Innfører klimakrav ved bygging av nye veier

40 prosent lavere utslipp av klimagasser fra asfalteringen, og 20 prosent lavere utslipp fra bruken av betong, sammenlignet med kravene stilt i kontrakten. Det er fasiten for ny E16 på Jevnaker i Viken, det aller første veiprosjektet med både klimabudsjett og klimaregnskap.

– Dette viser at det nytter å stille klimakrav. Staten bør gå foran i å gjøre dette, sier samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap) til Dagsavisen.

Også klimabonuser

Tirsdag er samferdselsministeren på plass i Jevnaker for å klippe snor for det drøyt én mil lange veiprosjektet på E16 mellom Åsbygda og Olum. Ytterligere halvannen kilometer mellom Eggemoen og Åsbygda, ble ferdigstilt i juli. Veiprosjektet har kostet i overkant av 1,1 milliarder kroner.

Kontrakten med entreprenøren Skanska ble underskrevet for om lag to år siden. Åpningen skjer et halvt år før den opprinnelige planen, blant annet takket være god planlegging i forkant av byggingen og værguder som har vist seg fra sin velvillige side, ifølge Statens vegvesen.

Fordi Skanska har levert bedre enn påkrevd på utslippssiden, får selskapet en klimabonus på nær 2,4 millioner kroner. I likhet med klimabudsjett og klimaregnskap, blir også slike bonuser den nye standarden, når entreprenørene leverer bedre enn forventet.

– Krav til klimagassutslipp gjelder nå for alle veiprosjekter over 51 millioner kroner. Klimabonuser vil bli en fast del av alle større veiprosjekter, opplyser utbyggingsdirektør Kjell Inge Davik i Statens vegvesen.

– De samlede utslippene skal ned med 55 prosent, og da må alle sektorer bidra, påpeker Nygård.

– Bygg og anlegg står for en betydelig del av utslippene, så da må de også ta sin del av kaka.

[ Vanlige folk vil heller ha bedre vedlikehold enn nye veier ]

– Større utslipp enn nødvendig

– Viser erfaringene fra Jevnaker at veiutbygginger så langt har ført til større klimautslipp enn nødvendig?

– Det må antas at veiutbygginger tidligere har hatt større klimagassutslipp enn hva som hadde vært nødvendig, men det finnes ingen samlet oversikt som viser dette, svarer Davik.

– Alle dagens utbyggingsprosjekter i Statens vegvesen har fokus på reduksjon av klimagasser, i takt med økende kunnskapsnivå og teknologiutvikling, tilføyer han.

– Hvorfor er det ikke stilt klimakrav tidligere?

– Det henger også sammen med økende kunnskapsnivå om effektene av klimagassutslipp med tilhørende økende krav og forventninger fra politiske myndigheter og samfunnet for øvrig, svarer Davik.

Kravene som ble stilt da kontrakten på Jevnaker ble utlyst, omfattet både maskiner, utstyr, materialer og løsninger som gir lavere klimagassutslipp.

[ Veibygging redder ikke Utkant-Norge ]

Klimavennlige valg

Skanska responderte på dette på en rekke ulike måter. Blant annet er det brukt lavtemperaturasfalt og lavkarbonbetong med lavere CO₂-utslipp. Skanska minsket dessuten forbruket av betong ved å redusere lengden på Svenådalen bru med 75 meter, da det ble bygd en større steinfylling enn opprinnelig planlagt, med sprengstein fra prosjektet.

– Den mest klimavennlige betongen er den som ikke brukes, sier Andreas Olaus Harstad, med ansvar for bærekraft og miljø i Skanska Anlegg.

Skanska har i tillegg gjort det som omtales som «klimavennlige valg for stål», redusert forbruket av diesel ved å bruke dumpere i stedet for lastebiler, og gjennomført tiltak for å begrense transporten av masser.

På toppen av dette kommer forbedring av 60 mål med dyrka mark til erstatning for dyrka mark som ble lagt under asfalt.

– Vi planla veien slik at vi har redusert arealbruken til veien på strekningen. Grønt gress og annen vegetasjon binder mye CO₂, sier delprosjektleder Pål Steinar Karlsen i Statens vegvesen, E16 Eggemoen-Olum.

– Er det mulig å redusere arealbruken også i andre veiprosjekter?

– Det vil være mulig å redusere arealbruken, svarer Davik.

– Men det vil både avhenge av valg som gjøres i forbindelse med planleggingen, og av entreprenørens valg av løsninger i gjennomføringsfasen. Valgmulighetene vil også variere mye mellom ulike prosjekter, fortsetter han.

[ Vet ikke hvor mye natur vi mister ]

«En av de store driverne»

I en pressemelding om veiprosjektet på Jevnaker, skriver Statens vegvesen også at «veitrafikk og veibygging er en av de store driverne av klimagassutslipp. Samtidig er Vegvesenet Norges største landbaserte byggherre. Reduserte klimagassutslipp er et av toppmålene til Vegvesenet.»

– Sånn sett er vel det aller mest klimavennlige å la være å bygge nye veier?

– Hvis vi ikke hadde mobilitetsbehov ville det ha vært svaret, svarer Nygård.

– Men vi har slike behov for både mennesker og gods, og vi kan ikke slutte med det, fortsetter han.

– Hva synes du om innføringen av klimabonuser? Bør det ikke være en selvfølge at alle prosjekter gjennomføres med så lave utslipp som overhodet mulig?

– Det må Vegvesenet svare på, men det er åpenbart at klimabonus ikke bør være modellen i sin alminnelighet, svarer Nygård.

Utbyggingsdirektør Kjell Inge Davik i Vegvesenet, forsvarer likevel bonusordningen.

– Bonusen er laget for å stimulere entreprenørens egen innovasjonskraft. Det får en ikke til hvis en kun stiller krav til maksimumsutslipp. Ved å sette maksimumskrav må Statens vegvesen sitte med kunnskapen om hva som er mulig, påpeker han.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen