Innenriks

Ivrer for lengre levetid for klær

Klær må merkes med hvor lang levetid de har, anbefaler Framtiden i våre hender (FIVH). Denne genseren er ment å vare for evig.

Bilde 1 av 3

Merkingen av genseren viser at utløpsdatoen er satt til «aldri». Så ambisiøs er ikke FIVH-leder Anja Bakken Riise. Hun tar i stedet til orde for en merkeordning som garanterer en levetid på minst fem år for alle typer klær – inkludert truser og strømper.

"Utløpsdato: aldri" står det på denne genseren. Det oppfrores også til å bruke den til den er utslitt og deretter reparere den.

Les også: Nå har næringslivet skjønt at bærekraft lønner seg

Problematisk produksjon

Det overordnede målet for FIVH med en slik levetidsmerking, er å få redusert produksjonen og forbruket av klær.

– Men med en levetidsmerking vil vi oppnå flere ting på en gang, påpeker Riise.

– Forbrukernes rettigheter blir styrket, og produsentene får et incitament til å lage klær av bedre kvalitet som varer lengre. Bruk og kast-kulturen som gjelder for klær i dag, muliggjør dessuten rovdrift på arbeidere som jobber i tekstilindustrien i lavkostland, fortsetter hun.

– Dagens enorme produksjon av klær med lav kvalitet, innebærer også et avfallsproblem. Klesindustrien er dessuten en av de mest forurensende næringene vi har. Den står for om lag 8 prosent av verdens klimagassutslipp. I tillegg til et veldig forbruk av vann og energi, legger klesindustrien beslag på store arealer som også trengs til mange andre formål, kan FIVH-lederen fortelle.

Les også: MDG: Ut med plast, inn med gjenbruk

– Vi må selge så lite som mulig

Også daglig leder i det Oslo-baserte selskapet Northern Playground, Jo Tobiassen, mener at produksjonen og forbruket av klær må reduseres av hensyn til miljøet og klimaet.

– Vi må selge så lite som mulig. Vår visjon og vårt mål er å få ned klesforbruket til folk, sier Tobiassen, selv om Northern Playground selv produserer og selger klær.

– Samtidig ønsker vi å vokse som selskap, fortsetter Tobiassen, fullt klar over hvor paradoksalt dette kan framstå.

T-skjorter og andre typer klær som aldri går ut på dato, er strategien som Northern Playground satser på for å lykkes.

– Vi innførte datostempling på klærne våre i fjor, forteller Tobiassen.

Nå merkes de med produksjonsår og at utløpsdatoen er «aldri». Kjøperne blir dessuten anmodet om bruke klærne til de er utslitt «and then we will fix it for you».

Les også: Krever tiltak for mer reparering

«Bestemors strikkegenser»

– Vi ønsker å lage «bestemors strikkegenser», plagg som du får et emosjonelt forhold til, og som du derfor vil bruke lenge, fortsetter Tobiassen.

For å oppnå dette lar Northern Playground kundene være med på å bestemme hva slags klær selskapet skal lage. Northern Playground er dessuten opptatt av å lage plagg som både kan brukes i forbindelse med friluftslivsaktiviteter og i mer formelle sammenhenger.

– Reparasjon av klær er likevel kanskje det viktigste for oss. Vi designer klær som er lette å reparere og som det er morsomt å reparere selv. Vår livstidsservice innebærer også at vi reparerer klærne gratis ved behov, forklarer Tobiassen.

Reparasjonene gjennomføres i Northern Playgrounds butikk på Youngstorget i Oslo.

– Hvor produseres klærne deres?

– Primært i Baltikum, men i større og større grad i Oslo. Vi har to damer på Tøyen og på Grünerløkka som lager produkter for oss.

Daglig leder Jo Tobiassen i Northern Playground håper at klærne blant annet Nahed Atitallah produserer for selskapet, skal kunne gå i arv til neste generasjon.

Daglig leder Jo Tobiassen i Northern Playground håper at klærne blant annet Nahed Atitallah produserer for selskapet, skal kunne gå i arv til neste generasjon. Foto: Guro Asdøl Midtmageli

Hundre år gamle kjoler

– Hvordan skal dere få evigvarende klær som repareres gratis til å lønne seg?

– Våre klær er 10 til 20 prosent dyrere enn andre klær, men det viktigste er at vi selger nesten utelukkende direkte til kunder, svarer Tobiassen.

Dermed blir Northern Playground sittende igjen med mer av potten selv, fordi klesbutikkene ikke får en andel av den.

– Er det realistisk at klærne deres kan brukes i «all evighet», selv med reparasjoner?

– Vi vil at klærne våre skal gå i arv. Det kan virke flåsete å si noe slikt om en boxershorts, men det er ikke umulig. For en tjukk jakke er det realistisk, svarer Tobiassen.

Seniorforsker Ingun Grimstad Klepp ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO, er ikke bare enig, hun konstaterer at en god del allerede har svært gamle klær.

– Hvis du ser i garderobeskapene til folk, ser du ganske ofte at det henger fine, gamle dresser, frakker og ullgensere der, og kvinner kan godt ha hundre år gamle kjoler som de har arvet, sier hun.

Hold deg oppdatert: Få nyhetsbrev fra Dagsavisen

Har to års reklamasjonsrett

Klepp støtter helhjertet forslaget til FIVH om en levetidsmerking av klær som garanterer at de skal vare i minst fem år.

– Jeg er helt enig med Framtiden i våre hender. Vi er nødt til å gjøre noe med levetiden til klær. Grunnproblemet er at klær er for billige, for når klær produseres har det store omkostninger for miljøet og på andre vis, påpeker Klepp.

– De fleste argumenterer i stedet for gjenbruk, men da må vi produsere på nytt med de omkostningene det innebærer. Det er derfor bedre å bruke et plagg 1.000 ganger enn å bruke det én gang og så gjenbruke materialene.

Krav om at klær må produseres for å vare en stund, er ellers ikke noe helt nytt.

– I dag har du to års reklamasjonsrett på klær, forteller Klepp.

– Men SIFO-undersøkelser viser at folk ikke går tilbake til butikken med klær, selv om de skulle gå i stykker. Mye kunne ha blitt gjort for at dagens ordning skal virke bedre, som en tydeliggjøring av hvor mye et plagg skal tåle ved vanlig bruk, og hva som må regnes som en feil ved plagget.

Dyrt å reparere klær

Klepp konstaterer ellers at Northern Playground langt ifra er den neste aktøren i klesbransjen som har begynt å tenke nytt for å redusere klesforbruket og bedre kvaliteten på klær. Hun nevner Livid Jeans, Oleanna og Bergans som eksempler på dette.

– Ved å utvide forventet levetid for klær, slik som Framtiden i våre hender ønsker, vil det bli mindre lønnsomt å selge dårlige klær. Men det mest effektive virkemiddelet for å redusere forbruket, er å øke markedet for reparasjoner, mener Klepp.

– I dag er det altfor dyrt å reparere klær, hvis det ikke dekkes av reklamasjonsretten. Det er bare når det er snakk om uerstattelige klær eller plagg du er glad i, slik som bunader, at du tar dem med til noen som kan reparere dem.

– Hva med de evig skiftende motene? Bidrar de til at mange fullt ut brukbare plagg blir kastet?

– Mote er generelt sett en mindre viktig årsak til det enn hva folk ser for seg. Om det var blått i fjor og er grønt i år, er ikke så avgjørende. Det skal også mye til før jeans, gensere eller dresser oppleves som umoderne. For kvinner er dårlig passform den viktigste grunnen til at de kaster klær, svarer Klepp.

Processed with VSCO with kp3 preset

Det eldste plagget FIVH-leder Anja Bakken Riise jevnlig bruker, er denne buksedressen fra 2009. Foto: Privat

Kaster 23 kilo i året

Ifølge SIFO-rapporten «Klesforbruk i Norge», fra 2016, har nordmenn i gjennomsnitt 359 plagg i klesskapet. Hvert femte plagg blir aldri eller sjelden brukt. I tillegg kaster vi hele 23 kilo klær i året.

– Det er ikke mulig å selge klær av god kvalitet og som varer lenge, for en så billig penge som i dag, sier Anja Bakken Riise i FIVH.

– En levetidsmerking som vi foreslår vil være ett virkemiddel for å redusere den helt hodeløse bruk og kast-kulturen i klesbransjen.

– Hva er vitsen med en levetidsgaranti når langt fra alle, ifølge SIFO, benytter seg av dagens reklamasjonsrett?

– Problemet her er at de færreste kjenner hvilke rettigheter de har, svarer Riise.

– En tydelig merking av et plaggs levetid og garanti vil bidra til at folk flest får kjennskap til sine rettigheter, og sannsynliggjør at de benytter seg av dem. Dernest handler nok dagens praksis mye om pris. Vi vet, blant annet fra forskning fra SIFO, at folk benytter seg av garantiordninger på elektronikk og varer som koster mer. Når et par jeans til 200 kroner går i stykker kan du derimot like gjerne kjøpe et nytt par. Dersom plagg er av bedre kvalitet vil de også koste litt mer, og flere vil se nytten av å reparere og ta vare på plagget, tror Riise.

Buksedress fra 2009

– Hvor gammelt er det eldste plagget du selv jevnlig bruker?

– Det eldste plagget mitt som jeg brukte regelmessig før korona, var nok en buksedress kjøpt i 2009. Nå om dagen sitter jeg mest på hjemmekontor, i en ullgenser fra 2009 og en fra 2016, svarer Riise.  

– Hvorfor bruker du disse plaggene fremdeles?

– Buksedressen bruker jeg fordi jeg er veldig glad i plagget, det er tidløst designet, sitter godt og har en OK kvalitet. Jeg tror på at klær vi blir skikkelig glade i, de tar vi vare på. Men det er veldig vanskelig å bli glad i en topp for 49 kroner som er laget av billige materialer og som går ut av sesong neste år.

– Hvor lenge ser du for deg at du kommer til å fortsette å bruke buksedressen?

– Jeg tror du kommer til å se meg i den om jeg lever til jeg er 90 år, om jeg får den til å vare så lenge.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.

Mer fra Dagsavisen