Innenriks

Antistatlig tankegods skaper nye bekymringer i årets trusselvurdering

Det siste året har PST registrert økt aktivitet blant personer som fremmer antistatlig tankegods. Det skaper nye utfordringer i trusselbildet.

Fredag ble trusselvurderingen for 2022 lagt fram av EOS-tjenestene, representert ved Etterretningstjenesten, Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM). Kina og Russland blir fortsatt ansett for å stå for de fremste truslene mot Norges sikkerhet, men også en klar trend med såkalt antistatlig tankegods er i framvekst.

Antistatlig tankegods

Sentralt tankegods blant personer med antistatlige holdninger er ideen om at staten ikke har et legitimt grunnlag for maktutøvelse. Konspirasjonsteorier knyttet til koronapandemien og massevaksinering er et samlende tema. PST tror at disse vil fortsette å skape engasjement blant antistatlige sympatisører.

– For mange av disse står staten og myndighetspersoner sentralt i fiendebildet, sier PST-sjef Hans Sverre Sjøvold.

PST anser det som lite sannsynlig at disse personene vil forsøke å gjennomføre terroraksjoner, men mener det er mulig at enkeltpersoner vil radikaliseres.

Sjøvold trekker også fram at vaksinemotstandere og høyreekstreme finner sammen i felles sak mot myndighetene. Den samme tendensen er observert i andre vestlige land.

– Det er mange som kan være skeptiske mot myndighetenes pandemihåndtering. Det er ikke dermed sagt at de er høyreekstreme, men de finner hverandre i felles sak, sier PST-sjefen.

Normalt sett har nordmenn høy tillit til staten, noe som ikke har endret seg nevneverdig, men Sjøvold vil ikke utelukke at voldshendelser rettet mot dem som jobber med å begrense skadevirkningene av pandemien, kan forekomme.

Moderat terrorfare

Terrortrusselen mot Norge er på moderat nivå. Høyreekstreme og ekstreme islamister ventes fortsatt å utgjøre den største terrortrusselen, mener EOS-tjenestene. Den mest utfordrende utviklingen ventes blant de høyreekstreme.

– Digitaliseringen har åpnet opp for utviklingen av en rekke ekstreme digitale nettverk. En stor del av våre kontraterrortiltak vil bestå av å identifisere norske brukere i terrorforum. Brukere som fremmer utvetydig rasistisk og nazistisk innhold, sa PST-sjef Sjøvold under fremleggingen av risikovurderingen fredag.

Det er mange som sprer høyreekstremt innhold på nett.

– Ettersom vi regelmessig avdekker nye personer og nettverk, antar vi at mørketallene er store, sa Sjøvold.

Blant de høyreekstreme er det de såkalte akselerasjonistene som vurderes å være den største trusselen. Akselerasjonisme er en retning innen høyreekstremisme som forfekter ideen om at en rasekrig er nært forestående, og at det haster med å fremskynde en samfunnskollaps mens hvite fremdeles er i demografisk flertall i Vesten. Akselerasjonister fremhever terror som et viktig verktøy for å destabilisere samfunnet og igangsette rasekrigen.

Sjøvold bekrefter overfor NTB at PST nå vurderer terrortrusselen fra ekstreme islamister som lavere enn fra høyreekstreme, men at de følger situasjonen nøye.

Internasjonale trusler

– Trusselbildet mot Norge og norske interesser er stadig mer sammensatt, og Russland og Kina er de fremste trusselaktørene, skriver Forsvarets etterretningstjeneste i sin trusselvurdering.

De peker på at forholdet mellom de to stormaktene og Vesten er forverret den siste tiden og mener at statenes handlinger viser at de benytter alle mulige virkemidler for å understøtte sine mål.

– Dette omfatter alt fra militært press og økonomiske virkemidler til etterretningsoperasjoner, handelsavtaler, teknologiutvikling og påvirkning – det vi omtaler som sammensatt virkemiddelbruk. Dette gjør det utfordrende å skille ulovlig og uønsket aktivitet fra legitim virksomhet. Effekten av andre virkemidler forsterkes av trusselen om militær makt, skriver E-tjenesten.

Dataangrep

Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) advarer norske bedrifter mot komplekse trusler utenfra. Direktoratet mener sikkerheten ikke er god nok.

– Å beskytte Norge har aldri vært viktigere eller mer komplekst. Vi ser at norske virksomheter ikke tar denne situasjonen nok på alvor, sier direktør Sofie Nystrøm i NSM.

Hun peker på en kraftig økning i sikkerhetstruende hendelser, og at situasjonen i Ukraina og sikkerhetsbildet for øvrig er uoversiktlig og i stadig utvikling.

Hun frykter at manglende sikkerhet hos bedriftene også kan få følger for nasjonal sikkerhet – fordi trusselaktørene finner de svake punktene hos leverandører som også staten bruker.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen