Sosialistisk Venstreparti (SV) har vært kritiske til forsvarsalliansen Nato siden partiet ble stiftet i 1975. Nå sier flere SV-topper at den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa gjør at de er nødt til å diskutere standpunktet.
– Det er helt selvsagt at Russlands angrep på Ukraina endrer veldig mye i internasjonal og europeisk sikkerhetspolitikk. Vi må diskutere konsekvensene av det, særlig i SV som er et parti med internasjonale perspektiver. Den gode og åpne diskusjonen som vi så i debatten om våpendonasjonen, må vi ønske velkommen i denne saken også, sier stortingsrepresentant Kari Elisabeth Kaski.
Også nestleder Torgeir Knag Fylkesnes, og gruppeleder i Tromsø, Pål Julius Skogholt, mener partiet må revurdere sitt standpunkt. Partileder Audun Lysbakken mener dette er et naturlig tidspunkt for å diskutere egne standpunkter.
– Når virkeligheten rundt oss forandres er det naturlig at vi også diskuterer våre egne standpunkt. Den debatten skal vi legge til rette for, og ta med takhøyde. Norges Nato-medlemskap er likevel ikke den viktigste debatten nå, det vi har akutt behov for er å legge kreftene inn i solidaritetsarbeidet med Ukraina, sier Lysbakken.
Han understreker likevel at SVs syn er at Nato-medlemskapet bør erstattes av en nordisk forsvarsallianse, ikke at Norge skal stå alene.
– Vårt alternativ er en mer langvarig prosess hvor et alternativ til dagens avhengighet av USA bygges ned. Så står vi nå i en ny situasjon med Putin-regimes invasjon av Ukraina, sier han.
[ Kan krigen gjøre SV til et ja til Nato-parti? ]
Splittet våpensyn
Diskusjonen har oppstått i kjølvannet av at SV onsdag morgen landet på at ikke støtter regjeringens avgjørelse om å sende våpen til det ukrainske forsvaret. Regjeringen brukte også lang tid på å lande på sin beslutning, etter at Tyskland, Nederland, Danmark, Sverige og Finland sendte våpen. En av grunnene til at statsminister Jonas Ghar Støre (Ap) brukte lang tid på å lande på sin avgjørelse, er at Norge siden 1959 har hatt et forbud mot salg av våpen til land i krig, eller hvor krig truer.
Men SVs beslutning hadde et knapt flertall. Saken ble avgjort i et splittet landsstyre med 21 stemmer mot 18.
Partileder Audun Lysbakken, Oslo-innvalgte Kaski, Sunniva Holmås Eidsvoll og Kristian Takvam Kindt er blant dem som stemte for at SV skulle støtte våpendonasjonen.
Kaski mener stortingsvedtaket fra 1959 har tjent Norge godt.
– Man må vurdere hver enkelt sak og hvert eneste bidra for seg selv. Det som gjorde at jeg mente at det var riktig nå, er den helt unike situasjonen der et fascistregime som Russland angriper et legitimt demokrati i Europa. Vi har tatt side i konflikten, og vi står på Ukrainas side. Det er en folkerettsstridig kamp og jeg mener det er viktig å bidra til at Ukrainas forsvar kan forsvare seg, når vi mener at de har en legitim rett til på å forsvare seg militært, sier Kari Elisabeth Kaski.
Kaski mener de respektive standpunktene står strekt på begge sider, samtidig som det er veldig stor forståelse for de ulike synene.
– Mange har tvilt seg fram til sine standpunkter. Det var en god debatt, og vi står samla i vår fordømmelse av Russlands angrep av Ukraina. Det er gode argumenter på begge sider, sier hun.
– Er dette en diskusjon dere vil fortsette med innad i partiet?
– Det vil jo avhenge av konsekvensene knytta til hvordan det utvikler seg på bakken i Ukraina. Vi må være åpne for å diskutere saken på nytt. Situasjonen i Ukraina er dramatisk, og vårt vedtak er knytta til regjeringens beslutning akkurat nå. Skulle det skje en videre utvikling står vi sterkt samla om at det må være sterke reaksjoner ovenfor Russland.
Partileder Audun Lysbakken minner om at hans jobb er å argumentere for vedtaket, og at SV står samlet i sitt syn på Putins ulovlige og umoralske krig, og i alle andre tiltak regjeringen har satt i verk for å støtte Ukraina.
– Det er ulike syn i vårt parti når det gjelder å bidra med norske våpen. Vi har hatt en debatt preget av gjensidig respekt, som viser at det er godt rom i SV for begge standpunkt. Flertallet må likevel bestemme, og med landsstyrets vedtak er SVs syn avklart.
[ Norge sender våpen – bekymret for økt militarisering av Europa ]
Historisk
Forløperen til SV var Sosialistisk Folkeparti (SF), ble etablert i 1961 og var sterkt kritisk til Norges medlemskap i Nato. Siden har partiet sammen med Rødt, kjempet for at Norge skal melde seg ut av Nato.
Som et alternativ til Nato vil partiet ha et økt forsvarssamarbeid i Norden. Etter Russlands invasjon har både Finland og Sverige deltatt på et Nato-møte. Ifølge NTB møtte Finlands statsminister Sanna Marin med andre partiledere for å vurdere en folkeavstemning om Nato-medlemskap. Dette gjør at partiet må revurdere situasjonen, mener SV-toppene.
– Nato-standpunktet til SV har vært riktig gjennom hele den kalde krigen. Det har vært riktig i perioden fram til nå. Så er spørsmålet: Bør det nå justeres? Det er en diskusjon jeg mener er riktig og viktig å ha i partiet. Vi må åpent revurdere den nye situasjonen vi står i, sier Svs nestleder Torgeir Knag Fylkesnes til Nordlys.
Kari Elisabeth Kaski er usikker på om Nato-spørsmålet er et generasjonsspørsmål i partiet.
– Det er mange i partiet med ulike bakgrunner og ulike grunner til at de meldte seg inn i partiet. Det vi har sett nå er at vi står samlet om fordømmelsen av Russlands angrep på Ukraina, selv om man kanskje har ulike analyser for hva som bør gjøres framover. Jeg tror det er klokt å ha en åpen diskusjon om dette, sier hun.
[ Vil du vite mer om Ukraina, Russland og Putin? Disse bøkene gir svar (+) ]
I SVs partiprogram kritiserer partiet også Natos krigføring mot andre land.
– Forandrer den sikkerhetspolitiske situasjonen SVs syn på Natos krigføring mot andre land?
– Nei. Denne situasjonen endrer ikke på hva Nato har bidratt med og gjort i tidligere kriger og konflikter. Det standpunktet står fast, og det samme gjør min sterke kritikk av Natos handlinger i en god del andre konfliktsituasjoner og kriger. Natos fortid, i tillegg til at Nato er en atomvåpenallianse, kommer vi også til å kritisere framover. Det må vi ha med oss inn i den videre sikkerhetspolitiske diskusjonen, men vi må ikke komme med konklusjoner på forhånd før vi har tatt debatten.
---
Dette er Nato:
*NATO er en forsvarsorganisasjon for land i Europa og Nord-Amerika med juridisk grunnlag i Atlanterhavspakten som ble undertegnet 4. april 1949.
*Nato ble opprettet ved starten av den kalde krigen for å sørge for et felles forsvar mot det kommunistiske Sovjetunionen. Ved opprettelsen hadde Nato 12 medlemsland, og i dag er 30 land med. Norge var blant stifterne av Nato, og er fortsatt medlem. Finland og Sverige er ikke medlem av Nato.
* Den sentrale bestemmelsen i Atlanterhavspakten er artikkel 5, som sier at et væpnet angrep mot ett eller flere av medlemslandene er et angrep mot alle, og at den enkelte medlemsstat selv tar stilling til med hvilke midler (herunder militære) angrepet skal besvares.
*Nato har blant annet gått til angrep i Bosnia-krigen i 1994, og i Jugoslavia i 1999. Etter terrorangrepet i USA 11. september 2001, gikk Nato til angrep på Irak i 2003, noe som ble sterkt kritisert av flere medlemsland.
* NATO som allianse har ikke atomvåpen, men tre av medlemslandene; USA, Frankrike og Storbritannia, har atomvåpen. Atlanterhavspakten fra 1949 omtaler ikke atomvåpen, og atomvåpen var heller ikke del av de første strategiske konseptene (politiske dokumenter). Det er først senere at kjernefysisk avskrekking har blitt tatt inn som en del av NATOs strategi ifølge den internasjonale kampanjen for å avskaffe atomvåpen (ICAN)
* SV og Rødt er de eneste partiene på Stortinget som mener at Norge bør melde seg ut av Nato.
---
