Innenriks

Nå vil flere bore for billigere energi

Høye strømpriser fører til langt større interesse for grunnvarme. Antallet energibrønner i Norge nærmer seg 50.000.

Dypere og dypere går borene som sørger for grunnvarme til stadig flere. Gjennomsnittlig boredybde nærmer seg 250 meter.

– Alt fra eneboligeiere til større eiendomsbesittere tar nå kontakt med oss fordi de vil gjøre noe med oppvarmingsutgiftene sine, forteller Lasse Isaksen, consulting manager Norway i geoenergiselskapet Rototec, som borer energibrønner.

– Interessen for grunnvarme har fått en boost på grunn av de høye strømprisene, konstaterer også Randi Kalskin Ramstad.

Hun er førsteamanuensis II i grunnvarme og hydrogeologi ved NTNU, og rådgiver i rådgivningsselskapet Asplan Viak.

– Interessen blir nok enda større når strømregningen øker med flere titusener av kroner for hele fyringssesongen, spår Ramstad.

– Kraftig økning

Avdelingsdirektør Hans de Beer i Norges geologiske undersøkelse (NGU) bekrefter at interessen for å bore seg flere hundre meter ned er på vei opp.

– Vi ser en kraftig økning i innrapporteringen av energibrønner nå i høst, forteller de Beer.

– Men vi er fremdeles langt under nivået fra 2019, tilføyer han.

Da ble det boret over 4.000 energibrønner i Norge, noe de Beer forklarer med at det ble forbudt å bruke oljefyrer fra 1. januar 2020. Skulle folk fortsatt ha varme i husene sine, måtte de dermed finne et alternativ.

Lasse Isaksen i Rototec er enig.

– Utfasingen av oljefyrer drev markedet mot 2020, spesielt i 2019, sier han.

– Etter det har det bremset noe opp, også på grunn av koronapandemien, tilføyer han.

– Pandemien har påvirket aktiviteten i negativ retning, samstemmer de Beer hos NGU.

Slik kan en energibrønn se ut når den er ferdig boret og klar til å bli seriekoblet til en energipark.

– Kan redusere med 70 prosent

– Det er spesielt innen eneboligmarkedet at koronaen førte til at boringen bremset litt opp, sier Ramstad ved NTNU.

– Pandemien førte til at folk ble usikre på om de fikk beholde jobbene sine og om hvordan økonomien deres ville bli.

Dermed endte det med «bare» drøyt 2.500 nye energibrønner i 2020.

Men «takket være» de høye strømprisene, trenger altså ikke dette midlertidige tilbakeslaget for grunnvarme, å bli langvarig.

– Jeg er mer optimistisk foran 2022 enn jeg var ved inngangen til 2021, sier Isaksen.

Ramstad påpeker at de potensielle kundene er mange.

– Det er bare Norge som fyrer med strøm. Grunnvarme bør i stedet være den foretrukne oppvarmingsløsningen for de fleste bygg, både eksisterende og nye, mener hun.

– Den kan redusere strømforbruket til oppvarming med cirka 70 prosent.

Installering kan koste 250.000 kroner

– Samtidig må det vel investeres betydelig for å få installert vannbåren varme basert på grunnvarme?

– Ja, brønnen kommer på rundt 100.000 kroner, og så trenger du varmepumpe og elektriker og rørlegger, så det blir fort 250.000 kroner til sammen. Men selv med vanlige strømpriser er grunnvarme lønnsomt på sikt, svarer Ramstad.

Isaksen mener det er mulig å komme noe billigere fra en slik investering.

– Som oftest er det i området 60-80.000 kroner for en komplett brønn, sier han.

At dette uansett lønner seg, kommer også til uttrykk ved boligens verdi, poengterer Ramstad.

– I Sverige, som ligger langt foran oss i utbredelsen av grunnvarme, er hus med slike anlegg verdt en kvart million mer enn hvis de ikke har det.

Også de Beer mener det stort sett er lønnsomt å basere oppvarmingen på energibrønner.

– Det er bra for lommeboka å benytte grunnvarme, med unntak av områder med veldig tykk marin leire. Der blir kostnadene uforholdsmessig store når man skal varme opp en enebolig, sier han.

Universitetet i Oslo er blant dem som allerede har energibrønner. Sophus Bugges hus, som rommer studentbibliotek, auditorier, kollokvierom og lesesal, forsynes med varme fra 12 energibrønner som går 250 meter ned i grunnen.

Stor variasjon i brukere

Hvis boringen her til lands får det løftet som Ramstad forventer, vil nok antallet energibrønner passere 50.000 i løpet av 2022.

– Det totale antallet energibrønner som er registrert i Nasjonal grunnvannsdatabase er nå 47.887, forteller de Beer.

Over halvparten av dem (25.840) er det enkelthusholdninger som nyter godt av. Det er også 649 energibrønner på gårdsbruk og 229 i tilknytning til hytter og fritidsboliger. Turistnæringen står oppført med 382 energibrønner. 1.714 energibrønner omfattes av kategorien «ukjent».

Nest største kategori er «større anlegg», som omfatter 19.073 energibrønner.

Blant dem som allerede har energibrønner finner vi Politiets nasjonale beredskapssenter, Akershus Universitetssykehus, Universitetet i Oslo og Grorud IL i Oslo, som bruker grunnvarme til å varme opp en fotballbane vinterstid.

Slik ser grunnvarmesentralen ved Sophus Bugges hus ut.

Avlaster strømnettet

Det samlede potensialet for grunnvarme er på om lag 33 TWh, noe som tilsvarer om lag en femdel av Norges kraftproduksjon i et normalår, ifølge Ramstad.

Ikke minst på kalde vinterdager når strømforbruket er stort, kan grunnvarme bli viktig for å avlaste strømnettet.

Grunnvarme vil også kunne frigjøre elektrisitet til industrien og transportsektoren, som i økende grad baserer seg på elektriske kjøretøy.

En annen fordel ved grunnvarme er den positive effekten den har på klimautslippene, ettersom denne ikke innebærer utslipp etter at varmesystemet har kommet på plass. Energien er dessuten lokal og innebærer ikke risiko for konflikter, i motsetning til for eksempel vindkraft.

– Potensialet for grunnvarme er fortsatt underkommunisert her til lands, mener Ramstad.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen