Innenriks

Sverre lurte på hvordan de kjente byggene så ut. Nå har han fått muligheten

– Jeg ante ikke at Ishavskatedralen så slik ut, sier blinde Sverre Fuglerud. Nå vet han det takket være prosjektet «Taktil kulturarv».

I resepsjonen hos Norges Blindeforbund i Sporveisgata i Oslo, kan besøkende se – og kjenne på – resultatene av dette prosjektet så langt – modeller av ikke bare Ishavskatedralen i Tromsø, men også andre kjent bygg slik som Det kongelige slott, Heddal stavkirke og Operahuset i Oslo.

Slik framstår Kvalsundskipet i Blindeforbundets versjon.

Laget med 3D-printere

– Jeg er veldig glad for at disse modellene har kommet på plass. Jeg har hatt lyst til å kjenne på slike i mange år for å få et inntrykk av hvordan viktige bygg og landemerker er utformet, sier Sverre Fuglerud, seksjonsleder samfunnskontakt i Norges Blindeforbund.

– Jeg går hver uke forbi slottet og Monolitten og det er artig å kjenne hvordan de er utformet.

– I jobben er jeg ofte på Stortinget og det er også flott å få se hvordan dette viktige bygget er.

– Jeg synes også det er veldig artig å få kjenne hvordan et vikingskip er utformet, fortsetter Fuglerud.

Vikingskipet det er snakk om, er Kvalsundskipet, den ene av to båter som ble funnet i ei myr i Herøy kommune i 1920. Opprinnelig var Kvalsundskipet 18 meter langt. Modellen hos Blindeforbundet er ikke stort mer enn halvmeteren, men det forhindrer den ikke fra å være svært detaljert.

– Hvordan har dere fått laget disse modellene?

– Vi har fått til dette gjennom et samarbeid med AHO (Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo). Skolen har egne 3D-printere som vi har fått tilgang til. I tillegg har vi hatt studenter ved skolen med på laget, og disse har hjulpet oss med 3D-modellering av de forskjellige modellene, svarer Espen Pedersen.

Han er leder av Blindeforbundets punktskriftstrykkeri i Bergen, og dessuten prosjektleder for Taktil kulturarv.

Informasjon om modellene, både med punktskrift og vanlig skrift, supplerer modellene til Blindeforbundet.

Øver opp følsomheten

«Taktil er noe som oppleves ved sanseinntrykk gjennom huden, det vil si stimulering av berøringssansen», forklarer Store norske leksikon, og det er selve kjernen i Blindeforbundets modellbygging.

– Det er viktig å øve opp følsomheten i fingertuppene når man skal lære seg punktskrift, slik at man kan skille punktene fra hverandre. Da kan det å ta på ting og detaljer være med å øve opp denne ferdigheten, forklarer Fuglerud.

– Vi har gjennomført undersøkelser blant synshemmede for å finne ut hvilke bygg og monumenter som det ville være mest interessant å få laget slike modeller av. Valget av modeller er et direkte resultat av undersøkelsene, forteller Pedersen.

– Tilbakemeldingene så langt er svært positive, og mange ønsker seg flere modeller. Vi har også underveis gjennomført tester blant målgruppen for å finne fram til beste materialvalg, størrelse på modellene og grad av detaljering.

– Hvordan reagerer de som får kjenne på et kjent bygg de aldri har sett, for første gang?

– Slottet og Stortinget har nok mange tenkt så litt annerledes ut, eller så har man kanskje ikke noe klart bilde av hvordan de to byggene så ut, svarer Fuglerud.

– Ishavskatedralen har nok få sett for seg som den faktisk er, mens Monolitten er kanskje den av modellene som flest har kommentert og syntes det er veldig artig å bli bedre kjent med.

Stortinget er alt annet enn stort i Blindeforbundets versjon, men stort nok til at synshemmede kan få et godt inntrykk av hvordan bygget er.

Sendes ut i landet

I tillegg til Monolitten og det som ellers er nevnt, har Blindeforbundet også fått laget modeller av Utvær fyr, Galdhøpiggen, Holmenkollen og en oljeplattform. Snart vil flere enn dem som bor eller er på besøk i Oslo, få anledning til å kjenne nærmere på alle disse modellene.

– Vi planlegger å flytte utstillingen til våre sentre rundt om i landet, samtidig som vi vet at flere av våre fylkeslag ønsker utstillingen framvist i sine fylker, forteller Pedersen.

– Det finnes også et håp om å få stille ut i Nasjonalmuseet, men det er foreløpig på ønskestadiet.

– Er dette med taktil kulturarv noe dere vil satse videre på, ved å lage flere modeller?

– Ja, det tenker jeg, absolutt, svarer Pedersen.

– Nå tenker jeg det er viktig at mange synshemmede får kjenne og se på de flotte modellene og at det framover kan komme nye modeller, sier Fuglerud.

– Hva med å printe ut ansiktene til kjente personer?

– Arkitekthøgskolen prøvde ut dette for flere år tilbake, svarer Fuglerud.

– Modeller av ansikter er nok mange interesserte i, og særlig da av noen de kjenner. Det er jo noen som har fått en modell av bilder fra ultralyd av barn som er på vei.

Modellen av Heddal stavkirke kan snart bli sendt på norgesturné sammen med de andre modellene som så langt omfattes av Taktil kulturarv-prosjektet.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen












Mer fra Dagsavisen