Bøker

– Selv 10 år etter er det for tidlig å bli lei 22. juli

Allerede høsten 2011 fikk AUF-ere høre at folk nå var «lei av 22. juli», og at de måtte komme seg videre. Men er 10 år nok til å komme seg videre etter det verste terrorangrepet i Norge?

– Jeg tenkte det allerede da, i 2011, da jeg intervjuet overlevende AUF-ere til den første boka mi: «Dette er bare starten». Jeg tenkte at folk har det veldig vondt nå, men også at dette kan det ta lang tid å komme over, sier Agenda-redaktør og forfatter Stian Bromark til Dagsavisen. Hans nye bok «Ingen fred å finne» kunne like godt fått tittelen «Langtidsvirkninger», for det er det den handler om: Hvordan har de overlevende etter terrorangrepene i regjeringskvartalet og på Utøya opplevd de 10 siste årene? Syns de selv at har «kommet videre?»

– Av de jeg har intervjuet, er det flere som har fortalt meg at de allerede høsten 2011 ble bedt om å legge dette bak seg og komme seg videre. De følte nok på det, når folk sa «nå er vi lei av 22. juli». Det viser seg at selv 10 år etter, er det for tidlig å bli lei av 22. juli, mener Bromark.

Nye funn

Bromark har oppsøkt noen av de overlevende han intervjuet høsten 2011, til boka «Selv om sola ikke skinner». Men han har også intervjuet folk han ikke har snakket med før, gransket den politiske debatten, og tatt for seg forskningsresultater og nye funn om posttraumatisk stress-syndrom (PTSD) og andre fysiske og psykiske reaksjoner på terrorangrep. Hvordan kom de seg for eksempel «videre» i USA etter 11. september? På ett plan har de som snakker i Bromarks bok kommet seg videre, med studier, nye jobber og politiske verv, og noen har stiftet familie. Men mange har slitt med sorg, hukommelsestap og dessuten skyld fordi de ikke gjorde mer for å hjelpe andre, eller grublet over tilfeldigheter som gjorde at de fikk leve mens andre måtte dø. Nåværende nestleder i AUF, Gaute Børstad Skjervø, forteller i boka at han fortsatt sliter med at det var han som overtalte to av sine beste kamerater til å bli med på leir på Utøya, to kamerater som aldri fikk komme hjem igjen. 16 år gammel var det dessuten Skjervø som måtte tale i begravelsene deres, fordi han hadde rollen som fylkesleder i Nord-Trøndelag. AUF-ere og overlevende etter bomben i regjeringskvartalet har også fått symptomer på PTSD i de mest uventede situasjoner, og gjerne flere år etter at de selv følte de hadde kommet seg videre.

– Store og små endringer i livet kan være det som fører til at du blir retraumatisert. Graviditet og fødsel, for eksempel. Jeg vet om folk som har gått helt i kjelleren etter at de har blitt foreldre. Kanskje fordi de da for første gang tok ordentlig innover seg hvordan deres egne foreldre hadde opplevd marerittet på Utøya, de timene de var livende redde for at de hadde mistet barna sine, forteller Bromark.

Folk fikk ikke snakket om elefanten i rommet.

—  Stian Bromark

En hemsko

Bromark skriver også om samfunnsdebatten etter 22. juli 2011, og hvordan den har påvirket de overlevendes strev for å komme seg videre. Daværende statsminister Jens Stoltenbergs sterke fokus på at 22. juli var et angrep det norske demokratiet var ikke så lett å kombinere med følelsen av at de ble forsøkt utryddet nettopp fordi de var AUF-ere.

– Helt i begynnelsen etter terrorangrepene var det et sterkt fokus på harmoni og samhold, og at 22. juli var et «et angrep på alle». Det ble til noen uforløste knuter som jeg tidlig tenkte det ville ta lang tid å få nøstet opp, mener Bromark.

– I boka forsøker jeg å følge de 10 årene langs to spor: Det ene er det individuelle og det psykologiske sporet, hvor omfattende ringvirkningene var for det enkelte individet og for menneskene rundt dem, og hvor sterkt 22. juli påvirket dem i lang tid. Om hvordan de har forsøkt å legge ting bak seg, men så sa kroppen fra, forteller Bromark.

– Det andre er samfunnssporet, og den politiske kampen for å komme ut av «et angrep på alle»-tankegangen. Det var sikkert klokt å tenke sånn i starten, men etter hvert ble det en hemsko. Folk fikk ikke snakket om elefanten i rommet, de høyreekstreme holdningene som faktisk førte til Anders Behring Breiviks angrep, sier Bromark.

– Mange steder kolliderer disse to nivåene. Det kan være at ofrene gjerne vil gå framover, men så slår samfunnsdebatten om 22. juli inn, med nyheter om terror i andre deler av verden, filmer om 22. juli, Breivik som klager i rettssaler om inhumane soningsforhold, krangler med Utøya-naboene om det nasjonale minnestedet. Alt dette bidrar til å kaste folk inn i det igjen, det ripper opp i sår, og hindrer at sår leges, mener Bromark.

Slibrige meldinger

Han tror de fleste AUF-ere kunne forsonet seg med fokuset på samhold og «et angrep på alle», hvis de hadde sett at den solidariteten og det samholdet vedvarte i årene etterpå.

– Men de mener at dette har gått motsatt vei. PST sier at den høyreekstreme trusselen er større i dag enn den var i 2011. Polariseringen og splittelsen har blitt større de siste årene, og AUF-ere får mer hat og hets i innboksen sin nå, enn før, sier Bromark, som skriver om en AUF-er som jevnlig har fått hatmeldinger og dessuten tilsendt bæsj i postkassa. Ni år etter terrorangrepet fikk hun fortsatt fikk slibrige meldinger fra en mann som ville kjøpe buksa hun hadde på seg da hun svømte for å redde livet.

– AUF-erne har med årene sett at ingen tar oppgjøret for dem, de må gjøre det selv. Våren 2018 ble nok et vendepunkt, da Sylvi Listhaug la ut den Facebook-posten om at Ap satte terroristers sikkerhet foran nasjonens sikkerhet. Når de opplevde at enkeltstatsråder kunne si hårreisende ting uten at statsministeren fra Høyre sa noe annet enn at «hun ikke ville brukt de ordene», da forsto de at de måtte komme på banen selv. Da kom hanskene av. Hallvard Notakers bok om 22. juli i vår var et annet vendepunkt, mener Bromark, som skriver at AUF-nestleder Gaute Børstad Skjervø nå sier han vil gjøre alt som står i hans makt for bekjempe rasisme og høyreekstremisme – også fordi han føler han skylder sine døde kamerater det.

---

Terrorangrepene 22. juli

  • 77 personer ble drept og rundt 90 såret i terrorangrepene i regjeringskvartalet i Oslo og på AUFs sommerleir på Utøya i Tyrifjorden 22. juli 2011.
  • 564 mennesker befant seg på øya under angrepet. 69 ble drept.
  • 8 personer ble drept i bombeeksplosjonen i regjeringskvartalet.
  • 22. juli i år markeres det at det nå er 10 år siden terrorangrepene.
  • En rekke bøker og filmer har 22. juli som tema denne våren.

Kilde: NTB

---