Innenriks

Energisystemet er i hurtig endring

De høye strømprisene viser at vi trenger mer energi fra flere kilder enn vannkraften, konstaterer direktør Lene Mostue i Energi21.

– «Strømkrisen» styrker forståelsen for at det er viktig med flere energibærere å spille på i tillegg til elektrisitet, sier direktør Lene Mostue i Energi21 til Dagsavisen.

Energi21 er oppnevnt av Olje- og energidepartementet og skal gi staten råd om satsing på forskning og innovasjon innen fornybar energi og klimavennlig energiteknologi.

Det grønne skiftet

I dag er vannkraften selve ryggraden i det norske kraftsystemet. De 1.682 vannkraftverkene her til lands, står for 90 prosent av den samlede produksjonen av elektrisitet i Norge i et normalår, ifølge Energifakta.no.

Men nå er energisystemet i hurtig endring, både nasjonalt og internasjonalt. Endringene skjer både innen produksjon, lagring, distribusjon og forbruk av energi.

Driveren for mange av endringene er det grønne skiftet av hensyn til klimaet.

– Energisystemet står for tre fjerdedeler av de globale CO₂-utslippene, og det må skje en omstilling fra fossile brensler for å realisere lavutslippssamfunnet, påpeker Mostue.

– Energisektoren spiller i økende grad en sentral rolle i avkarboniseringen av andre sektorer. Lavutslipps energiløsninger er nødvendige for at disse sektorene skal bli mindre avhengige av fossile brennstoff og dermed redusere sine direkte utslipp.

Hydrogen er blant energikildene som vurderes for å få ned utslippene fra flytrafikken. Bildet viser en modell av et mulig hydrogendrevet fly utviklet av flyprodusenten Airbus.

Sol, vind, hydrogen

Både når det gjelder transport, industri, bygningsmassen og olje- og gassektoren, vil slike lavutslipps energiløsninger kunne få veldig stor betydning.

– Hvilke lavutslipps energiløsninger tror du vil oppleve størst vekst?

– Jeg tenker det blir økt vekst innenfor havvind, solkraft, hydrogen, batterier og CCS (karbonfangst og -lagring), svarer Mostue.

– Hvor viktige kan disse energiløsningene bli i det norske kraftsystemet?

– Vannkraften vil fortsatt regjere i vårt elektrisitetsnett i framtiden, men jeg tror på flere vindkraftanlegg og økt bruk av distribuerte solkraftanlegg, både solcellepaneler, men også bygningsintegrerte solceller.

– I tillegg tenker jeg det også kan bli aktuelt med flytende solcelleanlegg, enten i havet eller på overflaten til vannkraftmagasiner. Flytende solcelleanlegg er aktuelt der det er arealutfordringer, som i byer og hvor det er arealkonflikter på land. Bruk av CCS-teknologier blir spesielt viktig for å redusere utslipp fra industriprosesser. Her ligger Norge langt fremme i teknologiutviklingen.

Søkelys på markedet

– Det planlegges også havvindparker på norsk sokkel, og de vil bidra godt til den nasjonale energibalansen, fortsetter Mostue.

– I tillegg tror jeg vi får se flere større batterianlegg som energilagringskomponenter i elnettet.

– På grunn av den økende elektrifiseringen (blant annet av bilparken, journ. anmrk) vil det dessuten bli behov for å vurdere energibærere som kan avlaste strømnettet, spesielt til oppvarmingsformål. Kandidater for dette er distribuert varme fra sentrale fjernvarmeanlegg og distribuerte lokale varmekilder fra grunnvarme.

– Har de høye strømprisene de seneste månedene, bidratt til å sette ytterligere fart på det som er i ferd med å skje i energisystemet?

– Tidsperspektivet er for kort til å vurdere om «strømkrisen» har satt fart i disse prosessene. Men de høye strømprisene har satt søkelys på energimarkedet og reguleringen av dette. I tillegg er det blitt oppmerksomhet om hvordan vannkraftprodusentene utnytter vannmagasinene i markedet, svarer Mostue.

– Norge har et integrert energimarked med landene i Norden og deler av Europa. Konsekvensene av denne integrasjonen har fått økt fokus, og det vil nok fortsette i tiden som kommer.

Havvind kan i økende grad bidra til energibalansen i årene framover. Storbritannia og EU har alene en mål om å bygge ut 100 gigawatt havvind innen 2030. Det tilsvarer en kraftproduksjon på 400 terrawattimer i året, opplyser Lene Mostue i Energi21. Bildet viser noe av Equinors Hywind Buchan vindmølleanlegg.

Mye påvirker prisen

– Hvor mye vil vi forbrukere måtte betale for den kommende energien fra havvind, solcelleanlegg og lignende lavutslipps energiløsninger?

– Det tør jeg ikke si så mye om. Det handler om markedsregulering og generell kostnadsutvikling til de ulike teknologiene, samt tilgangen på kraft i energisystemet opp mot etterspørselen, og også om overføringskapasiteten i strømnettet, svarer Mostue.

– Hvis vi får et presset energisystem med kapasitetsutfordringer i strømnettet og behov for investering i mye ny infrastruktur, slik som linjer og kabler, vil strømkostnaden øke.

Saken fortsetter under videoen

Hvor høy regningen blir for hver enkelt, avhenger dessuten av hvor energieffektive vi er som forbrukere.

– Tidligere har forbrukerne vært passive og kun forbrukt strøm. Nå er dette bildet i ferd med å endre seg, spesielt i det europeiske energisystemet, men vi kommer etter i Norge, forteller Mostue.

– Det blir større integrasjon av vind- og solkraft i energisystemet, både ved større kraftverk, men også lokalt hos forbrukerne. Bønder kan for eksempel installere en vindturbin til sitt eget forbruk og selge overskuddskraft til det sentrale nettet. Menigmann og -kvinne kan installere solcellepaneler på taket, produsere strøm til eget forbruk og selge overskuddskraft tilbake til nettet.

– I tillegg er det en utvikling i retning av flere «mini» energinett. Det betyr at flere boenheter eller et nabolag går sammen og danner et eget kraft- og energisystem ved å samkjøre produksjon og forbruk. Disse «mini»- eller «micro-gridene» kan ha tilgang til flere energibærere som for eksempel fornybar varme fra geotermisk energi eller elektrisitet fra solcellepaneler og elektrisitet fra nettet.

– Norge kan få Europas beste og mest bærekraftige energisystem basert på forutsetningene vi har som energinasjon, sier direktør Lene Mostue i Energi21.

«Riktig pris» for kundene

Selv om energisystemet er i hurtig endring, også nasjonalt, ser Mostue behovet for insentiver som bidrar til den klimavennlige omstillingen av energimarkedet.

– Jeg tror det er behov for insentiver både til å faktisk få til en omstilling av den fysiske infrastrukturen, men også til å omstille samfunnet. Da dreier det seg om både kollektivet og individet.

Mostue etterlyser blant annet insentiver som sikrer energi til «riktig pris» for kundene.

– Hvordan disse insentivene skal skrus sammen er jeg usikker på, for vi har allerede mange gode virkemidler i dag. Men det vil både dreie seg om å forsterke eksisterende virkemidler, og også etablere nye.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

---

Dette er Energi21

  • Et permanent uavhengig strategiorgan opprettet av Olje- og energidepartementet.
  • Ble igangsatt av daværende olje- og energiminister Odd Roger Enoksen (Sp) i 2007.
  • Skal gi råd om satsing på forskning og innovasjon innen fornybar energi og klimavennlige energiteknologier.
  • Energi 21s mandat omfatter både hele det stasjonære energisystemet og energiteknologier til transportformål.
  • Arbeider for tiden med å revidere sin strategi, som skal overrekkes olje- og energiministeren i mai 2022.
  • Den nye strategen vil bli lagt ut til offentlig høring før endelig ferdigstillelse.

---


Mer fra Dagsavisen