Ønsker lavere maksfart på veiene

Mens de tre førstnevnte organisasjonene ønsker dette ved bygging av nye veier, mener MDG at 90 kilometer i timen bør bli ny nasjonal maksgrense.

Nestleder i MDG, Arild Hermstad, tror en slik maksgrense er et velegnet virkemiddel for å svekke effekten av de høye prisene på bensin, diesel og strøm, blant annet som følge av krigen i Ukraina.

– En maksgrense på 90 kilometer i timen vil være et godt energisparingstiltak både for fossilbiler og elbiler, i tillegg til for tungtransporten. Det vil gi lavere drivstoff-forbruk og med det lavere regninger, sier Hermstad.

Mer til vedlikehold

Audhild Slapgård i Norges Bondelag er mer opptatt av selvforsyning.

– Firefeltsveier med fartsgrense 110 kilometer i timen krever et veldig stort beslag av våre næringsarealer – matjord og skog. Reduseres fartsgrensa til 90 kilometer i timen, vil kravet til veibredde gå ned og man vil få en noe større fleksibilitet i å velge gunstige traséløsninger, påpeker hun.

Hvis nye veier bygges på denne måten, kan de bli langt billigere. Det kan frigjøre midler til høyst påkrevd vedlikehold av eksisterende veier, påpeker Camilla Ryste, kommunikasjonssjef i NAF.

– Etterslepet på 100 milliarder kroner i tillegg til manglende rassikring, gjør at folk føler seg utrygge på veien. Vi må ta vare på de vanlige veiene vi har, og det haster. Vi må flytte penger til vedlikehold, og da må man også flytte fra noe annet, argumenterer Ryste.

[ Avlyser ikke motorveiutbygging ]

Lavere risiko

Dette er bakgrunnen for at NAF, Norges Bondelag og Naturvernforbundet nå har sendt et felles brev til samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap).

– Konkret ber vi om høyere terskel for når det skal bygges firefeltsvei, mer bruk av to- og trefeltsvei med midtrekkverk, og en ny standard for firefeltsvei med fartsgrense 90 kilometer i timen, forteller Ryste.

I tillegg til at dette ifølge henne vil føre til «betydelig billigere» veiutbygginger, vil det bli mindre støy, lavere klimagassutslipp, mindre arealinngrep og lavere ulykkesrisiko, mener de tre organisasjonene.

– For NAF må sikkerhet alltid være i høysetet, understreker Ryste.

Også Arild Hermstad i MDG er opptatt av trafikantenes sikkerhet.

– Vi vet at ulykkesrisikoen øker ved økte fartsgrenser, så en fartsgrense på 90 kilometer i timen vil også være et godt tiltak for å bedre trafikksikkerheten på de strekningene som har over 90 kilometer i timen i dag, sier han.

[ Vanlige folk vil heller ha bedre vedlikehold enn nye veier ]

Senker fartsgrensene

I mange andre land er lavere fartsgrenser allerede et høyaktuelt tema.

– Vi ser en utvikling over hele verden hvor det snakkes om en reversering av utviklingen med stadig høyere fartsgrenser, av hensyn til klima, luftforurensning, bildekkslitasje og trafikksikkerhet, sier Hermstad.

Han viser i den anledning til en artikkel på Bloomberg der det fortelles om reduksjoner i fartsgrensene i Spania, Nederland, Frankrike og Storbritannia.

– Det er rart om vi ikke tar den samme debatten her hjemme når vi har behov for bedre luft, lavere utslipp og ikke minst lavere drivstoffregninger, sier Hermstad.

[ Innfører klimakrav ved bygging av nye veier ]

Vern av matjord

– Er det likevel ikke litt bakstreversk å ivre for lavere fartsgrenser i en tid da så mange er opptatt av effektivitet og høyere produktivitet?

– Bondelagets medlemmer sørger for at det er bosetting og næringsutvikling i hele landet, også ute i bygdene. Uten at vi har regnet spesielt på effektivitet og produktivitet, så kan vi med rimelig sikkerhet slå fast at vi vil ha stor nytte av bedre vedlikehold og utbedring av eksisterende veier i hele landet, svarer Audhild Slapgård i Norges Bondelag.

Saken fortsetter under videoen

– Og så vil det aldri kunne sies å være bakstreversk å verne om matjorda, vårt produksjonsgrunnlag, og vårt løpende beredskapslager.

– Bare 3 prosent av det norske landarealet er dyrka mark. Bare 1 prosent av det er av så god kvalitet at det kan dyrkes korn der. Til sammenligning består hele 66 prosent av Danmark av dyrka mark, tilføyer Slapgård.

– 90 kilometer i timen er allerede en høy hastighet som gjør at man kommer seg dit man skal raskt, sier Hermstad.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen