Innenriks

Blir menn sykere av influensa enn kvinner?

Dette sier forskningen om «manneinfluensa».

Mange menn slo seg kanskje på brystet da en amerikansk studie konkluderte med at menn blir sykere av influensa enn kvinner. Er det virkelig slik?

Studien fra 2017 undersøkte hva forskningen sier om fenomenet «man flu» (eller «manneinfluensa»). Og denne studien ble en gavepakke til alle forkjøla og influensasyke menn, da den ble publisert i British Medical Journal (BMJ) – i journalens julenummer.

Hvorfor det? Jo, det viste seg at mannen bak studien, Kyle Sue, konkluderte med at menn faktisk blir sykere av influensa enn kvinner.

– «Man flu»-artikkelen i BMJ av Kyle Sue er fin den, men når det gjelder denne populære teorien om at menn får kraftigere symptomer enn kvinner, så er dette omstridt og resultater fra studier spriker.

Det sier seniorforsker Lisbeth Meyer Næss ved i Folkehelseinstituttet til Dagsavisen.

Seniorforsker Lisbeth Meyer Næss ved Folkehelseinstituttet.

Kjønnshormoner påvirker

Forskeren forteller at immunresponsen mot mange virus og bakterier er vist å være forskjellig hos kvinner og menn.

– Dette skyldes både genetiske forskjeller på X og Y-kromosomet, og kjønnshormoner. Det er vist at kjønnshormoner som østrogener og testosteron kan påvirke immunforsvaret og man regner med at ulike nivåer av kjønnshormoner hos kvinner og menn er noe av forklaringen på at immunforsvaret er litt ulikt hos menn og kvinner. Generelt så øker østrogener immunresponsen, mens testosteron nedsetter immunresponsen – altså virker betennelsesdempende, sier Meyer Næss.

---

«Man flu»

  • «Manneinfluensa / man flu» er et uttrykk som referer til stereotypien om at menn – når de har influensa eller forkjølelse – opplever og selvrapporterer symptomer av større alvorlighetsgrad enn kvinner.
  • En studie publisert i 2009 ble rapportert av en rekke nyhetskilder, inkludert The Daily Telegraph, som støtte for et vitenskapelig grunnlag for eksistensen av «manneinfluensa». Studien hadde imidlertid ingenting med influensa å gjøre (eksperimentet var relatert til bakteriell, ikke virusinfeksjon) og ble utført på genmodifiserte mus i stedet for mennesker, så resultatene er ikke nødvendigvis anvendelige for mennesker.
  • I juleutgaven 2017 av The BMJ, et fagfellevurdert medisinsk tidsskrift, ble det funnet noen bevis som tyder på at menn ble hyppigere innlagt på sykehus og hadde høyere forekomst av influensa-relaterte dødsfall enn kvinner, etter en gjennomgang av eksisterende forskning. Gjennomgangen antydet også at den underliggende årsaken kan være evolusjonære hormonelle kjønnsforskjeller som påvirker immunsystemet.
  • Videre påpekte gjennomgangen at til tross for at fenomenet «manneinfluensa» er kjent over hele verden, var det ikke utført forskning for å spesifikt definere fenomenet.

Kilde: Wikipedia

---

Doktor Robert H. Shmerling, fakultetsredaktør ved Harvard Health Publishing, har også satt seg inn i Kyle sin studie, og trekker frem noen av de mest interessante funnene i sin blogg.

Han trekker fram at forskning viser at at influensavaksinasjon i større grad gir bedre antistoffrespons hos kvinner enn menn.

– En bedre antistoffrespons kan redusere alvorlighetsgraden av influensa, så det er mulig at vaksinerte menn får mer alvorlige symptomer enn kvinner, skriver Shmerling.

Videre trekker han frem at prøverørsstudier av eksponering for det kvinnelige hormonet østradiol reduserte immunresponsen når influensacellene kom fra kvinner, men ikke i celler fra menn.

– Både det medfødte og det spesifikke immunforsvaret virker ofte litt kraftigere hos kvinner enn menn, og man ser som oftest høyere antistoffnivåer hos kvinner etter infeksjon. Når det gjelder sesonginfluensa så ser man at kvinner danner minst dobbelt så høye antistoffnivåer som det menn gjør, supplerer Meyer Næss.

Men kvinners immunrespons er ikke bare en positiv ting.

– Den sterkere immunresponsen hos kvinner gjør at kvinner ofte klarer å kvitte seg raskere med virus og bakterier, men samtidig tror vi at dette gjør kvinner mer utsatt for betennelses- og autoimmune sykdommer som type 1 diabetes, MS og reumatoid artritt, sier hun.

Artens overlevelse

At kvinner raskere kommer seg fra infeksjonssykdommer, kan ha med artens overlevelse å gjøre. Fra evolusjonens side er det hunkjønn som føder barn, og må ta seg av barna.

– Dette med at immunresponsen som oftest er kraftigere hos hunkjønn enn hankjønn er også vist for mange dyrearter. Forskjellen er størst i kjønnsmoden alder, noe som støtter hypotesen om at dette skyldes at det er hunkjønn som blir gravide og bringer arten videre. Immunresponsen svekkes hos eldre, men i enda større grad hos menn enn kvinner slik at menn er mer utsatt for infeksjoner sent i livet enn det kvinner er, forteller Lisbeth Meyer Næss.

Konklusjonen til Kyle Sue er at immunresponsen til et individ bestemmer hvor sykt individet føler seg: Fordi influensasymptomer i stor grad skyldes kroppens immunreaksjon, kan en redusert immunrespons hos kvinner oversettes til mildere symptomer, mener Sue. Han fant at i minst én studie som gjennomgikk seks års data, ble menn oftere innlagt på sykehus med influensa enn kvinner, på verdensbasis. En annen studie rapporterte at det også var flere dødsfall blant menn enn kvinner på grunn av influensa.

Blant annet viste epidemiologiske data for sesonginfluensa i Hongkong at voksne menn har høyere risiko for å bli innlagt på sykehus sammenlignet med kvinner. En observasjonsstudie fra USA om dødelighet og influensa, viste at menn oftere var koblet til influensa og dødsfall enn kvinner, selv når tallene var justert for underliggende hjertesykdom, kreft, KOLS og nyresykdom.

Dette stemmer imidlertid ikke i Norge. Her er det flest kvinner som rapporteres med influensa som dødsårsak, ifølge tall fra Dødsårsakregisteret.

– Det er flest kvinner som får influensadiagnose på sin dødsattest, mens det er flest menn i gruppen som får luftveisinfeksjoner generelt, skriver overlege Trine Hessevik Paulsen ved Folkehelseinstituttet i en e-post til Dagsavisen.

Usikker hypotese

Også Meyer Næss er skeptisk til hvorvidt Kyle Sue sin studie kan forklare fenomenet «man flu».

– Det er vist at gravide kvinner som blir smittet med influensavirus – både sesong- og pandemivirus – har større risiko for et alvorlig sykdomsforløp og sykehusinnleggelse enn ikke-gravide, mens det er mer usikkert om det er økt dødelighet hos gravide. Dette skyldes blant annet hormonpåvirkninger som gjør at immunforsvaret endres under svangerskapet i tillegg til fysiologiske faktorer, sier hun.

I tillegg til gravide, er små barn (< 5 år) og eldre (> 65 år) mest utsatt for alvorlig forløp av sesonginfluensa. Her har gutter/menn større risiko for et alvorlig forløp enn jenter/kvinner.

– Ved influensapandemier kan også mange unge voksne få et alvorlig sykdomsforløp og her er faktisk kvinner mest utsatt, sier hun.

Dette tror man skyldes at immunforsvaret til unge kvinner reagerer sterkere på influensaviruset enn menn slik at man får en ‘cytokinstorm’ som er en overproduksjon av signalstoffer (cytokiner) som gir betennelse.

– Dette kan gjøre at det tar lenger tid for kvinner å bli helt frisk igjen fra en influensainfeksjon. Dette er også vist ved studier i mus.

Meyer Næss trekker frem at selv om teorien til Kyle Sue er ekstremt populær, så er konklusjonsgrunnlaget vaklende.

– Uansett er det morsomt å følge dette videre og se om det er noe i teorien. Det er i hvert fall helt klart forskjeller i immunforsvaret hos kvinner og menn, avslutter hun.

Kyle Sue konkluderer på sin side med at begrepet «manne-influensa» er urettferdig. «Det går ikke an å overdrive symptomer», mener han.

Her kan du lese hele Sues analyse og hvilke forskningsrapporter han har inkludert i artikkelen.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen


Mer fra Dagsavisen