dette er ferjen mellom Melbu og Fiskebøl i Vesterålen. Dette til tross for at staten har gitt de mer penger til å forvalte oppgaven. Ellers viser fylkeskommunal statistikk fra Nordland at det var flere reisende juli i fjor sammenlignet med i år, sier han.
Bentzen forklarer at om det på sikt blir behov for å øke tilskuddet til ordningen med gratis ferjer, skjer det gjennom de vanlige budsjettprosessene.
– Høyre sitt forslag om betydelige kutt i overføringene til fylkeskommunene i sine alternative statsbudsjett, ville uansett ført til store utfordringer med å finansiere dagens ferjedrift. De vil i tillegg fjerne gratis ferje, noe som vil være en dobbel nedside for kystbefolkningen, sier han, og mener fylkeskommunene bør vurdere å etablere pendlerordninger.
– Marianne skal selvsagt få et møte, konstaterer Bentzen til sist.
Les også: AAP: – Dette er det ingen som forteller deg (+)
Les også: Harris tar grep i kampen mot Trump: – Et «olympisk lag» (+)
Les også: Oslo-jenter i vinden: – Folk trenger å gråte litt (+)
