Innenriks

– Det har til tider vært en tøff prosess. Men endelig er minnesmerket på plass

Hele elleve år tok det å få bygd det første varige nasjonale minnesmerket for de som ble drept 22. juli. AUF-leder Astrid Hoem sier det har vært dager da hun har lurt om det noen sinne kom til å stå ferdig.

AUF-lederen utfordret partiledelsen i Arbeiderpartiet på klima i sin tale til nye AUF-ere. 
Foto: Torstein Bøe / NTB

Astrid Hoem var 16 år da hun overlevde 22. juli på Utøya. På den tiden det har tatt å få ferdig et nasjonalt minnested ved Utøya har Hoem rukket å bli en 27 år gammel AUF-leder som allerede har sittet ved makten i to år. Hun innrømmer at både hun og resten av AUF i perioder nesten helt har mistet motet og tenkt: «Kommer det noen gang til å skje? Blir det nasjonale minnesmerket noen gang ferdig?»

– Ja, det har vi nok tenkt flere ganger i disse elleve årene. Det har gått lang tid, men endelig er minnesmerket på plass. Det har tatt mange år og det har til tider vært en tøff prosess, men vi er veldig glade for at det er ferdig nå, for vi trenger et sted å minnes – også som nasjon, sier Hoem til Dagsavisen.

Seks statsråder

Lørdag 18. juni 2022 kommer til å bli stående for ettertiden som datoen for da det offisielle, nasjonale minnesmerket ved Utøya endelig kunne avdukes. Det har gått elleve år siden man først begynte å planlegge dette minnesmerket til minne om de 77 menneskene som ble drept 22. juli 2011, og i alt seks kommunal- og moderniseringsministre av ulik politisk farge har hatt ansvaret for byggeprosjektet de siste elleve årene. Den sjette er riktignok den ferske kommunalministeren Sigbjørn Gjelsvik (Sp), som ikke har trengt å gjøre så mye, men som til gjengjeld blir den som offisielt er med under avdukingen.

Voldsomme protester

Det første alternativet på Sørbråten, forslaget «Memory Wound», der arkitekten ville dele en odde i to, utløste voldsomme protester blant naboene, som mente det ble en belastning for dem å ha minnestedet så nær. Dette førte til en flere år lang konflikt. Det forslaget ble til slutt forkastet, og så foreslo AUF selv at staten kunne bruke området ved Utøya-kaia i stedet. Også dette siste utløste protester fra naboene, og endte opp i en konflikt og en rettssak som bidro til at minnesmerket ikke ble ferdig for tiårsmarkeringen for 22. juli sommeren 2021. Det ble ytterligere ett års forsinkelse.

– Situasjonen rundt Sørbråten var så fastlåst at det gikk mot en krevende rettssak. Det var få år etter 22. juli og ville vært krevende for mange, sier Hoem.

– På den tiden sto AUF helt utenfor prosessen. Så tilbød vi i AUF å bruke tomten vår på landsiden til bruk for minnesmerket, og staten takket ja til det. I et forsøk på å løse konflikten føltes det riktig for oss å bidra med det vi kunne. Så ble det også en rettsak om den nye plasseringen, der også vi i AUF ble stevnet, selv om det var staten som er prosjektets eiere, understreker AUF-lederen.

Minnestedet etter 22. juli-angrepet ligger ved Utøykaia, med utsyn til Utøya. Den første buen er rettet mot solen slik den sto på himmelen på det tidspunktet bomben eksploderte i regjeringskvartalet. Den andre buen er rettet mot solen slik den sto på himmelen den tidsperioden angrepet på Utøya varte. Foto: Lise Åserud / NTB

– Har stått mye alene

I mellomtiden fikk AUF selv på plass sitt eget minnesmerke på Utøya.

– Men det er mer et privat minnesmerke for de berørte og folk som bruker øya. Vi har savnet et nasjonalt minnesmerke og har gjort det vi har kunnet for å få det på plass, men vi har også vært tydelige på at det er staten som har ansvaret for det nasjonale minnesmerket. Det har vært en krevende prosess, sier AUF-lederen til Dagsavisen.

Hun legger ikke skjul på at hun helst skulle vært foruten konflikten og rettssaken.

– Det var tøft å stå i en rettssak som en ungdomsorganisasjon. Det må jeg være ærlig på. AUF er først og fremst en politisk ungdomsorganisasjon som vil fremme politikk om alt fra fraværsgrenser til bistand. Vi ble ikke bare rammet hardt som enkeltpersoner, men også som organisasjon, og de siste elleve årene har for oss handlet mye om rettssaker, minnesmerker og markeringer. AUF har stått mye alene i disse prosessene, og på et tidspunkt føltes det som om alle voksne i rommet snudde seg mot oss ungdommer og sa: «Hva gjør vi nå?» Det er et stort ansvar å legge på en ungdomsorganisasjon som i stor grad består av ungdommer i alderen 16–18 år, mener Hoem.

Norsk nybrottsarbeid

Til tross for de betente konfliktene mener Hoem at AUF har et godt forhold til «de aller fleste naboene» nå.

– Men alt dette har nok gjort noe med alle som på en eller annen måte har lyst til å markere at de er i nærheten av øya. De som har hatt lyst til å sette seg ned og reflektere og være der en stund for å minnes, men som ikke har følt at det har vært noe naturlig sted å gjøre det, sier Hoem.

– Vårt viktigste poeng er at det er forskjell på det minnestedet vi har på øya og de som finnes ute i kommunene – og et nasjonalt minnested. I Norge – om vi ser bort fra 2. verdenskrig – så har vi ikke hatt noen store tradisjoner for hvordan man bygger et minnested etter en slik hendelse. Heldigvis! Dette er dermed nybrottsarbeid. Hva er den norske måten å gjøre dette på? Det tror jeg man har landa godt til slutt, sier Hoem, som tror det er flere grunner til at minnesmerket ble så omstridt underveis.

– Det er mange følelser i 22. juli-debatten – forståelig nok, fordi dette var en så brutal terroraksjon med så mange direkte berørte, også i lokalsamfunnet ved Utøya. Sørbråten-alternativet manglet dessuten forankring, og bar nok sett i ettertid for stort preg av å være et kunstprosjekt, framfor en minnestedsprosess. Manglende prosess og involvering på Sørbråten er nok noe av årsaken til at det tidvis var konfliktfylt. Prosessen med selve minnestedet på Utøyakaia har vært annerledes, og tatt innover seg viktigheten av grundige prosesser. Det er vi glade for, sier Hoem.

– Noe har løsnet

Hoem utelukker ikke at den lange prosessen har satt spor i AUF-organisasjonen, selv om de nå er lettet og glade over minnesmerket endelig står ferdig.

– Det er det er nok mange ulike svar på dette. AUF-familien har ofte følt seg alene i de prosessene vi har stått i, enten det har vært debatten om minnesmerket, om det å ta tilbake Utøya eller debatten om høyreekstremisme. Det har vært mange saker samtidig, og vi skulle gjerne hatt flere stemmer sammen med oss, sier hun, men legger til:

– Det siste året etter tiårsmarkering er det likevel noe som har løsnet. Det er flere stemmer som hiver seg inn i debatten om høyreekstremisme, og det er flere som snakker om viktigheten av et minnested. De siste årene har likevel vært vanskelige, for det å ha disse prosessene gående samtidig har vært en merbelastning, sier Hoem.

Det nasjonale minnestedet etter 22. juli-terroren åpner lørdag. Foto: Lise Åserud / NTB

– Verdig og vakkert

Men nå står minnesmerket på Utøyakaia ferdig, med 77 søyler som skal symbolisere de 69 drepte på Utøya og de åtte i regjeringskvartalet.

– Jeg syns det har blitt et verdig og vakkert minnested. Jeg syns det er veldig rørende og fint at det nettopp står nede på kaia. For det var jo der på kaia vi sto og ventet på å få å komme ut til Utøya den dagen, og hadde den luksusen av å ikke vite hva som kom. Det var også der på kaia vi måtte dra fra de andre for siste gang. Det var der på kaia vi alle sammen sto, og det var der mange kom tilbake, men ikke alle. Den symbolikken syns jeg er ekstremt sterk, sier AUF-lederen, som selv overlevde massakren ved å gjemme seg i en hule. Hun mistet flere nære venner den vonde fredagen i 2011.

– Men det gjorde alle som var på Utøya, og mange andre rundt om i Norge. Den sorgen slutter ikke, den bare endrer seg med årene. Det blir jo også etter hvert savn etter det de skulle blitt. Minnene om dem er hele tiden med meg i hverdagen. Det å kunne minnes dem på en verdig måte er viktig, også for meg, sier hun til Dagsavisen.

– Jeg tenker på alle de menneskene som skulle ha vært her, og som vi ikke fikk lov til å bli kjent med i den alderen de skulle vært i dag. For oss vil de alltid være 16 eller 18 år – ikke 26 og 28. Det å få et minnesmerke handler om å gi minnene om dem evig liv. Hvis vi som nasjon «aldri glemme», så må vi også klare å huske. Det er minnesmerket en veldig viktig del av, mener AUF-lederen, som tror minnestedet vil bli mye besøkt i årene som kommer.

– Ikke bare av de som ble direkte berørt, men også de som er unge i dag og som ikke har egne minner om det som skjedde, eller de som bare vil lære mer om det som skjedde. Dette minnestedet skaper et rom for samtaler og refleksjon, ikke bare nå, men også for kommende generasjoner. I elleve år har biler kjørt forbi Utøya og folk og har sett over på til øya, uten å ha hatt et sted å minnes.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

---

Minnesmerket ved Utøya

  • 77 mennesker ble drept under terrorangrepene i regjeringskvartalet og på Utøya 22. juli 2011.
  • I regjeringskvartalet er det opprettet et midlertidig minnesmerke, som vil bli erstattet av et permanent minnesmerke når det nye regjeringskvartalet står ferdig.
  • Myndighetene ønsket tidlig også et nasjonalt minnesmerke ved Utøya. De besluttet i 2013 å legge det ved Sørbråten, som ligger nær 500 meter nord for Utøya.
  • Forslaget «Memory Wound» innebar å dele en odde i to, noe som utløste kritikk blant annet fra flere naboer i området.
  • For å løse konflikten foreslo AUF i 2017 å heller legge det på Utøykaia, der ferja MS «Thorbjørn» legger til kai. Regjeringen besluttet den samme sommeren å legge det der, noe som utløste et søksmål fra en gruppe naboer.
  • Naboene vant fram i en rettsrunde som gikk ut på såkalt midlertidig forføyning, altså en stans i byggearbeidene fram til søksmålet ble rettslig avgjort.
  • I februar 2021 tapte naboene søksmålet i Ringerike tingrett. Naboene valgte å ikke anke, og byggearbeidene kunne dermed fortsette.
  • Statsbygg har vært byggherre, og arkitektkontoret Manthey Kula står bak selve minnesmerket. Det består av 77 bronsesøyler – én for hver av de 77 som ble drept i terrorangrepene.
  • Lørdag 18. juni er den offisielle åpningsdagen på Utøykaia.

Kilde: NTB

---