Intensivsykepleiere er trolig landets mest omtalte yrke om dagen. For pressede intensivavdelinger som truer med å kollapse i møte med bølgen av koronapasienter som kan komme framover, handler mest av alt om mangel på kvalifisert personale. Særlig er det mangel på intensivsykepleiere. Under koronapandemien har intensivavdelingene vært utsatt for enormt press over lang tid.
Runa Austad Haug (34) og Peder Sebastian Martinsen (27) avla siste eksamen forrige uke. Nå er de ferdigutdannede intensivsykepleiere, men de er allerede relativt erfarne i yrket. De har jobbet på intensiven og med koronapasienter under hele pandemien.
På Rikshospitalet er det nettopp blitt besøksforbud, men Dagsavisen får slippe inn for å møte Haug og Martinsen. De tar oss med opp til fjerde etasje, til intensivavdelingen. Alle har på munnbind og en alarm piper med jevne mellomrom. Innerst i gangen er det en stengt dør med skilt og advarsler på.
– Koronakohorten, sier Haug.
Det er innenfor disse dørene de sykeste koronapasientene befinner seg. Haug forteller at hele intensivgangen vi står i kan gjøres om til en kohort om det skulle bli for mange innlagte pasienter med korona. Da lukkes også de ytterste dørene. Å passe på og behandle koronapasienter er en stor del av Haug og Martinsens jobb.
– Jeg husker den første bølgen veldig godt, da var det kun koronapasienter her, men nå er det smekkfullt av vanlige pasienter med andre type sykdommer også. Koronapasientene kommer på toppen og de ligger her lenge. Det er det som overbelaster, sier Haug.
– Det er et fantastisk og givende yrke
Både Haug og Martinsen startet på intensivutdanningen før pandemien slo til. Premissene for jobben er blitt betydelig endret underveis i utdanningsløpet. Selv om det har vært at intensivkapasiteten ved sykehusene har vært lav, har det ikke blitt så tydelig som nå.
– Hvorfor har dere valgt dette?
– Det er et fantastisk og givende yrke som er utfordrende, spennende og krevende. Det er et yrke hvor du virkelig kan gjøre en forskjell, sier Haug.
– Det er veldig allsidig, du blir aldri helt utlært. Det er et yrke som er i utvikling hele tiden og du har mange jobbmuligheter. Jeg visste at jeg ville bli intensivsykepleier siden jeg gikk på grunnutdanningen, og hadde et par dager hospitering på intensiven. Jeg liker at du har ansvar for hele pasienten, at du må hjelpe til med alle grunnleggende behov, til og med å puste, sier Martinsen.
– Det er definisjonen på helhetlig sykepleie. Vi står jo med pasienter og pårørende i deres livs verste krise, så det er jo tøft, men det er også veldig givende, legger Haug til.
Haug begynte å jobbe på Rikshospitalet allerede i 2013. Martinsen begynte i januar 2019. De har altså flere års erfaring før de nå formelt kan kalle seg intensivsykepleiere. Veien hit har vært lang.
For å bli intensivsykepleier må du først ta grunnutdanning i sykepleie i tre år, så gjennomføre to års relevant praksis før du kan ta en masterutdanning i intensivsykepleie. Haug og Martinsen har brukt de siste to og et halvt årene på intensivutdanningen, de har studert på deltid og jobbet ved siden av.
– I tillegg tar det flere år å bli en dreven intensivsykepleier. Det krever mange års erfaring, sier Haug.
Det er Rikshospitalet som har betalt for utdanningen deres mot at de er bundet til å jobbe ved sykehuset i ett og et halvt år.
[ Vil ikke svare på hvor mange covid-19-pasienter sykehusene kan ta i mot ]
– Det begynner å bli tynt i rekkene
Selv om Haug og Martinsen er ved godt mot, så ser de hvor stor belastning kollegaene deres er under. Det var ikke dette de så for seg når de startet på utdanningen.
– Det begynner å bli tynt i rekkene, folk er slitne og det ser man, sier Haug.
– Alt er så tynnslitt nå, og vi er jo redd for at vi kan miste mange av våre gode kollegaer nå enten til sykemelding eller fordi de velger å gjøre noe annet. Det kreves tiltak raskt, før det går skikkelig galt, sier Haug.
– Er dere slitne?
– Nei. Vi har jobbet, men ikke 120 prosent sånn som alle andre her har. Men vi har vært nødt til å jobbe mange doble vakter og ekstravakter, og får forespørsler om det hele tiden, sier Martinsen.
– Det er verre nå enn det har vært. Vi har alltid hatt behov for at folk jobber ekstra, men da gjerne med vikarer fra andre skandinaviske land, men de uteblir jo nå og vi må ta all jobben selv. Vi er ikke på langt nær nok folk, og mange er sykemeldte, så det blir tøffe tider framover, sier Haug.
– Vil dere holde ut, tror dere?
– Det er vanskelig å si. Vilkårene for jobben har endret seg, og vi har jo en tidsperiode hvor vi er bundet til å jobbe her. Men det finnes mange andre steder for en intensivsykepleier å jobbe både i helse og utenfor. Sånn det er nå er det vanskelig å se for seg at jeg jobber i dette yrket til jeg er 70 år, sier Martinsen.
– Jeg kan ikke se for meg at jeg skal orke å stå i dette helt til pensjon, sier Haug.
– Jeg håper at jeg klarer å holde ut, for i utgangspunktet er dette verdens beste yrke, men så kom pandemien som synliggjorde svakhetene, legger hun til.
[ Stadig flere land bruker koronapass – har det effekt? ]
– Ikke tilstrekkelig
Leder Paula Lykke i Norsk Sykepleierforbunds Landsgruppe av Intensivsykepleiere bekrefter at det er mange som faller fra yrket.
– Innimellom lurer jeg på om vi har for god råd i Norge, for vi bruker massive penger på å utdanne sykepleiere, intensivsykepleiere, anestesi- og kreftsykepleiere. Men det gjøres lite for å beholde dem i yrket. Hvis noen slutter, ja da utdanner vi bare nye. Det er en bruk-og-kast-mentalitet, sier Lykke.
Hun har ikke noe eksakt tall på hvor mange intensivsykepleiere som faller fra, da alle spesialsykepleiere i Norge er registrert som «sykepleier», dermed er videreutdanning utfordrende å kartlegge.
– Men vi vet at det er mangel. Alle avdelinger melder om mangel på intensivsykepleiere, sier Lykke.
I januar i år ble det opprettet rundt 100 såkalte utdanningsstillinger innen intensiv. Helse Sør-Øst har alene opprettet 68, som kommer i tillegg til rundt 130 som allerede var i et slikt løp. Antallet utdanningsstillinger innen intensiv har økt betydelig, fra rundt 130 til nærmere 200 stillinger.
– Vil det være tilstrekkelig?
– Nei. For det første fordi en stor gruppe intensivsykepleiere vil gå av med pensjon de neste fire-fem årene, sier Lykke.
Utdanner nok, men mange faller fra
En turnusarbeider i helsevesenet jobber i snitt 35,5 timer i uka, men timene er ikke likt fordelt på ukene. Lykke forteller at dersom en sykepleier jobber tre netter, en dag og en kveldsvakt på en uke, så utgjør det 46 timer. Påfølgende uke kan det da være at de jobber 28,5 timer, og det er ofte da de jobber ekstra.
– Alle intensivpasientene er like syke og i behov av intensivsykepleie på dag, kveld, natt, helligdag og søndag i like stor grad. Noe som betyr at vi har nesten like stort behov for ansatte hele døgnet, og derfor jobber vi 50–60 prosent av tiden på ubekvem tid, altså kveld, natt og helg, sier hun.
Lykke forteller at det ikke nødvendigvis er for få som vil bli intensivsykepleiere. Problemet er heller at så mange faller fra.
– Vi har god rekruttering til utdanningsstillinger, men problemer er at når de er utdannet, så forsvinner de etter en viss tid, sier Lykke.
– Vi er attraktive for mange arbeidsgivere da vi har høy kompetanse. Men vår karriere går liksom bare ti år inn i framtida, for da er vi på makslønn. Hvis man da ser at man ikke kan øke lønnen, så er det også en beskjed fra arbeidsgiver om at rent økonomisk er det ikke mer å hente her. Det er sannsynligvis en av grunnene til at flere faller fra, sier Lykke.
De nyutdannede intensivsykepleierne Runa Austad Haug og Peder Sebastian Martinsen har full forståelse for at mange faller fra. De mener flere ting må på plass for å få flere til å stå lenger i jobben.
– Vilkårene må bli såpass gode at man kan klare å stå i det lengre enn bindingstiden. Og de vilkårene er å være nok folk på jobb, å slippe å jobbe mer enn en 100 prosent fast stilling, og ha en lønn som gjør at du synes det er verdt det. Det er jo klart at det ville kostet betydelig mindre enn å stenge ned samfunnet sånn som vi gjør nå, fordi intensivkapasiteten er for lav, sier Haug.
Hun tror dette også kunne bidratt til å få de som har falt fra tilbake i yrket.
– Jeg tror ikke utslitte intensivsykepleiere over en lav sko akkurat er en god kampanje for rekruttering.
– Hvis jeg var 19 år igjen så tror jeg kanskje jeg ville sagt til meg selv at jeg må tenke meg om et par ganger ekstra. Jeg kan ikke se for meg et yrke som er mer givende enn dette, det er kjempespennende, men skulle jeg vært mer egoistisk, så ville det nok vært lurere å velge noe annet, sier Martinsen.
[ Sør-Afrika: Smitten eksploderer, men det dør ikke flere ]
Skal oppnevne en kommisjon
Statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, Karl Kristian Bekeng (Ap), forteller at regjeringen jobber med å støtte sykepleiere og de andre fagfolkene i helse- og omsorgstjenesten.
– Vi forbereder nå en tiltakspakke for sykehusene, som skal komme på nyåret. I tillegg styrker vi kommuneøkonomien kraftig i 2022, som blir viktig for kommunehelsetjenesten. Vi må også se på grep som gir en bedre arbeidshverdag for sykepleiere og en bærekraftig bemanning på lengre sikt. Om kort tid oppnevner regjeringen en helsepersonellkommisjon, som skal foreslå treffsikre tiltak for å utdanne, rekruttere og ikke minst beholde kvalifisert helsepersonell over hele landet. I Norge er lønn et spørsmål mellom partene i arbeidslivet. Det er en god modell, som regjeringen støtter, svarer Bekeng i en e-post.
Krever en levelig arbeidshverdag
Dagen Dagsavisen besøker Haug og Martinsen på jobb, jobber de både inne på koronakohorten og med andre «vanlige» kritisk syke pasienter. Debatten om at intensivavdelingene kan bli overbelastet er godt kjent for dem.
De forteller at i verste fall kan sykehusene bli nødt til å sette inn vanlige sykepleiere uten spesialkompetanse til å ta seg av de sykeste pasientene. Det kan gå utover kvaliteten.
– Hva kan gjøre det mer attraktivt å bli i yrket?
– At man rett og slett får en mer levelig arbeidshverdag, bedre lønn og flere kollegaer med erfaring. Det hjelper ikke å få inn masse nyutdannede intensivsykepleiere, fordi det er så mye kunnskap i erfaringen folk har, og vi har ikke råd til å miste flere, sier Haug.
Martinsen forteller at de tiltakene som gis nå, ikke nødvendigvis er det de trenger.
– Vi trenger flere folk og høyere lønn, men så gir de oss heller bedre betalt for å jobbe overtid, noe som betyr at du må jobbe overtid for å få lønna. De som er utbrent fra før blir jo bare mer utbrent. Det handler ikke om å stå til pensjonsalder, men heller om å klare å stå fra dag til dag, sier Martinsen.
Haug forteller at de fleste som legges inn på koronakohorten nå er uvaksinerte. Vi er på vei ut av intensivrommet når det plutselig ruller inn en pasient foran oss.
– Vent her litt, sier Haug.
Pasienten er koblet til rør til halsen. Flere sykepleiere følger med rundt sykehussengen som de raskt triller ned gangen.
– Er det en koronapasient?
– Det kan godt hende, de kommer inn en etter en nå.
