Innenriks

Radioaktivitet i rovdyr avslører hva de spiser

36 år etter kjernekraftulykken i Tsjernobyl inneholder norske rovdyr fortsatt radioaktivt cesium. Innholdet av bequerel er høyest i jerv og gaupe og langt lavere i ulv og bjørn.

– Nivåene av radioaktiv forurensning i store rovdyr er i stor grad bestemt av hva de spiser, forklarer Runhild Gjelsvik, forsker i Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA).

– Planter og sopp tar opp radioaktivt cesium fra jorda. Derfra tas det opp av planteetere og føres videre til rovdyrene. Gaupe og jerv som spiser reinsdyr, har derfor høyere innhold av cesium-137 enn ulv og bjørn.

– De lave nivåene i bjørn er sannsynligvis relatert til at de stort sett har en plantebasert diett, fortsetter Gjelsvik.

– Hva kan være forklaringen på at det også er lite cesium-137 i ulv? Spiser ikke ulv så mye sau som man kan få inntrykk av?

– Ulv kan vandre over store områder og nivåene av radioaktivitet i byttedyrene kan derfor variere mye, svarer Gjelsvik.

Verdens verste

Kjernekraftulykken i Tsjernobyl natt til 26. april 1986 regnes fortsett som historiens verste og mest alvorlige. Store mengder radioaktivt materiale ble spredt i atmosfæren da en atomreaktor eksploderte.

I februar i år begynte mange å frykte en ny alvorlig kjernekraftulykke i Tsjernobyl, etter at russiske styrker angrep og okkuperte kjernekraftverket der.

– Okkupasjonen var veldig, veldig farlig, uttalte Rafael Grossi, sjef for Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA), til nyhetsbyrået AFP i slutten av april, etter at russerne hadde trukket seg ut.

Utslippene av radioaktivt materiale i Tsjernobyl i 1986 var 400 ganger større enn utslippene i forbindelse med atombombene i Hiroshima og Nagasaki i 1945, ifølge Wikipedia. Wikipedia oppgir også at opp mot 4.000 mennesker døde som følge av ulykken i Tsjernobyl. Store norske leksikon refererer til ulike kilder som angir antallet døde fra noen tusen til hundretusenvis bare i Ukraina.

Bare noe titalls antas å ha omkommet som direkte følge av stråleskader, mens mange andre kan ha utviklet dødelig kreftsykdom over tid som følge av strålingen.

Tsjernobyl-ulykken er fortsatt ikke noe som tilhører fortida, nær fire tiår etter eksplosjonen i atomreaktor nummer fire. Det viser undersøkelsene av radioaktivitet i rovdyrene våre.

Høyest i gauper

På grunn av vindretningen havnet mye av de radioaktive stoffene fra kjernekraftverket i Tsjernobyl, i Norge.

– Områdene nord i Trøndelag, sør i Nordland og nordvest på Østlandet ble hardest rammet av radioaktivt nedfall fra Tsjernobyl-ulykken. Her regnet det da luftmassene med radioaktive stoffer fra Tsjernobyl passerte Norge. Men selv om disse områdene ble hardeste rammet, kan det være store forskjeller i mengde forurensning selv over korte avstander, forteller Runhild Gjelsvik.

Målinger som startet sommeren 1986, viste høye nivåer av radioaktivitet i både sau, geit og rein. Samme år ble det også igangsatt måling av radioaktivitet i de store rovdyrene våre. Slike målinger gjøres fortsatt. Det skjer ved at Rovdata, som er en enhet i Norsk institutt for naturforskning i Trondheim, undersøker innholdet av cesium-137 i muskelprøver fra bjørner, ulver, gauper og jerver som er blitt skutt i forbindelse med jakt og skadefelling eller som har dødd av andre årsaker.

– Gauper har hatt de høyeste nivåene av cesium-137, opplyser Gjelsvik.

– Høyeste målte innhold i en gaupe var på 31.000 becquerel per kilo våtvekt, i en gaupe felt i Alvdal kommune i 1988. Men også nivåer over 20.000 becquerel per kilo er blitt målt i gauper fra Brønnøy og Snåsa, på slutten av 1980-tallet.

– Hva innebærer begrepet «våtvekt»?

– Våtvekt betyr at nivåene er oppgitt i vekt i muskel hos dyr før prøvene blir tørket, svarer Gjelsvik.

– Viktig å følge nivåene

For jerv er høyeste målte nivå av cesium-137 på 4.200 becquerel per kilo våtvekt (Lierne i Trøndelag 1994). For bjørn er det 1.600 (Lierne i 1993). For ulv er det 12.000 (Elverum i 1992).

Resultatene av prøvene som ble tatt i 2021, er ennå ikke ferdig analysert, men det er prøvene som ble gjort i 2020. De viser at høyeste nivå av cesium-137 i de undersøkte rovdyreksemplarene var:

  • For gaupe: 1.017 becquerel per kilo våtvekt (Troms og Finnmark).
  • For jerv: 1.388 (Lierne i Trøndelag).
  • For bjørn: 138 (Grong i Trøndelag).
  • For ulv: 473 (Holtålen i Trøndelag).

– Generelt gir ikke nivået av cesium-137 i de fire store rovdyrene i 2020 grunn til stor bekymring, sier Gjelsvik.

– Men det er viktig å følge nivåene og utviklingen av radioaktiv forurensning i store rovdyr, siden de er gode indikatorer for det generelle nivået av radioaktivitet i miljøet, tilføyer hun.

­– Øverst i næringskjeden

– De store rovdyrene gaupe, jerv, bjørn og ulv er øverst i næringskjeden, og nivåene av radioaktivt cesium i disse artene kan bli svært høye siden den radioaktive forurensningen akkumuleres oppover i næringskjeden, fortsetter Gjelsvik.

Ifølge WWFs dyreleksikon spiser gaupe både rådyr, hare, rein og sau, men også smågnagere og skogsfugl. Hovedføden for jerv er reinsdyr. I tillegg spiser jerven smågnagere, rev, hare, hønsefugl, sau og åtsler. Ulv er en ren kjøtteter. Elg, hjort, rådyr og rein står på menyen, men den tar også bever, husdyr, åtsel og gytende laks, ifølge WWFs dyreleksikon. Hele 95 prosent av kostholdet til brunbjørnen består av røtter, gress, løk, rotknoller, bær og nøtter, men den spiser også hjortedyr, sau, tamrein, fisk, insekter og åtsler.

– Den generelle grenseverdien for radioaktivt cesium i mat er 600 becquerel per kilo, ifølge Mattilsynet. Kan store rovdyr som spiser rein og andre dyr med cesium-137 i seg, bli syke på grunn av en slik meny?

– Radioaktiv forurensning i mat har i dag svært liten påvirkning på stråledosen til de aller fleste, og utgjør i gjennomsnitt under 1 prosent av den totale stråledosen, svarer Gjelsvik.

– Personer som spiser svært store mengder utmarksprodukter fra områdene som ble mest forurenset etter Tsjernobyl-ulykken, kan likevel få et betydelig bidrag til stråledosen fra mat. I praksis dreier dette seg i størst grad om reindriftsutøvere med et tradisjonelt svært høyt inntak av reinsdyrkjøtt, utdyper hun.

Tsjernobyl ble nok en gang et fryktet sted i februar. Meldinger om russiske angrep på kjernekraftverket førte til hamstring av jodtabletter her til lands.

Forurensningen sirkulerer

– Er det utelukkende Tsjernobyl-ulykken som forklarer innholdet av radioaktivitet i rovdyrene våre?

– Tsjernobyl-ulykken er den viktigste kilden til forurensning av norsk natur, men også atmosfæriske prøvesprengninger på 1950- og 1960-tallet førte til radioaktivt nedfall over Norge.

– Radioaktive stoffer fra atomprøvesprengningene i atmosfæren ble da spredt ut over hele landet, men mest i de nedbørsrike områdene langs kysten, svarer Gjelsvik.

– Hvor lenge kan det drøye før dere ikke lenger finner spor av radioaktivitet i rovdyrene?

– Mange av de radioaktive stoffene fra Tsjernobyl-ulykken er nå brutt ned, og ikke lenger til stede i norsk natur. Det tar omtrent 30 år før mengden av det radioaktive stoffet cesium-137 halveres. Siden dette stoffet brytes ned sakte, er det derfor fortsatt til stede i norsk natur selv 36 år etter Tsjernobyl-ulykken.

– Cesium-137 tas fortsatt opp fra jorda av sopp og planter og føres videre i næringskjedene til planteetere og rovdyr. Radioaktiviteten føres tilbake til jorda igjen via urin og avføring og ved nedbrytning av døde planter og dyr. Slik sirkuleres forurensningen i naturen, og nedgangen er derfor svært langsom i dag.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen