– Vi har 1. april som dato for innrapportering av klimaregnskap. Akkurat nå er innleveringsgraden 86 prosent. Manglende innrapportering har vært et gjentakende problem, sier Ann-Kristin Ytreberg.
Hun er administrerende direktør i Stiftelsen Miljøfyrtårn som drifter en mye brukt miljøsertifiseringsordning.
– Når fristen for innrapportering ikke overholdes, tror jeg det skyldes at viktigheten av et klimaregnskap fremdeles er for dårlig forankret i toppledelsen, fortsetter Ytreberg.
– Resultatene av klimarapporteringen er heller ikke etterspurt nok. Det kan være demotiverende for dem som gjør jobben med å finne utslippstallene i disse selskapene, at de ikke blir brukt eller videresendt.
– I våre nye kriterier styrker vi derfor ledelsesforankringen og legger ansvaret på toppledelsen for å sende inn klimaregnskapet. Det skal også dokumenteres at resultatene er gjennomgått av ledelsen, forteller Ytreberg.
[ Klarte ikke å rapportere om klimautslipp ]
– Strammer til kravet
Nylig skrev Dagsavisen om Statens eierrapport 2021. I rapporten er de direkte og indirekte klimautslippene bare oppgitt for 41 av 71 statlige selskaper.
Nærings- og fiskeridepartementet hadde ikke mottatt informasjon fra flere statlige selskaper ved publisering av rapporten, ifølge kommunikasjonsrådgiver Halvard Wensel i departementet.
Da Dagsavisen spurte en del av disse selskapene om hvorfor de ikke hadde meldt fra om sine utslipp, ble det forklart med at tallene ikke var blitt oversendt «ved en feiltakelse», eller også at man ikke hadde klart å overholde fristen for innsending.
Blant dem som ikke rakk fristen er Innovasjon Norge. De er blant selskapene sertifisert som miljøfyrtårn av Stiftelsen Miljøfyrtårn.
Også en rekke direktorater, statlige etater og virksomheter er sertifisert på samme måte, forteller Ann-Kristin Ytreberg. Hun nevner blant annet Miljødirektoratet, Forbrukerrådet, Vinmonopolet, flere statsforvaltere og Universitetet i Oslo.
– De fleste av dem bruker klimaregnskapet godt og leverer i tide, påpeker Ytreberg.
Til sammen er det om lag 8.900 private og offentlige virksomheter som nå er miljøfyrtårnsertifisert og som derfor må rapportere inn et årlig miljø- og klimaregnskap.
– Virksomhetene blir resertifisert hvert tredje år, og vi strammer nå til kravet om å ha levert klimaregnskap for å kunne bli resertifisert, opplyser Ytreberg.
[ Regjeringen ser på reglene for handel med isbjørn ]
– Bør bli obligatorisk
Under Arendalsuka i august vil klimaregnskap på nytt bli tema.
– Jeg vil da overrekke en trepunkts liste til klima- og miljøminister Espen Barth Eide på vegne av oss, Klimapartnere, Næring for Klima, Skift og UN Global Compact, forteller Ytreberg.
De tre punktene omhandler følgende oppfordringer:
- Alle statlig eide selskaper må få på plass klimaregnskap for 2022.
- Staten må etterspørre klimaregnskap i offentlige anskaffelser.
- Offentlige myndigheter bør legge til rette for at også små og mellomstore bedrifter kan innrette seg etter markedets grønne krav og forventninger.
Næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) har allerede uttalt til Dagsavisen at alle statlige selskaper «bør ha klimarapportering på plass til neste år» og at «vi vil følge opp denne forventningen i eierdialogen med selskapene».
Det er Ytreberg glad for.
– Klimarapportering bør bli obligatorisk, og klimaregnskapet bør følges av en konkret handlingsplan for hvordan utslippene skal reduseres, sier hun.
[ Vil svarteliste flere varer for å bremse forsøpling ]
– Større sjanse for klimatiltak
Ytreberg understreker også betydningen av at det offentlige legger bedre til rette for klimarapportering i de små og mellomstore selskapene, uansett om de er statlige eller private.
– Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at 90.000 norske bedrifter har mellom fem og 49 ansatte. Over 100.000 har én til fire ansatte. Mange har små marginer og ikke mulighet til å kjøpe skreddersydde beregninger av klimagassutslipp til sin egen bedrift. Tilgjengelige standardløsninger for klimaregnskap er en forutsetning for at også disse skal kunne jobbe effektivt med å redusere klimagassutslippene sine, påpeker Ytreberg.
De små miljøfyrtårnsertifiserte selskapene er allerede i gang med denne rapporteringen, på lik linje med de større selskapene. Til sammen er det over 2.500 selskaper med færre enn ti ansatte som er miljøfyrtårnsertifisert, opplyser Ytreberg.
– Hvilken effekt kan omfattende rapportering av klimautslippene få?
– Vitsen med klimarapporteringen er å få kontroll over egne vesentlige utslipp og bruke resultatene til målsettinger med konkrete tiltak for å nå dem.
– Det er større sjanse for at klimatiltak blir gjennomført når du vet hva som fører til utslippene og kan følge med på utviklingen. Alle må med hvis vi skal få til det grønne skiftet med 55 prosent reduksjon av utslippene, svarer Ytreberg.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
