I malaisefeller som kan ligne transparente telt med åpne sider, har forskere ved Norsk institutt for naturforskning fanget insekter siden 2020, på oppdrag fra Miljødirektoratet. Aller først på Østlandet og så i hele Norges langstrakte land. Målet har vært å fange insektene i en flaske fylt med etanol, slik at biomassen kan veies. I tillegg har de kunne undersøke hvilke arter som fanges i fellene gjennom DNA-teknologi, og har så langt estimert at de har fanget drøyt 20 000 arter.
På denne måten har de kunne overvåke utviklingen, og finne ut om det har blitt mer, eller mindre, insekter.
Og svaret? Det blir i hvert fall ikke flere.
Sitter rolig i båten
Enn så lenge har forskerne funnet en 14 prosent nedgang i insektsbiomassen per år. Likevel sitter forsker og prosjektleder for insektovervåkingen, Jens Åström, fortsatt rolig i båten.
Han forteller at prosjektet ikke har holdt på lenge nok til at man kan konkludere med at dette er en vedvarende trend.
– Det er vanskelig å si om denne nedgangen har en betydning i det lange løp, forklarer Åström.
Likevel hadde ikke forskerne forventet at de skulle se en slik nedgang allerede.
– Men jeg håper og tror det vil ta seg opp igjen, sier han.
Nedgang i Europa
Det er ikke bare Norge som har overvåket insektbestanden. Allerede på slutten av 1980-tallet begynte forskere i Tyskland arbeidet med å kartlegge biomassen, og i 2017 var funnene slående.
På 27 år, hadde det blitt 75 prosent mindre insekter på de åpne områdene.
– Det er flere undersøkelser som viser nedgang i Europa, forteller Åström.
Likevel vil han ikke spekulere i hva det vil ha å si for fremtiden.
– Dessverre mangler vi gode tidsserier fra flere land, men den store nedgangen i Tyskland og variasjonen vi har sett i Norge så langt viser at det er viktig å følge med på utviklingen, forklarer han.
---
Norsk insektovervåking:
- Startet i 2020 på Østlandet.
- I 2021 ble Trøndelag tatt med.
- I 2022 kom Sørlandet med.
- I 2023 kom Nord-Norge med.
- Fra 2024 er det også overvåking på Vestlandet.
Oversikten over gjelder overvåking i jordbruksmark, eller semi-naturell mark. Skog blir kun overvåket på Østlandet.
KILDE: NINA
---
Les også: Nav-forskere: Hovedgrunnen til uføreeksplosjonen blant unge (+)
Været er en viktig faktor
En av faktorene til den skrantende mengden av insekter i Norge, kan ifølge Åström ligge i det svært varierende været de siste årene. Fra tørkesommer i 2018, til en grå sommer i fjor.
– Været spiller størst rolle på en kortere tidsskala, forteller forskeren.
Og det er han ikke alene om å mene. Forsker ved samme institutt, Anders Endrestøl, forklarer at de først og fremst fanger flygende insekter.
– Når det regner så sitter de heller i ly og sturer enn å være ute å fly, forklarer han.
Når det kommer til den 14 prosent store nedgangen er han likevel klar over, forklart med egne ord, at det høres vilt ut.
– Vi tar jo alle mulige forbehold, og insektene svinger mye fra år til år.
Les også: Hit bør du ikke reise hvis du vil unngå hetebølge i sommer (+)
Men hva om de hadde forsvunnet?
Men dersom trenden fortsetter, og insektene forsvinner, vil vi ha større problemer. Og Endrestøl forteller at det vil være veldig alvorlig.
– Insekter gjør grunnlaget for mye natur, forteller han.
Pollinering av jordbruk, og fisk og fugls matinntak er noe av det som mangelen av insekter vil gå ut over, og han forteller at det allerede er en del fugler som er rødlistet på grunn av mangelen på insekter.
– Hvis fugl og fisk begynner å slite, da er det en generell økologisk kollaps som lurer der fremme, mener forskeren.
Sammenligner insekter med bolter på et fly
Selv om Endrestøl er klar på at det IKKE vil bli apokalyptisk i nær fremtid, sammenligner han bortfallet med å ta vekk boltene på et fly.
– Det går kanskje fint med en, men etter hvert vil det begynne å rise. Og så går det ned, sier han.
– Men det er for tidlig å ringe i alarmklokkene.
Les også: SSB-utredning: Uføre bør ikke tjene mer (+)
Les også: Hit bør du ikke reise hvis du vil unngå hetebølge i sommer (+)
