Innenriks

Nye tall: Ni av ti elever fikk medhold i mobbesaker

I første halvdel av 2021 ble 743 mobbesaker klaget inn til statsforvalteren. – Jeg håper skolene tar dette veldig alvorlig, sier kunnskapsminister Tonje Brenna.

Siden 2017 har elever i barne-, ungdoms- og videregående skole kunnet melde inn mobbesaker til statsforvalteren når de opplever at skolen ikke hjelper dem.

Av de 743 mobbesakene som ble klaget inn i første halvdel av 2021, fikk mer enn ni av ti elever og foreldre medhold i klagen. Det viser nye tall som Utdanningsdirektoratet offentliggjør i dag.

Det er en økning på 153 saker (26 prosent) siden våren 2020, men tallene kan være preget av koronapandemien og nedstengning, ifølge Kunnskapsdepartementet.

Kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) sier til Dagsavisen at det er bra at flere nå vet om klageordningen, men at det ikke er bra om mange opplever å ikke bli trodd, og at så mange opplever mobbing uten at det tas nok på alvor av skolen.

– Det er bra at flere melder fra, men det er ikke bra at så mange får medhold, for det viser at skolene ikke har overholdt aktivitetsplikten godt nok, og det viser også at mobbesaker vokser seg for store og krevende innen de blir løst, sier Brenna.

Dersom et barn opplever mobbing, og barnet eller foreldrene sier i fra, er skolen pliktig til å ta det på alvor, undersøke saken, lage en skriftlig plan med tiltak, og følge de opp. Om mobbingen ikke tar slutt, eller skolen ikke følger opp, kan saken meldes inn til statsforvalteren. Dersom statsforvalteren kommer til at skolen ikke har gjort det de skal, kan statsforvalteren bestemme hva skolen skal gjøre for å sørge for et trygt og godt skolemiljø for eleven.

Vil styrke tilstedeværelsen i skolen

Som ny kunnskapsminister vil Brenna sende et tydelig signal om at hun er opptatt av at dette er noe skolen tar på stort alvor.

– Skoler som opplever at de ikke lykkes med denne jobben, må si ifra om det er verktøy, redskaper eller kompetanse de har behov for, slik at de kan jobbe bedre med disse utfordringene.

Brenna er opptatt av at hver enkelt lærer skal ha mer tid til å være tilstede i undervisningen, og tid til å følge opp hver enkelt elev. I tillegg til flere ansatte i skolen som kan jobbe med psykososiale behov.

– Skolene har over tid fått pålegg og krav som ikke står i stil med verktøykassen skolene har til rådighet for å løse sine utfordringer. Arbeidet med å gi lærerne og skolene mer pedagogisk frihet, og rom til å løse samfunnsoppdraget sitt, handler også om å frigjøre mer tid i det enkelte klasserom, og til den enkelte elev, sier Brenna.

– Det avdekkes noe som kommunene ikke har sett

Mobbeombud Kjerstin Owren mener de nye tallene viser hvor viktig klageordningen er, og sier det er positivt at foreldre benytter seg av den når de ikke har fått tilstrekkelig oppfølging av skolen.

– Når statsforvalteren finner avvik i over 90 prosent av sakene, så viser det at denne ordningen er viktig for det avdekkes noe som kommunene ikke har klart å avdekke, og som skolene ikke har klart å følge opp godt nok, sier Owren.

Hun er bekymret for hva som skjer med elevene i perioden mellom innsendt klage og til vedtaket kommer, eller til eleven får medhold i klagen om at skolen ikke har fulgt opp.

– Viser klagen at skolen ikke har klart å gi eleven et godt og trygt skolemiljø, vil jo dette gjerne forsterkes jo lengre tid som går. Derfor er det viktig at også kommunene sørger for at de har systemer som fanger opp avvik på et mye tidligere tidspunkt, og setter inn tiltak.

Mobbeombud

Store forskjeller innad i landet

De nye tallene viser også at det er betydelige forskjeller mellom fylkene i antall saker. Troms og Finnmark og Rogaland har flest saker i forhold til elevtallet, mens Oslo og Viken har færrest. Hvorfor fylkene med flest elever, har færrest saker, er for Owren vanskelig å forklare.

– Men mange foreldre jeg er i kontakt med kjenner ikke til klageordningen. Sett fra mitt perspektiv er det flere majoritetsspråklige foreldre som benytter seg av ordningen, enn minoritetsspråklige foreldre. Dette er jo også en elevgruppe som er større representert i Oslo, enn i Troms og Finnmark.

Owren understreker at det er komplekst, men at det ikke bare handler om å jobbe mot mobbing, men også for et inkluderende og trygt skolemiljø.

– Et mobbefritt miljø er ikke det samme som et miljø hvor alle opplever at de er betydningsfulle, inkludert, og føler de hører til i fellesskapet. Kompetansen knyttet til dette må systematiseres i enda større grad, sier Owren.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

---

Dette må skolen gjøre om et barn blir mobbet:

Alle har lovfestet rett til et trygt og godt skolemiljø, uten mobbing. Blir ditt barn, eller andre barn, mobbet? Ta kontakt med skolen, og be om møte med kontaktlærer og/eller rektor.

Dette er da skolen pliktig til å gjøre:

  • Ta det på alvor
  • Kontakte andre foreldre som er involvert
  • Undersøke saken
  • Lage en skriftlig plan med tiltak
  • Følge opp planen og se om tiltakene fungerer i dialog med foreldre og barnet
  • Avslutte planen når barn og foreldre opplever skolemiljøet som trygt og godt

Dersom skolen ikke følger opp og tar saken på alvor kan saken meldes til Statsforvalteren.

Kilde: Oslokommune.no

---