En ny landsrepresentativ spørreundersøkelse gjennomført av Opinion for WWF Verdens naturfond, viser følgende:
- 86 prosent er bekymret for plast i havet.
- 73 prosent er bekymret for naturtilstanden i fjorder og hav.
- 55 prosent er bekymret for overfiske.
Samtidig sier hele 81 prosent av de spurte at de er enige i at minst 30 prosent av de norske havområdene må vernes.
– Denne undersøkelsen er en tydelig marsjordre til politikerne om å få på plass de tiltakene havet trenger, slik at også våre barn og barnebarn kan nyte godt av et sunt og levende hav i framtida, kommenterer WWFs generalsekretær Karoline Andaur.
– Flere verneområder
I desember 2022 ble verdens land enige om en global naturavtale med tydelige mål. Den innebærer blant annet at 30 prosent av verdens havområder skal vernes. I dag er Norge langt unna det målet. Nylig skrev NRK at 4,2 prosent er vernet, med Klima- og miljødepartementet som kilde.
– Vi nordmenn er et havfolk, og havet har gitt oss veldig mye av den velstanden vi har i dag. Men måten vi forvalter våre egne havområder på, er dessverre langt fra bærekraftig, konstaterer Andaur.
WWFs generalsekretær mener store endringer må til, i hvordan vi forholder oss til havene våre.
– Vi er nødt til å legge til rette for at verdiskapingen skjer gjennom bærekraftig bruk av havets ressurser, samtidig som vi styrker havets helse og tar vare på naturen i havet, sier Andaur.
– Da er vi nødt til å ha en helhetlig havforvaltning – noe vi mangler helt i dag.
– Noe av det viktigste er å sikre sameksistens mellom havnæringene og mellom havnæringene og naturen i havet. Et avgjørende verktøy for å få til dette, er å lage flere og bedre marine verneområder, mener Andaur.
Les også: Hit bør du ikke reise hvis du vil unngå hetebølge i sommer (+)
– Det vil de dø av
Hva vet vi så om hvordan det står til med havene våre? Det har Dagsavisen spurt Havforskningsinstituttet om.
– I den nye undersøkelsen sier 86 prosent at de er bekymret for plast i havet. Hva kan plast føre til?
– Plast er forsøpling. Vi antar at på grunn av dannelse av biofilm – bakterier med mer som vokser på plasten, oppfatter dyr den som mat, svarer Karin Kroon Boxaspen, forskningsdirektør ved Havforskningsinstituttet.
Hun refererer i den anledning til flere funn av hvaler, fugler og sel med magen full av plast. Mest kjent er kanskje gåsenebbhvalen som ble funnet på Vindenes på Sotra i 2017, med blant annet mange plastposer i magen.
– Også grunnlaget for matkjeden i havet – plankton, kan ende med å spise plast i stedet for mat. Det vil de dø av, så konsekvensene kan potensielt være meget store for næringskjedene, fortsetter Boxaspen.
– Plast inneholder også andre stoffer – miljøgifter, som kan være helseskadelige. Vi forsker også på hva mikro- og nanoplast biter vil ha å si for helsa til organismer i havet og for mennesker som vil spise sjømat.
Les også: Han er soleklar favoritt til å ta over etter Støre (+)
– Den største trusselen
– Hva så med overfiske, som mer enn halvparten av oss er bekymret for, ifølge den nye undersøkelsen?
– Overfiske er den største trusselen mot flere fiskeslag i dag, svarer Boxaspen.
– Overfiske kan i ytterste konsekvens føre til at arter blir utryddet.
– Norge greide nesten å gjøre det med sild på 1970-tallet. Det er estimert at alt som var igjen av norsk vårgytende sild, stod i en stim i en fjord på Sunnmøre. Den kunne fort ha blitt fisket opp, men heldigvis skjedde ikke det.
– Totalfredning medførte at norsk vårgytende sild greide å bygge seg opp igjen, og vi har et stort fiske på den i dag.
Sild er derfor igjen er en matressurs som Norge tjener penger på. I andre land har det gått verre.
– Canada greide aldri å gjenoppbygge torskebestanden sin på «The Grand Banks» (utenfor Newfoundland, journ. anmrk.), forteller Boxaspen.
– Det er overmåte viktig å få til en bærekraftig høsting basert på kunnskap om artene slik at de kan fortsette å reprodusere seg. Da har vi et «matfat» inn i evigheten, påpeker Boxaspen.
– Hva kunne ha skjedd hvis vi ikke hadde greid å redde norsk vårgytende sild?
– Når en art blir nedfisket eller nesten forsvinner, kan noe annet ta over. Da finner gjerne den originale arten ikke tilbake slik som torsken i Canada, svarer Boxaspen.
– Et eksempel langs norskekysten er der tang og tare kan ha forsvunnet av forskjellige årsaker, og hvor tang erstattes med mer hurtigvoksende arter av trådformende alger som ser mer «grumsete» ut, svarer Boxaspen.
Les også: Nav-forskere: Hovedgrunnen til uføreeksplosjonen blant unge (+)
– Kan bli alt for mye
– Om lag tre av fire er bekymret for naturtilstanden til fjorder og hav, ifølge svarene Opinion har innhentet for WWF. Er det en berettiget bekymring?
– Det menneskeskapte avtrykket på havet er etter hvert blitt veldig stort, svarer Boxaspen.
– Det er veldig mange næringer som har innvirkning på havet. Som skipsfart, fiskeri, oppdrett, turisme, fritidsfiske, vindkraft, olje og generelle utslipp til sjø fra land. Til sammen kan dette bli alt for mye.
– 81 prosent er enig i at minst 30 prosent av havområdene må vernes. Hva kan vi oppnå med det?
– Det er bestemt at vi skal verne 30 prosent av sjøarealet vårt. Urørte deler av disse arealene, vil kunne føre til at biodiversitet (med et mangfold av arter, journ. anmrk.) blir opprettholdt og beskyttet – en kan også få større produksjon (av planter og dyr, journ. anmrk.) som kan spre seg utover. Vernede havområder kan ha samme effekt som nasjonalparker på land, svarer Boxaspen.
---
WWFs forslag til tiltak
WWF Verdens naturfond etterlyser en rekke politiske tiltak som de mener er nødvendige for å snu den negative utviklingen i havet.
Dette er tiltakene miljøorganisasjonen mener regjeringen må gjennomføre i inneværende stortingsperiode:
- Få på plass en plan for hvordan Norge skal verne minst 30 prosent av sine havområder i tråd med forpliktelsene i den globale naturavtalen.
- Planlegge for og begynne arbeidet med å restaurere 30 prosent av ødelagt natur i havet.
- Få på plass en arealplan som tar for seg all aktivitet i norske havområder.
- Lage en plan for utfasing av norsk olje og gass i tråd med forpliktelsene i klimaavtalen og anbefalingene fra Klimautvalget 2050.
- Stanse gruvedrift på havbunnen og gå for et moratorium (en utsettelse) slik at kunnskapshull om livet i dyphavet kan tettes.
- Bidra til at den kommende globale avtalen for å stanse plastforsøpling blir så ambisiøs som mulig, og at den implementeres raskt i Norge.
Kilde: WWF Verdens naturfond.
---
Les også: – Du får ikke en krone ut av meg, men du skal i hvert fall få kjørt deg litt
Les også: Suget etter agurknyheter
Les også: For syk til å jobbe? Slik er veien til uføretrygd (+)
