Innenriks

– Jo, vi kan trylle vekk variasjonene i strømprisene

– Vi trenger ikke å leve med store variasjoner i strømprisene, sier SVs Lars Haltbrekken.

Denne uka uttalte klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) til Dagsavisen at store variasjoner i strømprisene «i noen grad er uunngåelig og ikke noe man kan trylle bort».

Lars Haltbrekken i SV er uenig.

– Jo, vil kan trylle det bort, forsikrer han.

Haltbrekkens «trylleformel» er kort og grei: «Statsstrøm».

Bak dette skjuler det seg et forslag om å opprette et statlig organ som kjøper inn kraft nok til mange års forbruk fra kraftselskapene, og som selger den videre for en billig penge til oss forbrukere.

– Lurer folk

– Vi må ta et oppgjør med markedskreftene som har herjet med det norske folk og folk i Europa i vinter, sier Haltbrekken.

Han vil også fjerne strømsalgselskapene som han omtaler som et unødvendig fordyrende ledd.

– Slik det fungerer i dag er noen av disse selskapene hederlige og skikkelige, men det er også en del av dem som lurer folk inn på veldig dårlige strømavtaler med lokketilbud, sier Haltbrekken.

– Hva bør et eventuelt «Statstrøm» selge kraften for?

– Til en pris ganske langt fra de skyhøye prisene i Sør-Norge nå. Et sted mellom 30 og 50 øre kilowattimen, svarer Haltbrekken.

– Men vi kan også se for oss en to- eller treprismodell der de første 2.000 til 4.000 kilowattimene selges til en rimelig penge, og så at kraften blir litt dyrere for noen tusen kilowattimer utover det, og deretter at den blir veldig dyr, tilføyer Haltbrekken.

På det viset får forbrukerne et insentiv til energieffektivisering, mener han, noe også Barth Eide var opptatt av i intervjuet med Dagsavisen.

– 10-20-30 år

Prinsippet bak ideen om et «Statstrøm» innebærer for øvrig ikke noe fundamentalt nytt, påpeker Haltbrekken.

– I dag går store kraftkrevende selskaper som Elkem og Hydro til kraftselskapene og forhandler fram gunstige, langsiktige avtaler om kraftpriser. Disse avtalene har 20–30 års varighet. Da vet disse selskapene hva de skal betale i lang tid framover, og at de er sikret en stabil pris, forteller Haltbrekken.

– En tilsvarende ordning kan vi lage for husholdningene og resten av næringslivet. De bør få mulighet til å inngå avtaler om kjøp av strøm til en fast pris fra «Statstrøm», avtaler som varer i ett eller to år, eller i inntil 10-20-30 år.

– Men vil Kraftselskapene være villige til å selge kraften sin billig til «Statstrøm» i stedet for å selge den dyrt, også til utlandet?

– Ja, de er jo interessert i å selge rimelig kraft til den kraftkrevende industrien. Og de vil fortsatt tjene penger på å selge kraften sin til «Statstrøm». Det er ikke slik at de må selge til mindre enn det det koster å produsere kraften. Dessuten er 90 prosent av vannkraften offentlig eid, og den kan politikerne ta mer kontroll over, svarer Haltbrekken.

Tommelen ned

Første gang SV fremmet forslaget om et «Statstrøm», var i begynnelsen av desember. Da ble det møtt med en kald skulder fra flere hold.

– Jeg tror vi skal være forsiktige med å tenke at et nytt statlig selskap er svaret på alle utfordringer, uttalte statssekretær Amund Vik (Ap) i Olje- og energidepartementet til NRK.

Heller ikke Energi Norge, som representerer selskapene som produserer, transporterer og leverer fornybar energi i Norge, tente på ideen om et statlig strømselskap.

– Midlertidige kriser må løses med midlertidige tiltak, uten at vi ødelegger det kraftmarkedet som normalt fungerer godt og har gitt oss høy forsyningssikkerhet og Europas laveste strømpriser gjennom flere tiår, kommenterte informasjonssjef Aslak Øverås i Energi Norge.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen







Mer fra Dagsavisen