Innenriks

Nedslående rapport om utbyggere: – Sjansen for å bli avslørt er nærmest ikke-eksisterende

– Mange områder som hadde en viktig funksjon for rødlistearter, er ødelagt uten at vi vet hva som er ødelagt. Og det skjer den dag i dag, sier Torbjørn Høitomt, økolog i Biofokus, som har laget en rapport om utbyggeres kartlegging før naturinngrep.

Han har ledet et prosjekt hvor Biofokus på oppdrag fra Artsdatabanken, har undersøkt kartleggingen av arter ved ulike typer inngrep i naturen. Resultatene er nedslående.

Både private, kommunale og statlige utbyggere bruker for lite ressurser på denne kartleggingen, og den skjer også til dels på feil tidspunkt, konstaterer Biofokus.

– Noen organismegrupper kan bare påvises enkelte tider på året, for eksempel sopp om høsten, påpeker Høitomt.

– I tillegg kan man ikke kartlegge moser i elver ved høy vannføring, eller planter om vinteren.

Også Artsdatabankens direktør, Bjarte Rambjør Heide, har merket seg at det skjer kartlegging på tidspunkter hvor det ikke er noe å kartlegge.

– Når karplanter kartlegges vinterstid, vet vi ikke hva slags effekt det vil få for rødlisteartene å bygge i disse områdene. Det er bekymringsfullt at artskartleggingen er mangelfull, sier Heide.

– Hadde nok blitt skrinlagt

Slik kartleggingen foregår i dag, skjer det rett som det er at bare et fåtall av artene blir fanget opp ved arbeidet i felt.

– Kan det også skyldes at det lønner seg for utbyggere?

– Det enkle svaret er nok «ja». Det er behagelig å ikke vite. Og sjansen for å bli avslørt er nærmest ikke-eksisterende, svarer Høitomt.

– Men det er myndighetene som legger opp til dette ved å ikke drive kontroll eller stille gode nok krav til prosessen, fortsetter han.

– Utbyggere kan levere et minimum som de kan komme unna med. Det er både billigst og gir størst sjanse for å få realisert planene.

Heide vil ikke spekulere i om utbyggere kartlegger på en dårlig måte med vilje.

– Men hvis det ikke er registrert rødlistearter i et område, uavhengig om det skyldes dårlig kartlegging eller det ikke finnes noen slike arter der, vil jeg tro at det blir lettere å få bygd for eksempel en vei i det området, sier Heide.

– Kunne utbyggingsplaner blitt stanset hvis kartleggingen av arter hadde vært bedre?

– Noen hadde nok blitt skrinlagt, men poenget her er at et godt overordnet kunnskapsgrunnlag kunne gitt oss svarene på hvor vi kan drive utbygging, svarer Høitomt.

– I en slik drømmeverden behøver man kanskje ikke å skrinlegge så mange prosjekter. Norge er nå en gang slik at tettheten av rødlistearter varierer mye og det finnes en del arealer med lave naturverdier. Men dessverre er det ofte slik at «indrefiletene» er attraktive både for utbyggere og rødlistearter.

– Med kunnskap på bordet ville det da blitt en ren politisk beslutning, og det er slik vi vil ha det i et demokrati. Noen ganger må viktig natur kanskje vike, men da må vi sørge for å vite hva vi mister.

– Det er bekymringsfullt at artskartleggingen er mangelfull, sier Bjarte Rambjør Heide Heide, direktør i Artsdatabanken.

– Mangel på artskompetanse

Både når det planlegges å bygge veier, sette opp vindturbiner, anlegge nye hyttefelt og mer til, er det krav om at det gjennomføres konsekvensutredninger i forkant for å undersøke om truede eller prioriterte arter berøres av det planlagte tiltaket.

Dette er regulert i forskrift om konsekvensutredninger.

Nå har Biofokus sett nærmere på alle relevante dokumenter i konsekvensutredningene til 20 utbyggingsprosjekter. Biofokus har i tillegg gjennomført en spørreundersøkelse og fått svar fra ansatte i 12 konsulentvirksomheter som gjennomfører kartlegging av arter på oppdrag fra utbyggere.

– Dere konkluderer med at det brukes for lite resurser på denne kartleggingen. Hvordan kommer det til uttrykk?

– Det enkle svaret er at svært få arter blir registrert, både i rapportene og i den nasjonale databasen Artskart. En av grunnene til det er at det er kritisk mangel på folk med rett artskompetanse ute i konsulentbedriftene, svarer Høitomt.

– Ingen personer kan lære seg alle artsgrupper, og for svært mange artsgrupper er det bare én eller en liten håndfull personer som er i stand til å gjøre en god nok kartlegging i felt, påpeker han.

– Det er viktig at den gode kompetansen som finnes blir brukt. Når man mangler kompetanse trenger man heller ikke tid til å kartlegge artene. Praksis har da vært at konsulentene ofte underbyr hverandre for å få oppdrag, og da blir det i hvert fall ikke tid til å kartlegge arter.

– Om man da har rett kompetanse og vet at kartleggingen tar tid, vil man kunne tape på pris i anbudsrunder om man legger opp til et ambisiøst artskartleggingsopplegg.

– Vi må også huske på at mange utbyggere vet at rødlistearter kan være sand i maskineriet, og det er tvilsomt om de alltid ønsker å betale mye penger for å få noe de egentlig ikke vil ha.

– Her er vi inne på bindingene mellom utbygger og konsulent, som helt klart er noe som bør endres, tilføyer Høitomt.

– En frykt blant mange

I en ny rapport om artskartleggingen, lanserer Biofokus en rekke forslag til hvordan den kan bli bedre. Her pekes det blant annet på at det er et stort behov for etterkontroll av konsekvensutredningsarbeidet.

«Det må være en reell sjanse for å bli sett i kortene av en nøytral kontrollaktør, og det må foretas mange nok kontroller til at kvalitetsnivået på konsekvensutredningene er kjent og dokumentert», skriver Høitomt og hans kolleger Stefan Olberg og Anders Thylén.

– Ideelt sett bør en egen kontrollinstans som opptrer uavhengig fra både sektormyndigheter og konsulenter, kontrollere, mener Høitomt.

– Hvordan har vi havnet i dagens situasjon med mangler i artskartleggingen?

– Dagens system inneholder få eller ingen insentiver til å utvikle artskartleggingen. Jeg er også i tvil om politikere og myndigheter forstår hvor dårlig det egentlig står til, svarer Høitomt.

– Det man ikke vet, har man som kjent ikke vondt av. Jeg tror det ligger en frykt blant mange aktører om at naturkunnskap kan skape mye trøbbel for utvikling og utbygging. Da velger man heller å lukke øynene og la det skure.

– Viktig at data flyter fritt

– I realiteten er det motsatt. Med en grundig natur- og artskartlegging i bunn vil utbygging og utvikling i større grad kunne skje på de «riktige» områdene og det uten at det til stadighet faller spøkelser ut av skapet underveis i prosessene, fortsetter Høitomt.

Det betinger likevel at resultatene av den kartleggingen som gjennomføres, blir tilgjengelig for alle, og slik er det ikke i dag, påpeker Bjarte Rambjør Heide i Artsdatabanken.

Biofokus har nemlig også avdekket at ikke alle utbyggere registrerer sine funn av arter i den nasjonale databasen Artskart.

– Når data ikke er tilgjengelige for andre, mister vi data som grunnlag for å kunne ha oversikt over tilstand og utviklingen i naturen, for eksempel i forbindelse med rødlistevurdering.

– Det er viktig for samfunnet at slike data flyter fritt og er tilgjengelige, sier Heide.

Av forskrift for konsekvensutredning går det fram at «data som er samlet inn (…) skal gjøres tilgjengelige for offentlige myndigheter, slik at dataene kan legges inn i offentlige databaser. Der det er lagt til rette for dette, skal forslagsstilleren selv legge inn de innsamlede dataene i offentlige databaser.»

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen