Innenriks

Regjeringen strammer inn i taxibransjen – vil ha slutt på «Texas-tilstander»

Regjeringen vil rydde opp i «Texas-tilstander» i drosjenæringen, og strammer inn på flere områder. Blant annet må drosjene igjen knytte seg til en sentral.

Av Marius Helge Larsen/NTB

– Det har vært litt Texas-tilstander i drosjenæringa. Men det finnes lover i Texas også, bare ikke gode nok lover, sier Trygve Slagsvold Vedum (Sp) til NTB og ler godt.

Han vil ikke kalle situasjonen i taxinæringen for «lovløs», men han mener regelverket fungerer svært dårlig etter frislippet fra den forrige regjeringen.

– Vi ønsker en mer regulert bransje fordi det skal være lettere og mer forutsigbart å være taxisjåfør og jobbe i yrket. Men også for at det skal være lettere for dem som tar taxi. At det er et trygt og regulert marked, sier finansministeren.

– Hvilke tilstander blir det nå? Norske tilstander?

– Det er den norske modellen.

Se forslagene i faktaboksen nederst i saken.

Flere innstramminger

Sammen med samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap) tok Vedum turen til drosjeholdeplassen på Oslo S tirsdag formiddag.

Der kunne de presentere følgende forslag, som legges fram denne uken:

  • Plikt om at alle drosjeløyvehavere må knytte seg til en sentral
  • Sentralene må samle inn, lagre og oversende informasjon til myndighetene, blant annet om priser.
  • Sentralene må ha en klageordning, og en viss andel av bilene må kunne transportere folk med nedsatt funksjonsevne
  • Betalingen må registreres i taksameter hos sentralen

Overetablering

På Oslo S var køen med ventende drosjer lang tirsdag formiddag. Sjåfører NTB snakket med, fortalte om dager med ventetider på flere timer for å få kunder.

– Det frislippet Høyre-regjeringen leverte, har ført til at taxinæringen har fått utfordringer. Det har blitt overetablering i byene og egentlig en utarming av tilbudet i distriktene, sier Nygård.

Der drosjene i hovedstaden tidligere var tilknyttet sentraler og hadde logo og profilering fra de ulike sentralene, er det nå kun et fåtall som har det noen logoer på bilene sine.

I tillegg har mange taxikunder rapportert om sjokkpriser når de har praiet taxi på gaten de siste årene. Nygård tror de nye grepene kan gi mer stabile taxipriser.

– Dette med sentraltilknytning betyr at vi som taxikunder får en sentral å forholde oss til. Hvis det skjer noe i taxien, eller du får en pris du ikke er fornøyd med, så finnes det et sted du kan henvende deg til, sier Nygård.

– Ikke reversering

Både Vedum og Nygård avviser at de ønsker å stenge ute multinasjonale techselskaper som Uber og Bolt fra det norske markedet.

– Men nå kan du vite at når du bruker en app, så er det også regulert. Det er norske forhold som ligger bak. Du skal gjennom en sentral, sier Vedum.

Nygård understreker at turen skal registreres i et taksameter også når man bruker app.

– Det skal være anstendige og ordentlige vilkår for kunder og for dem som jobber i sektoren, sier han.

Samferdselsministeren vil ikke kalle endringene for en «reversering» av Solberg-regjeringens taxireform. Heller en «forbedring».

– Målestokken er ikke at det skal være akkurat slik som før reformen, men vi skal ramme dette inn på en god måte, sier han.

Varsler flere grep

Regjeringen har allerede gjort noen grep på taximarkedet fra 1. januar i år. Blant annet krav om taklykt, at drosjene må registrere seg og dokumentasjon for taksameter.

Neste år kommer del to av rapporten fra regjeringens drosjeutvalg.

Planen er også å komme med enda flere grep neste sommer, men regjeringen må også forsikre seg om at «den norske drosjemodellen» passer inn i EØS-regelverket.

– Vi må være sikre på at endringene ikke bare blir vedtak i Stortinget, at det faktisk blir virkelighet. Jeg har merket at det har vært utålmodighet, men vi jobber målrettet, sier Vedum.

Bolt overrasket

Jonas Lefebure i Bolt sier i en uttalelse til NTB at selskapet syns det er overraskende at regjeringen fremmer forslaget om sentraltilknytningsplikt til tross for at ESA har sagt at dette er i strid med EØS-avtalen.

– Nå påføres hele bransjen usikkerhet og uforutsigbarhet i lang tid, stikk i strid med regjeringens mål da de satte ned Drosjeutvalget, sier han.

Bolt mener også at løyvehavere bør ha selvstendighet til å velge hvordan de driver, enten som selvstendige løyvehavere, gjennom en drosjesentral eller via tredjepartsplattformer som Bolt.

SV: – Bra de endelig kommer på banen

SV mener regjeringens forslag til innstramminger i taxinæringen er viktig for å sette en stopper for en markedsutvikling ute av kontroll.

Samferdselspolitisk talsperson Mona Fagerås i SV mener det er bra regjeringen endelig kommer på banen.

– SV har lenge kjempet for at drosjesjåfører må være tilknyttet en drosjesentral, slik som før frislippet, sier hun.

I budsjettavtalen mellom SV og regjeringspartiene i fjor var det enighet om å gjeninnføre plikten til å være tilknyttet en drosjesentral, driveplikt og antallsbegrensning i drosjenæringen i løpet av 2023.

– Dette har vært en lang prosess. Det er bra regjeringa kommer på banen, men det må sterkere lut til. Flere tiltak må på plass, sier Fagerås.

Venstre mener regjeringen burde avventet taxiforslag

Regjeringen burde ventet til etter drosjeutvalgets andre rapport er klar før de foreslår endringer i taxinæringen, mener Venstre.

Venstres medlem i samferdselskomiteen på Stortinget, André N. Skjelstad, mener det ville vært lurt å ha en fullstendig vurdering av drosjenæringen før man innfører tiltak.

– Vi ønsker ikke en full reversering av taxireformen, men mener reformen slik den ble lagt fram bør justeres og forbedres noe, sier Skjelstad til NTB.

– Enkelte av endringene regjeringen foreslår, som sentraltilknytningsplikt, er trolig også i strid med EØS-avtalen, legger han til.

Leste du denne? Drosjeeier: – Taxinæringen er blitt en cowboybransje

---

Fakta om nye drosjeregler

Denne uken legger regjeringen fram et forslag om å stramme inn regelverket for drosjenæringen på flere punkter. Regjeringen vil:

  • Innføre sentraltilknytningsplikt for alle drosjeløyvehavere
  • Innføre sentralløyve med tilhørende objektive krav for de som ønsker å drive drosjesentral
  • Sentralene pålegges plikter knyttet til innsamling, lagring og oversendelse av informasjon til offentlige myndigheter, blant annet om posisjonsdata for drosjeturer og priser for drosjetjenester.
  • Sentralene plikter å ha en klageordning, samt sørge for at en tilstrekkelig del av drosjene som er tilknyttet sentralen er utstyrt for transport for personer med nedsatt funksjonsevne, i samsvar med gjeldende regler om krav til universell utforming.
  • Drosjeløyvehavere skal sikre at betaling for all løyvepliktig transport registreres i taksameter hos en drosjesentral som løyvehaveren er tilknyttet.

Det er ennå ikke avklart når de nye reglene skal gjelde fra.

Allerede innførte grep:

Regjeringen har allerede innført disse grepene fra 1. januar i år:

  • Krav om garanti fra bank eller forsikringsselskap for løyvehaver,
  • Krav om at alle drosjer skal ha taklykt.
  • Krav om at løyvehaver må bruke kjøretøy som er registrert som drosje i Kjøretøyregisteret i sin løyvepliktige virksomhet.
  • Krav om at løyvehaver, før oppstart av drosjevirksomhet, skal dokumentere for løyvemyndigheten at kjøretøy som benyttes som drosje er registrert som drosje i kjøretøyregisteret og at taksameter som tilfredsstiller kravene i forskrift 1. oktober 2009 nr. 1226 om krav til taksametre er installert i kjøretøyet.

---

Mer fra Dagsavisen