Fra og med 1. august i år er nemlig sykkelmekaniker et eget fag i utdanningsprogrammet teknologi og industrifag i videregående skole.
I dag risikerer de som eier elsykler å måtte vente lenge før de får reparert og vedlikeholdt dem.
– Fra rundt påsketider og tida fram mot midten av juni, kan det være spesielt lange ventelister. Jeg har hørt om ventetider på et par-tre uker og enda lengre, sier Trond Evald Hansen, administrerende direktør i Norsk Sportsbransjeforening.
– Er mer avanserte
– Hvor stort er behovet for sykkelmekanikere?
– Vi antar at det er cirka 600 sportsbutikker og utsalgssteder i Norge som selger sykler. Vi vet at behovet for sykkelmekanikertjenester øker kraftig, og vi anslår at behovet for sykkelmekanikere per utsalgssted er 1,5 ansatt. Det betyr at det rundt regnet er behov for 1.000 sykkelmekanikere med formell kompetanse, svarer Hansen.
Årsaken til at behovet for kompetente sykkelmekanikere øker kraftig, er primært introduksjonen av elsykkelen.
– Det er solgt cirka 500.000 elsykler i Norge de siste 25 årene. Reparasjon av elsykler – som er mer avanserte (enn andre sykler) og blant annet har en elmotor, setter større krav til økt kompetanse, sier Hansen.
Også det at mange sykler er dyre i innkjøp, øker behovet for flinke sykkelmekanikere.
– Særlig når det er dyrtid i Norge ser vi at nordmenn i større grad ønsker å ta vare på sykkelen sin istedenfor å kjøpe ny. Det er veldig bra, også sett i et bærekraftsperspektiv, sier Hansen.
Koronapandemien – av alle ting, har også bidratt til behov for flere som kan reparere sykler, ifølge ham.
– Etter pandemien var det et par år der det var store forsinkelser i forsyningskjeden. Det gikk særlig utover sykkelsegmentet, der mange modeller var vanskelige å få tak i. Mange nordmenn valgte da å reparere syklene sine for å ha tilgang til sykkel. Det ser ut til at nordmenn har fortsatt denne gode trenden, sier Hansen.
Les også: Synnøve Vereide Trampe: Kvinner kan velge og vrake. Menn kan velges – eller vrakes (+)
– Fanget opp behov
Koronapandemien førte til at Norge ble stengt ned i mars 2020, og det drøyde til slutten av september 2021 før ting begynte å normalisere seg igjen. Da hadde Norsk Sportsbransjeforening for lengst innsett at det måtte gjøres noe for å få flere kompetente sykkelmekanikere.
– Tidlig i 2021 fanget vi opp et kraftig økende behov for sykkelmekanikere til sportsbransjen, forteller Hansen.
Norsk Sportsbransjeforening tok derfor kontakt med Utdanningsdirektoratet for å få etablert en utdanningsvei for sykkelmekanikere.
Utdanningsdirektoratet tok denne utfordringen på strak arm, saken ble utredet, et forslag ble sendt på høring, og nå kan utdanningen begynne.
– Elever som i dag går «Vg2 kjøretøy», kan søke om læreplass i «Vg3 sykkelmekanikerfaget» våren 2025. Da vil vi få de første potensielle lærlingene i faget høsten 2025. Bransjen jobber nå med å få på plass lærebedrifter, opplyser seniorrådgiver Carine Gronholz i Avdeling for fagopplæring i Utdanningsdirektoratet.
Hun bekrefter at sykkelmekanikerfaget også vil omfatte elsykler, og peker på at spesielt to av kompetansemålene i læreplanen i så måte er relevante. Elevene skal nemlig lære seg å:
- Feilsøke og diagnostisere elektroniske komponenter, vurdere risiko for brukers sikkerhet og iverksette tiltak ved avvik.
- Håndtere, oppbevare og lagre elsykkelbatterier i henhold til gjeldende regelverk, håndtere avfall og gjøre rede for ulike tiltak som forebygger ulykker.
Les også: Mener Wolt gjemmer seg bak uføretrygdede (+)
– Teknologiske framskritt
– Hvor mange bedrifter står nå klare til å ta imot sykkelmekanikerlærlinger?
– Jeg har ikke noe register over hvor mange bedrifter som står klare til å ta imot lærlinger i norsk sportsbransje, men XXL, Anton Sport og Sport Holding har alle gitt signaler om at de ønsker å ta imot lærlinger, svarer Trond Evald Hansen i Norsk Sportsbransjeforening.
Lars Tore Selbo, HR- og driftssjef Sport Holding Retail AS, bekrefter at de vil gjøre sitt på dette området.
– For vår del er vi positive til å kunne tilby flere lærlingplasser i takt med behovet og viljen i bransjen til å utdanne nye fagfolk. Vi tror at denne satsingen på sykkelmekanikerfaget vil bidra til en mer profesjonell og kompetent arbeidsstyrke, som igjen vil heve standarden for kundeservice og reparasjonstjenester i sportsbutikker og verksteder, sier Selbo.
– Hvor mange lærlingplasser kan det bli hos dere?
– Det er vanskelig å gi et eksakt tall på hvor mange vi kan tilby. Dette avhenger av flere faktorer, inkludert antall bedrifter som melder seg til å ta imot lærlinger, samt hvor mange lærlinger som faktisk ønsker å gå denne veien, svarer Selbo.
Selbo tilføyer at Sport Holding «definitivt ser et stort behov for sykkelmekanikere».
– Særlig med den økende populariteten til elsykler og de teknologiske framskrittene som stadig introduseres i sykkelindustrien. Kompetansenivået som kreves for å vedlikeholde og reparere disse syklene har økt betydelig, og det er viktig at vi har kvalifiserte fagfolk til å møte denne etterspørselen, sier Selbo.
Les også: Festivalsommeren: Stor oversikt
– Fagbrev i høst
Carlo A. Marques, «VP & Head of Workshop Services» i XXL, forteller at XXL var blant dem som i 2021 varslet om det økende behovet for sykkelmekanikere.
– Dette behovet er like høyt – om ikke høyere, i dag, sier Marques.
– Sykkelen som vi kjenner den, har vært gjennom en stor teknologisk utvikling, spesielt elsykler som i dag for mange er et fullverdig transportmiddel. På bakgrunn av dette – og flere sykler, har det ikke bare vært et økende behov for flere sykkelmekanikere, men også et økende kompetansebehov.
– Hvor mange lærlingplasser kan det bli hos dere?
– Per nå er det vanskelig for oss å forutse hvor mange lærlingplasser vi kommer til å ha i framtida. Vårt fokus nå er på de ansatte vi har i verkstedene i dag, som (allerede) oppfyller kravene og som kan gå opp til fagprøve kommende høst. Vi har et mål om at den første som tar fagbrevet i høst er fra oss, svarer Marques.
– Hva kan effekten av flere sykkelmekanikere bli? Kan det bidra til mer sykling?
– Ja, det er absolutt en god hypotese, og noe vi alle bør ønske oss, svarer Trond Evald Hansen i Norsk Sportsbransjeforening.
– Sykling er det desidert mest miljøvennlige framkomstmiddelet i tillegg til at det gir brukeren god mosjon. Den beste måten å få ned bilkøer i de store byene, er å få flere til å sykle til arbeid, skole og annet. Sykling som treningsform er fantastisk, der de største muskelgruppene aktiveres. Det å sykle på landevei eller i skog og mark, gir store og gode naturopplevelser.
– Norsk Sportsbransjeforening er opptatt av at nordmenn skal få og ha gode sykkelopplevelser, fortsetter Hansen.
– Da må utstyret fungere godt og være tilpasset den enkeltes målsetting og forutsetning. Kompetente ansatte i sportsbransjen er en forutsetning for å nå det målet.
– I tillegg er det nødvendig at nordmenn tar vare på sportsutstyr – også sykler, for å sikre lengre levetid. I et bærekraftsperspektiv er reparasjon av sykler et enormt godt tiltak. Det skal mye til for å slite ut en sykkelramme mens slitedeler, det vil si alt som går rundt – som hjul, nav, krank, kjede, krans, pedaler, enkelt kan skiftes.
Les også: Hit bør du ikke reise hvis du vil unngå hetebølge i sommer (+)
