– De tar kun det beste og kaster resten

– Tre personer som var på vei til Romania i en norskregistrert varebil, ble stanset ved grenseovergangen Kilpisjärvi med 1.278 kilo fisk 28. februar, forteller Olsen, som er områdesjef i Grensedivisjonen, Område Nord.

Smuglingsforsøket kan resultere i en kjempebot.

– Den største boten våre beslag så langt har medført, er på 158.000 kroner. Det var for et beslag på 750 kg. Denne boten vil nok bli høyere. Saken er fortsatt under etterforskning av politiet og endelig bot er derfor ikke avklart, forteller Olsen.

Alt blir destruert

Nylig kunne Dagsavisen fortelle om tre italienske jegere i Kristiansand som hadde tatt med over 2.000 nedfryste troster, både arter det var lov å jakte på og arter det ikke var lov å jakte på. Italienerne fikk hver sin bot på 15.000 kroner, men fikk beholde de jaktbare trostene. Praksisen er annerledes når det gjelder fisk.

– Forskriften sier at hvis det medbringes fisk utover tillatt kvote, så kan også kvoten beslaglegges. Dette er også gjeldende praksis, forteller Olsen.

Alle de nær 1.300 kiloene med fisk fra rekordbeslaget ble derfor beslaglagt og deretter destruert. Dette er likevel bare småtterier sammenlignet med all den fisken som til sammen går tapt på grunn av det såkalte «turistfisket».

– Tidligere leverte vi fisk som var blitt beslaglagt, til institusjoner, men vi kan ikke gå god for kvaliteten. Fisken kan jo være bedervet. Så nå blir den levert til godkjente avfallsmottak og destruert, i stedet for å gå til for eksempel sykehjem, forteller Olsen.

[ Ingen myndigheter vil ta ansvar for gammel miljøsynd ]

Tar kun det beste

– Majoriteten av våre beslag er loins av torsk, altså den beste ryggfileten, fortsetter Olsen.

– Vi vet at når mange turistfiskere forlater kaia i Norge, så ligger 70 prosent av fisken igjen. De tar kun det beste stykket og kaster resten. Beregninger viser at de nyttiggjør seg kun i underkant av 30 prosent av fisken. Det betyr at når vi gjør et beslag av 750 kilo filet, så har de i realiteten tatt opp 2.500 kg fisk.

Beslagstallene til Tolletaten gir dermed ikke det fulle bildet av fiskesmuglingen som pågår. Fram til utgangen av oktober i år, hadde tollere landet rundt beslaglagt 4.103 kilo fisk. I 2019, før koronapandemien førte til store restriksjoner i både turisme og annen reisevirksomhet, ble det beslaglagt hele 9.868 kilo fisk.

Hvis vi tar Olsens beregninger for god fisk, kan det tilsi at smuglerne som ble tatt i 2019, fisket om lag 33.000 kilo fisk før de prøvde å komme seg ut av Norge.

– Den reelle smuglingen kan vel også være mer omfattende enn det Tolletaten avdekker?

– Ja, det er helt sikkert mørketall, svarer Olsen.

– Vi forsøker å gjøre en best mulig jobb, men har ikke ubegrenset med ressurser, og smuglerne er kreative når de skal ta seg over grensa, både når det gjelder steder og tidspunkter.

[ Krisen for Oslofjorden fra vondt til verre ]

Reklamerer for fisk

Beslagene som ble gjort i 2019, var i gjennomsnitt på 100 kilo. Beslagene som er gjort så langt i år, har i gjennomsnitt vært på 124 kilo. Tillatt kvote er 18 kilo, forutsatt at fisket har skjedd ved et godkjent turistfiskeanlegg.

– Kan noe av det dere avdekker være organisert og mer rutinemessig smugling?

– Det kan ikke utelukkes når vi gjør flere enkeltbeslag på over 750 kilo ren filet, svarer Olsen.

– Hvis en tenker at en gjennomsnittlig middagsporsjon med fisk er cirka 250 gram, så vil en familie på fire da kunne ha torskefilet på menyen i 750 dager, og det er over to år.

– I kontrollen har vi også kommet over reklameplakater og flygeblader hvor fersk fiskefilet fra Norge tilbys levert på døra i Belgia.

– Vi har også hørt at norsk turistfisk selges på restauranter flere steder i Europa, men dette kan vi ikke dokumentere.

[ Miljøgifter har forurenset elver og fjorder fordi kummer ikke er blitt tømt ]

– Ikke uuttømmelige

– Hvor kommer smuglerne fra?

– Fra hele Europa, men ofte kommer de fra Tyskland, Belgia, Tsjekkia og Baltikum. Vi har tatt noen svensker også. Det er ikke alle land som har tilgang til slike fiskeressurser som vi har, og når vi ser hva fisk koster i butikk og restauranter, forstår man også det økonomiske potensialet ved slik smugling.

– Hvilke konsekvenser får turistfisket og smuglingen av fisk?

– Fiskeressursene våre er ikke uuttømmelige, og vi hører stadig vekk både fra lokalbefolkningen og dem som driver næring, at de merker turistfisket på bestandene. Det er ikke lenger så lett å få tak i kokfisk når du ror ut på fjorden.

– Er det noe du mener kan gjøres for å få bedre kontroll over turistfisket?

– I dag blir ikke det å ha mer enn tillatt kvote kriminalisert før du passerer grensa. Hvis det hadde blitt ulovlig å fiske så mye fisk som det vi ser, så er det klart at det kunne ha begrenset smuglingen.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen