Også årets sommerkolleksjoner har fått bein å gå på, skal vi tro kleskjedene.
– Dressmann har ikke mye varer igjen etter sommeren, det meste selges ut igjennom sesongen. Det som er igjen, blir solgt på sommersalget, opplyser Global Quality Assurance Manager Christiane Fagertun i Dressmann.
– Kaster aldri usolgte plagg
– Er det fremdeles igjen noe da, blir de ofte hengt på et stativ bakerst i butikken, eller tatt fram igjen under andre salgsperioder, fortsetter Fagertun.
– Om det er større partier som er igjen, blir disse lagt på lager og tas fram igjen for neste sesong. Først etter mange runder med forsøkt salg blir eventuelle varer donert til Fretex, tilføyer hun.
En lignende tilbakemelding får Dagsavisen fra Kappahl.
– Plaggene vi ikke får solgt til fullpris i sesong, går videre til påfølgende salgsperiode. Plaggene vi ikke får solgt på salget og som framstår som uaktuelle for perioden, overvintrer på lageret til neste år eller overføres til andre butikker som har en høyere hastighet på salgsvarene sine, forteller Marketing Manager Ingrid Melnes.
– Hele vår strategi går ut på å gi plaggene våre et så langt liv som mulig, og vi kaster eller destruerer aldri usolgte plagg, påpeker Melnes.
[ Klærne våre kommer fra verstingland for arbeiderne ]
– Selges senere
Også Lindex har et langsiktig perspektiv på klessalget sitt.
– Sommerklær som ikke blir solgt nå og som butikker har igjen etter sesongen, blir tatt inn på lager for å selges ved senere anledning.
Det kan være for eksempel salgsdager på et kjøpesenter. Det er ikke store mengder som er igjen etter salg. Ingen varer blir returnert eller gitt bort, sier Customer Experience Manager Nina Haugen.
Heller ikke H&M sitter igjen med mye sommerklær når sommeren er på hell, får Dagsavisen opplyst.
– I H&M Group har vi en klar visjon om å bevege oss mot en sirkulær forretningsmodell der ressursene holdes i bruk og ingenting går til spille, og et sentralt aspekt er å unngå overproduksjon, opplyser Press Officer and Communications Specialist Clara Oldenburg.
– For å lykkes med det har vi hjelp av avansert analyse og kunstig intelligens som hjelper oss å justere tilbud og etterspørsel mye bedre, med mål om å bare produsere det vi selger. Dette gjør at vi kan sikre at vi har riktig type og mengde klær i riktig butikk til rett tid, fortsetter Oldenburg.
[ SINTEF: En gjennomsnittlig husholdning kan spare opp til 150.000 kroner i året ]
– Sitter igjen med 700 tonn
En annerledes virkelighet skildres i rapporten «Kartlegging av brukte tekstiler og tekstilavfall i Norge», som NORSUS – Norsk institutt for bærekraftsforskning (tidligere kjent som Østfoldforskning), og danske PlanMiljø ferdigstilte i 2020 på oppdrag fra Miljødirektoratet. Her kan vi lese følgende:
Norske forhandlere sitter igjen med minst 700 tonn årlig, og potensielt mye mer, av klær og tekstiler som ikke blir solgt og som dermed må avhendes.
45 prosent av detaljistene oppgir at de donerer noe av dette til veldedige organisasjoner for gjenbruk.
Innsamlerne rapporterte at de mottok 600 tonn ikke-solgte tekstiler fra forhandlere i 2018, vanligvis i henhold til avtale om at disse bare kan selges eller doneres til land der detaljhandelsmerket ikke er representert.
Forhandlerne rapporterte at de sendte 95 tonn ikke-solgte tekstiler til forbrenning, men tallet kan være betydelig høyere siden de større detaljistene ikke var villige til eller ikke kunne rapportere på mengder.
[ Kledd for framtida i fortida ]
– Tonnevis til utlandet
Siden rapporten til NORSUS ble lansert, er det tatt flere initiativ for å redusere den enorme belastningen produksjon og forbruk av tekstiler innebærer for klimaet og miljøet.
I mars la EU-kommisjonen fram en strategi som skal gjøre tekstiler mer miljøvennlige. EU vil blant annet innføre en produsentansvarsordning for å finansiere innsamling og behandling av tekstilavfall fra 2025.
I april ba Stortinget regjeringen utrede en norsk produsentansvarsordning for tekstiler.
Under Arendalsuka lanserte Framtiden i våre hender og Naturvernforbundet en rekke forslag om hvordan en slik produsentansvarsordning bør bli. Miljøorganisasjonene mener blant annet at kleskjedene bør informere om hvor store mengder med klær de ikke får solgt.
– Hvorfor er det så viktig?
– Vi vet at det går tonnevis av ubrukte klær og brukte klær fra Norge til utlandet i verdikjeder som er vanskelig sporbare, svarer Janne Melbye Gillgren, fagrådgiver tekstil i Naturvernforbundet.
– For å kunne redusere mengdene, må vi vite hvor mye det gjelder, fortsetter Gillgren.
– Når vi har et godt utgangspunkt, så kan næringsaktørene begynne å arbeide målrettet for å redusere overproduksjonen.
Ifølge henne havner en del av klærne fra Norge til slutt i Accra i Ghana og Atacama i Chile. Begge disse stedene er blitt beryktet for de enorme «fjellene» med kasserte klær som finnes der.
[ Ivrer for lengre levetid på klær ]
Har en vei å gå
Både Naturvernforbundet og Framtiden i våre hender ønsker dessuten at ombruk, reparasjon, redesign og resirkulering blir prioritert høyt av kleskjedene.
Kleskjedene har en del ugjort når det gjelder alt dette, går det fram av tilbakemeldingene Dagsavisen har fått fra flere av dem.
– Dressmann har ikke en egen reparasjonskjede, opplyser Christiane Fagertun.
– Men de fleste butikkene samarbeider med lokale skreddere der kundene enkelt kan få tilpasset en dress for eksempel, om de ønsker det, tilføyer hun.
Heller ikke redesign er noe Dressmann driver med.
– For å kunne gjøre dette i stor skala ville man måtte eksportere produktene til et produksjonsland for redesign/re-produksjon, for å så importere dem på nytt. Dette vil per i dag være svært kostbart og det finnes ikke en etablert leverandørkjede for dette, sier Fagertun.
[ – Uakseptable arbeidsforhold ]
15 kilo hver
Gjenbruk og resirkulering av materialer er noe H&M vil satse på i de kommende årene, opplyser Clara Oldenburg.
– Innen 2025 skal 30 prosent av materialene vi bruker være resirkulerte, sier hun.
Også Kappahl er så smått i gang med å utnytte ressursene bedre enn før.
– For Newbie, vår kolleksjon for barn og småbarn, har vi laget kolleksjonen «Rescued Fabrics» som er laget av stoffrester som er blitt til overs fra våre tidligere Newbie-kolleksjoner, forteller Ingrid Melnes.
«For å produsere tekstiler brukes naturressurser som for eksempel bomull, ull, silke, tre og olje. I tillegg bruker tekstilindustrien mye vann, kjemikalier og store landarealer», skriver Miljødirektoratet på sine nettsider. Her omtales også de «store søppelbergene» av kasserte klær. I Europa kaster hver person 11,3 kg tekstiler i året, ifølge Miljødirektoratet. I Norge er det snakk om 15 kilo per innbygger, ifølge NORSUS.
[ Wildricht vil jobbe fulltid. Zara svarer med å lyse ut 45 nye deltidsstillinger ]
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
