Innenriks

Resett legger ned

Nettavisen Resett skriver i en pressemelding at de ikke har klart å finne en ny ansvarlig redaktør med pressefaglig bakgrunn.

– En forutsetning for videre satsing i Resett har vært rekruttering av ny ansvarlig redaktør med pressefaglig bakgrunn. Dette har dessverre ikke latt seg gjøre innenfor de gitte økonomiske rammer. Styret velger derfor å melde oppbud i selskapet i dag, onsdag 14.12, det skriver styret i Resett i en pressemelding.

I november fikk Resett avslag på pressestøtte av Medietilsynet. De ble da den første nettavisen som fikk avslag fordi det ikke var sannsynliggjort at de har en redaktør som svarer til bestemmelsene i Redaktørplakaten. Medietilsynet vurderte også Resett bryter pressens egne etiske normer, for eksempel innen kildebruk og skille mellom fakta og meningsinnhold.

– Vi forsøkte å rehabilitere og redde Resett, men flere års vanstyre, både redaksjonelt og økonomisk, gjorde den jobben for vanskelig, skriver midlertidig redaktør Maria Zähler i en SMS til Dagsavisen.

Svært uenig

Tidligere redaktør ansvarlig redaktør Helge Lurås svarer i Journalisten på Zählers uttalelse om «vannstyre»:

– Vanstyret som hun refererer til, var et intrigemakeri hun selv var med på å skape. Jeg tror ikke Resett hadde vært konkurs om jeg fortsatt satt i jobben som ansvarlig redaktør og daglig leder, og om Werenskiold og Zähler hadde forsvunnet ut i sommer, sier han og legger til:

– Det å skylde på meg, som forsvant ut for seks måneders siden, er en grenseløs ansvarsfraskrivelse fra de som jobba for å ta over Resett. De har da heller ikke klart å overbevise ny eier om at de er i stand til det.

– Ytringsfriheten under press

– Vi takker alle bidragsytere og våre lesere, og synes det er trist at Resett som en av de få som har talt makten og de etablerte narrativ midt imot, nå må legge ned. Ytringsfriheten og demokratiet, som allerede er under sterkt press i Norge, blir en stemme fattigere, skriver styret i Resett.

– Det var leit at det gikk slik det gjorde. Vi som har vært igjen etter forrige ledelse forsvant ut har gjort vårt aller ytterste for å få snudd skuta – både økonomisk og redaksjonelt. Dessverre klarte vi ikke å få det til, men vi skal likevel være stolte av det vi har fått til med svært begrensede ressurser, sier daglig leder Henrik Werenskiold til Journalisten.

I høst la ytringsfrihetskommisjonen ledet av Kjersti Løken Stavrum fram sin rapport om ytringsfrihetens stilling i Norge. Løken Stavrum er ikke enig i at ytringsfriheten i Norge er under strekt press.

– Vår hovedkonklusjon er at vilkårene for ytringsfrihet i Norge i dag er gode. Norge er et verdens mest ytringsfrie land, og det er heller ingen epoke i norsk historie hvor det har vært lettere å yrte seg, og for å diskutere og motta informasjon. På bakgrunn av utredningen ytringsfrihetskommisjonen har gjort, så deler jeg ikke den bekymringen, sier Løken Stavrum til Dagsavisen.

– Min oppfatning er at det var ikke et marked for Resett, og deres redaksjonelle profil, sier hun.

– Ikke sterkt slektskap til Document

Nestleder i Oslo Frp, Maria Zähler, har fungert som midlertidig redaktør fram til nedleggelsen.

– Tror du det har hatt noe å si at Resett har hatt en politiker som redaktør det siste halvåret?

– Jeg oppfatter at det er et resultat av historien om Resett fra start til slutt. Den siste perioden har ikke hatt noe særlig sterk effekt på avslutningen, sier Løken Stavrum.

Zähler skriver til Dagsavisen at hennes ønske var å rehabilitere Resett, bredde ut profilen og gjøre nettavisen mer balansert.

– Da ble vi kanskje for like andre medier, slik at en del i den harde kjernen ble misfornøyde og ikke lenger så oss som unike. Samtidig synes jeg at flere etablerte medier gjør en god jobb på mange områder, og jeg opplever nok ikke et sterkt slektskap mellom meg og mitt Resett til aktører som Document for eksempel. Jeg synes ofte at særlig Nettavisen får dekket mange viktige saker på en god måte. Så det er kanskje noe i det Løken Stavrum sier om markedet for Resett.

Sparket redaktør

Siden midten av juni vært flere endringer på eiersiden i Resett. Det skrev nettavisen Journalisten i oktober. Selskapet har også byttet navn til Grafen AS. Mangeårig Resett-aksjonær Petter Inge Remøy kjøpte seg opp og eide da over 90 prosent av selskapet Grafen AS.

Grafen har den siste tiden blitt kjøpt opp av Piiotarho AS, som er heleid av mangemillionæren Remøy.

– Piiotarho AS eier nå over 90 prosent av selskapet og står fritt til å disponere slik de finner det best, opplyste styreleder i Resett, Monica Staff til avisen i oktober

I juni ble det kjent at Lurås ble sagt opp på dagen av styret i Resett. Det skjedde etter en lengre konflikt mellom den tidligere redaktøren og styret, og Lurås var sykemeldt i denne perioden.

– Jeg er avskjediget på dagen, skrev Resett-redaktør Helge Lurås i en tekstmelding til VG.

Måneden etter kunne Kampanje melde at han hadde mottatt bud på sine aksjer i Resett.

I august bekreftet Lurås overfor Journalisten at aksjeposten på snaue 15 prosent Resett er solgt.

– Jeg skrev til styret at jeg var interessert i bud over 250.000 kroner. Jeg fikk litt over 253.000 kroner, og sa ja til det, sa Lurås til Journalisten.

Styreleder gikk av

I juni gikk også daværende styreleder Christian Mikkel Dobloug av. Før Lurås fikk sparken sa Dobloug til VG at det har vært uenighet, men at han samtidig var han innstilt på å beholde Lurås som redaktør fram «til de fant ut av en del ting». Han ville ikke kommentere hva han la i dette ordvalget.

Styreleder Monica Staff kommenterte saken overfor Kampanje med at det ikke er unaturlig med uenigheter mellom styret og den daglige ledelsen.

– Det er ikke uvanlig at styret og daglig ledelse blir uenig om strategi, retning og veivalg. Ellers kan jeg naturlig nok ikke kommentere interne arbeidsforhold og sykemeldinger. Hvis dere vil vite mer om veien videre, anbefaler jeg at dere kontakter konstituert redaktør Maria Zähler, skriver hun i en melding til Kampanje.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen



Mer fra Dagsavisen