De står for 15 prosent av de norske utslippene. Nå ber de regjeringen om strengere krav

– Norsk byggenæring skaper årlig klimautslipp på 9,1 millioner tonn CO2. Det utgjør 15 prosent av de norske utslippene. Inkluderer vi utslippene fra importerte byggevarer, er utslippene på 14 millioner tonn, forteller Guro Hauge, direktør for bærekraft i BNL.

Sånn kan det ikke fortsette, innser BNL.

Ble endret i sommer

– Vi begynner å få dårlig tid til å klare å kutte klimautslippene med 55 prosent innen 2030, påpeker Hauge.

– Mange i byggenæringen er derfor frustrerte over at regelverket for hvordan det skal bygges, ikke er bra nok på klima. BNL ønsker av den grunn at det innføres krav om maksutslipp fra materialbruk i nye bygg. Vi ber også om en plan for hvordan utslippskravene gradvis kan innskjerpes fram mot 2030, opplyser Hauge.

Det at regjeringen så sent som i sommer, endret reglene for hvordan hus skal bygges og bygges om, er ingen måte godt nok, mener BNL, selv om regjeringen tror at «endringene vil bidra til å redusere klima- og miljøavtrykket fra bygg».

– Vi innfører nå krav om at nye bygg skal bygges slik at de senere kan demonteres, og at materialer skal bli kartlagt for ombruk ved større arbeid i eksisterende bygg. Vi øker også kravet til sortering av avfall på byggeplasser fra 60 til 70 prosent, uttalte kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik (Sp), i den anledning.

[ – Bygg bruker i dag 40 prosent av energien i Norge ]

Klimakrav uten grenser

En annen av endringene som trådte i kraft 1. juli, er krav om at det skal utarbeides klimagassregnskap for materialene som brukes, ved oppføring av både boligblokker og yrkesbygg.

– Vi forventer at dette vil påvirke produksjonen av byggematerialer slik at flere byggematerialer blir produsert med lavere klimagassutslipp, og at disse vil bli valgt, sier Ingunn Marton, senioringeniør i Direktoratet for byggkvalitet.

– Hva kan det tilsi? Mindre bruk av for eksempel betong og mer bruk av tre?

– Vi vet ikke om det vil endre bruken av ulike typer byggematerialer, svarer Marton.

– Er det satt noen øvre grense for hvor store utslippene fra byggematerialene kan være?

– Nei, det er ingen grense. Kravet er at det skal utarbeides et klimagassregnskap for det ferdige bygget, svarer Marton.

[ Hyttebygging med mye attåt truer naturen ]

Nedtrappingsplan

Dette er altså ikke godt nok for BNL.

– Hvorfor ønsker nettopp dere makskrav for klimautslipp fra nye bygg og stadig innskjerping av disse kravene fram mot 2030?

– For at byggenæringen skal kunne forberede seg på hva som kommer av klimatiltak de neste årene. En nedtrappingsplan for utslippskutt gir forutsigbarhet for byggenæringen, og vil stimulere til innovasjon i næringen. Kravene vi etterspør bør utarbeides i god dialog med næringen, for å sikre at de er gjennomførbare, svarer Hauge.

Hun minner også om at byggenæringen på ingen måte er noen liten aktør, når det gjelder muligheten til å gjøre noe med størrelsen på klimautslippene.

– Byggenæringen er Norges største fastlandsnæring, påpeker Hauge.

Det innebærer en omsetning på om lag 550 milliarder kroner i året, takket være innsatsen til om lag 256.000 ansatte.

[ – Jeg tenkte, så dummer er man ikke ]

Store kutt mulig

EBA, Entreprenørforeningen – Bygg og Anlegg, er den største bransjeforeningen i BNL. I fjor inngikk EBA et kunnskapssamarbeid med organisasjonen Grønn Byggallianse, etter å ha satt seg et mål om å redusere utslippene fra bygg og anleggssektoren med 50 prosent innen 2030.

Katharina Th. Bramslev, som er daglig leder i Grønn Byggallianse, er enig med Guro Hauge i BNL at det må mer håndfaste tiltak til, enn hva regjeringen så langt har kommet med.

– Verden står i en klimakrise. Vi er langt unna å nå klimamålene, og selv om regjeringens krav om klimagassregnskap og ombrukskartlegging er en god start, kan vi ikke forvente å se raske og store utslippskutt i byggsektoren gjennom disse grepene, mener hun.

– Vi har nok erfaring og tallmateriale som underbygger at det kan stilles et krav om å bygge med 20 prosent reduserte klimagassutslipp fra materialer, uten økt kostnad i forhold til vanlig praksis i dag, påpeker Bramslev.

I dag er det fritt fram når det gjelder bruken av byggematerialer.

– I regelverket er det ingen krav til type materialer, opplyser Ingunn Marton i Direktoratet for byggkvalitet.

«Regelboka» byggteknisk forskrift, er i stedet mer «oppfordrende» av seg.

– Det skal prosjekteres, oppføres, driftes og rives på en måte som medfører minst mulig belastning på naturressurser og det ytre miljøet, og det gjelder også ved valg av materialer, forteller Marton.

[ Nå får kronprinsparet energibrønner ]

Mange klima- og miljøkrav

Samtidig er det en rekke andre ting som boligbyggere må forholde seg til, som berører både klima og miljø. Ingunn Marton i Direktoratet for byggkvalitet har gitt Dagsavisen denne lista:

• Det er ikke tillatt å benytte fossil energi til oppvarming.
• Det er krav til energieffektivitet i bygg.
• Det skal velges produkter som er uten eller med lavt innhold av helse- og miljøfarlige stoffer.
• Forurensning i grunnen skal ryddes opp i før bygging.
• Det skal tas hensyn til utvalgte naturtyper som finnes på tomten.
• Produkter skal være egnet for senere ombruk eller materialgjenvinning.
• Bygget skal prosjekteres og bygges slik at det er tilrettelagt for senere demontering.
• Avfallsmengden skal begrenses, og minst 70 prosent av byggavfallet skal kildesorteres.
• Det er utslippskrav til vedovner.
• Det er maksimumkrav til radonkonsentrasjon inne i bygget.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen