Kommentar

Kan krigen gjøre SV til et ja til Nato-parti?

Kniving mellom regjering og opposisjon, og en gryende Nato-debatt i SV. Det er to innenrikspolitiske konsekvenser av krigen i Ukraina.

Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

Mandag hadde Dagens Næringsliv en oppsiktsvekkende sak. Avisen kunne fortelle at det hadde oppstått munnhoggeri mellom utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) og utenrikskomiteens leder Ine Eriksen Søreide (Høyre). Konfrontasjonen kom i et møte i Den utvidede utenriks- og forsvarskomité (DUUFK) på Stortinget under et møte søndag kveld.

Krigen har fått mange nordmenn som har vært skeptiske eller imot norsk medlemskap i NATO til å reorientere seg.

På det tidspunktet hadde flere partier offentlig kritisert at regjeringen ikke reagerte raskere og mer kontant overfor Russland etter overfallet på Ukraina natt til fredag, og den påfølgende folkerettsstridige krigen. Venstre-leder Guri Melby tok til Twitter for å klage på at luftrommet over Norge ikke ble stengt raskt nok. Høyre laget en digital annonse for sosiale medier der de kritiserte Støre-regjeringen for det samme. I tillegg krevde de at oljefondet skulle trekkes ut av Russland og de hevdet at regjeringens påstander om at sanksjonsloven hindret dem i å iverksette sanksjoner på egen hånd,var feil.

Det er svært uvanlig med lekkasjer fra DUUFK. Det er også svært uvanlig at det er stor sikkerhetspolitisk konflikt mellom Ap og Høyre, og det er direkte oppsiktsvekkende at det skjer samtidig som det er krig på europeisk jord, der vår store nabo i øst er den aggressive parten.

På Stortinget består frustrasjonen i dårlig informasjonsflyt fra utenriksminister Anniken Huitfeldt, at spørsmål og kritikk blir tolket i verste mening og at det er lite involvering før beslutninger er tatt. Dette framstår som ekstra merkelig fordi det egentlig er bred politisk enighet om de tiltakene som nå er innført. Det pekes også på at man trodde Huitfeldt hadde lært etter Taliban-besøket i Oslo i fjor. Også da var informasjonen fra UD mangelfull, og også da kunne regjeringen fått mer støtte i et følsomt tema dersom de hadde involvert Stortinget og vært mer åpne overfor opposisjonen.

Fra regjeringens side er det irritasjon over at opposisjonen bruker en alvorlig krig til det man oppfatter som politisk spill. Kanskje bunner noe også i at Ap følte de ble tatt på senga da Eriksen Søreide gikk rett fra å være statsråd i utenriksdepartementet til å lede utenrikskomiteen på Stortinget. Det regnes ikke som god politisk sedvane, og Ap skal ikke ha blitt spurt om hva de mente om den utradisjonelle overgangen på forhånd.

Nå er den første pakken av harde og massive sanksjoner mot Russland rullet ut. Vedtakene er fattet og tiltakene iverksatt. Luftrommet er stengt, oljefondet er ute, så også Equinor, våpen skal sendes, vi er koordinerte med EU når det gjelder økonomiske straffesanksjoner. Den neste store sakene blir sannsynligvis hvordan vi håndterer flyktningstrømmen. Vi får håpe det blir mindre konflikter rundt den saken, og at gemyttene roer seg både i regjeringen og i opposisjonen. De har nok av andre ting å krangle om.

Ett sted det helt sikkert blir konflikt, er i SV. Krigen har fått mange nordmenn som har vært skeptiske eller imot norsk medlemskap i NATO til å reorientere seg. Det gjelder sannsynligvis særlig i SV. Partiet som i sin tid ble grunnlagt på Nato-motstand da det brøt ut av/ble kastet ut av Ap på grunn av denne saken under den kalde krigen, har mange unge medlemmer som er politisk engasjerte av helt andre årsaker enn sikkerhetspolitikk.

Samtidig har SV mange eldre medlemmer som har motstand mot Nato som en del av sitt politiske DNA. Partiets gruppeleder i Tromsø, Pål Julius Skogholt, sier til avisa Nordlys at «om Sverige og Finland blir med i Nato, endres situasjonen helt. Da må vi ta en helt grunnleggende Nato-diskusjon i vårt parti». Nestleder Torgeir Knag Fylkesnes sier til samme avis at «vi må åpent revurdere den nye situasjonen vi står i». Til helgen blir Nato-medlemskapet tema på årsmøtet i Oslo SV. Det ligger også an til å bli en sak på landsmøtet i 2023.

Så er spørsmålet om et eventuelt ja til Nato-standpunkt vil overleve i SV hvis Donald Trump eller en av hans støpning igjen blir president i USA. Det som er helt sikkert, er at SV må forberede seg på en vanskelig og splittende debatt.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen