Innenriks

– Nav-direktøren burde sagt det som det er: Vi trenger flere folk for å gjøre jobben

Ansatte i førstelinjen forteller om en uholdbar arbeidssituasjon, men Nav har ingen samlet oversikt over hvor mange personer de faktisk må følge opp.

Steinar Halvorsen som er tillitsvalgt for de Nav-ansatte i bydel Frogner i Oslo, mener både politikerne og Nav-ledelsen må sørge for at de ansatte får færre personer å følge opp.

– Vi er blitt verdensmestere i omorganisering. Men vi har ikke klart å omorganisere vekk det som er hovedproblemet: Vi er for få ansatte til å gi folk skikkelig sosialfaglig oppfølging.

Dagsavisen møter Steinar Halvorsen på Nav Frogner i Oslo. Han er hovedtillitsvalgt for de Nav-ansatte som er organisert i fagforeningen Fellesorganisasjonen.

Halvorsen og Nav-ansatte over hele landet er fortsatt preget av det brutale knivangrepet i Bergen for litt over to uker siden. Marianne Amundsen (57) som var avdelingsleder ved Nav-kontoret, ble drept og en annen ansatt ble skadet.

Halvorsen forteller at mange ansatte kjenner på utrygghet etter det som skjedde i Bergen.

Man kan ikke sulte folk til jobb. En enslig 25-åring må leve for 7.500 kroner i måneden. Hvis politikerne tror det er motiverende når folk skal forsøke å komme seg inn i arbeidslivet, tar de feil.

—  Steinar Halvorsen

– Mange er allerede overarbeidet og har kjent på stress i lang tid. Da er det ikke så mye som skal til – du kan bli så sliten at du ikke orker mer.

Den tragiske hendelsen har utløst en større debatt om hva som er arbeidshverdagen til Nav-ansatte. I årene før pandemien registrerte Nav i gjennomsnitt rundt 2.300 tilfeller av vold og trusler mot ansatte. Ifølge Kommunal Rapport har Nav tilkalt politiet 1.230 ganger siden 2016, og 1.405 ganger er personer utestengt fra kontorene på grunn av vold eller trusler mot ansatte.

På pulten til Halvorsen ligger Fafo-rapporten fra 2019, som viste at fire av ti Nav-ansatte har opplevd vold eller trusler. Blant Nav-ansatte som jobber i den kommunale sosialhelsetjenesten, svarte nesten 70 prosent at de har opplevd vold eller trusler mot seg selv eller mot kolleger.

– Vi vet det er mange avvik som ikke blir skrevet og at det er store mørketall. Derfor synes jeg det var svakt av Nav-direktøren å si at tallene går ned, sier Halvorsen og viser til intervjuer Nav-direktør Hans Christian Holte ga etter knivdrapet i Bergen.

Les svarene til Holte lenger ned i saken.

– Vi sier ifra hele tiden

Mandag skrev Dagsavisen om vernepleier Marian Hussein som har fått permisjon fra jobben i Nav. Hussein er SV-politiker og skal de neste fire årene representere partiet på Stortinget. Som heltidspolitiker kommer Hussein til å bruke sine erfaringer i Nav, og hun mener det er mye som må forbedres.

– Vi må sørge for at samtalen med Nav ikke gjør folk mer frustrert enn de allerede er. Vi må ha flere ansatte som klarer å følge opp borgerne våre, men vi trenger også mer tillit til de ansatte så de kan bruke hele kompetansen sin og gjøre flere skjønnsmessige vurderinger, uttalte Hussein.

Ifølge Hussein må en Nav-veileder i bydel Alna ofte følge opp så mange som 150 sosialhjelpsmottakere, noe hun mener er uholdbart.

Marian Hussein har jobbet på NAV Alna i 2 år. Nå skal hun inn på Stortinget for SV.

Nav-tillitsvalgte Halvorsen er enig med Hussein. Også i bydel Frogner mener han de ansatte har altfor mange de må følge opp.

– De som jobber med mottakere av økonomisk sosialhjelp hos oss, kan ha 80–90 personer å følge opp. Dette er en sårbar gruppe. Mange har verken jobb eller bolig, i tillegg til stor gjeld og dårlig helse. Det sier seg selv at det ikke blir god nok sosialfaglig oppfølging når en veileder skal følge opp så mange personer, sier Halvorsen.

Selv om det er politikerne som bevilger pengene til Nav, mener Halvorsen at Nav-direktør Hans Christian Holte også burde snakket mer om bemanningssituasjonen og hvor stort problem det er når mange ikke kjenner veilederen sin og det ofte er lang ventetid for å få til et møte.

– Han burde sagt som det er: Vi trenger flere folk og mer ressurser for å gjøre jobben. Det største problemet for ansatte i Nav, er at vi ikke får gjort den jobben vi skal gjøre. Da er det ikke rart at det blir mye frustrasjon. I bunn og grunn er det snakk om sårbare mennesker som har et stort hjelpebehov og trenger oppmerksomhet.

– Sier dere ifra om bemanningssituasjonen selv?

– Vi sier ifra hele tiden, men vi får høre at det er de ressursene vi har, svarer Halvorsen.

Saken fortsetter under videoen

Han har jobbet i Nav siden 2015. Halvorsen svarer kontant «nei» på spørsmålet om bemanningssituasjonen er blitt bedre de siste årene. Under pandemien har Nav riktignok fått flere ansatte som følge av massepermitteringene, men Halvorsen frykter at dette bare er en midlertidig forsterkning.

– Det er sjelden vi hører politikerne si at Nav skal få flere folk. Verken den forrige rødgrønne regjeringen eller den vi har hatt de siste årene, har skjønt hvor viktig dette er. Vi trenger først og fremst flere ansatte og mindre byråkrati. De som jobber tettest på brukerne må vises større tillit til å ta avgjørelser, sier han og legger til:

– Det er de som sitter i førstelinjen som vet best hva som skal til, som kan greie å motivere, endre tankesett og gi arbeidshåp.

Ingen oversikt

Ifølge Fellesorganisasjonen (FO) får de meldinger fra medlemmene sine i Nav om at de «uten tvil» har fått mer å gjøre de siste årene.

– Dette øker konfliktnivået og blir til syvende og sist et risikomoment for våre medlemmer som bistår mennesker i svært sårbare livssituasjoner, sier forbundsleder Mimmi Kvisvik.

FO viser til at den såkalte avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen har ført til kutt i de statlige tjenestene.

– Dette skaper et merarbeid for de kommunalt ansatte i Nav, fordi mer av inntektssikringen må gis som sosialhjelp.

I tillegg mener fagforeningen at innstrammingen i regelverket for å motta arbeidsavklaringspenger (AAP), har ført til at ansatte har fått mer å gjøre i den kommunale delen av Nav. Denne innstrammingen som ble innført i 2018, har gjort det langt vanskeligere å få forlengelse om man ikke er ferdig avklart mot arbeid eller uføretrygd når makstiden går ut – som igjen har ført til at mange blir stående helt uten inntekt og ser seg tvunget til å søke økonomisk sosialhjelp.

– Vi er bekymret og hører at arbeidsmengden er enorm, men det har ikke vært mulig å få en nasjonal oversikt som faktisk viser at den har økt. Det synes vi er bekymringsfullt i seg selv, sier Kvisvik.

Arbeids- og velferdsdirektoratet har ingen oversikt over hvor mange personer veiledere som jobber med sosialhjelp må følge opp. Nav viser til at det er den enkelte kommune som må kontaktes om dette fordi direktoratet verken har styrings- eller budsjettansvar for den kommunale delen av Nav.

Nav-sjef Hans Christian Holte dro til Bergen etter drapet for å være sammen med de ansatte. Holte har varslet at det skal gjennomføres en ny vurdering av sikkerhetstiltakene ved Nav-kontorene i landet.

Kvisvik mener derimot at direktoratet burde hatt en slik oversikt. FO organiserer sosialarbeiderne i Nav, og flere tusen av dem er ansatt i kommunene.

– Vi trenger å få en samlet kunnskap. Fagdirektoratet burde absolutt ha en helhetlig oversikt. Hvis de ikke har det, må de peke på hvem som skal ha det, sier Kvisvik, som også etterlyser bedre samlet tallmateriale når det gjelder vold og trusler mot ansatte i Nav.

Dagsavisen har kontaktet Oslo kommune for å høre om de har tall på hvor mange personer ansatte ved bydelenes Nav-kontorer må følge opp. Byrådsavdelingen for arbeid, integrering og sosial tjenester har ingen slik oversikt, men skriver at det er «mulig» at Nav-kontorene har det. Ifølge kommunen er det ikke satt noe tak på hvor mange personer én veileder skal følge opp.

Arbeids- og velferdsdirektoratet kartlegger årlig hvor mange brukere hver statlig ansatt veileder følger opp, men Nav understreker at dette bare er anslag. For dem som jobber med personer med nedsatt arbeidsevne, som i de fleste tilfeller er AAP-mottakere, viser kartleggingen at det har blitt færre personer å følge opp de siste årene. Fra rundt 100 i gjennomsnitt i 2017 til litt over 70 personer i 2020. Det skyldes i hovedsak at det ble færre som mottakere av arbeidsavklaringspenger i denne perioden. Direktoratet har heller ikke satt noe tak på hvor mange en statlig ansatt, for eksempel veiledere som jobber med AAP-mottakere, skal følge opp.

– Kan ikke sulte folk til jobb

Steinar Halvorsen på Nav Frogner mener det nå er spesielt viktig at Nav får flere ansatte som jobber med dem som har vært lenge i Nav-systemet og står lengst unna arbeidslivet.

– Trøkket burde settes inn mot den gruppa som er langtidsmottakere av økonomisk sosialhjelp. Der må det gjøres noe.

Halvorsen mener den nye regjeringen også må se på hva mottakere av sosialhjelp faktisk har å leve av i måneden.

– Man kan ikke sulte folk til jobb. En enslig 25-åring må leve for 7.500 kroner i måneden. Hvis politikerne tror det er motiverende når folk skal forsøke å komme seg inn i arbeidslivet, tar de feil. De må gjerne prøve det selv, sier Halvorsen som selv er velferdsviter og jobber som jobbveileder.

Han er opptatt av at det nå trengs en helhetlig gjennomgang av Nav, både når det gjelder hva som fører til frustrasjon blant brukerne og hva som må til for at de ansatte får gjort en bedre jobb og hvordan man best kan lykkes med å få flere av dem som kan jobbe, ut i arbeid. Han mener de ansatte i for høy grad blir styrt etter måltall når det gjelder å få folk ut i tiltak.

– De som har vært på alt av tiltak gjennom Nav, vil først og fremst ha en jobb. Der må storsamfunnet og arbeidsgiverne stille opp i større grad. Det hjelper ikke å si at vi skal få flere ut i arbeid når jobbene ikke finnes. For mange er kravene som stilles i arbeidslivet i dag, altfor høye, sier han og legger til:

– Jeg håper både politikere og arbeidsgivere snart begynner å tenke annerledes. Vi skal ikke sitte på vår høye hest i Nav heller, det er helt sikkert ting vi kan bli bedre på, men vi må få større spillerom.

Forbundsleder Kvisvik i FO vil også at regjeringen tar initiativ til en helhetlig gjennomgang av Nav, som innbefatter «kompetansesammensetning, organisering, styringsmodell, samhandling og tilgjengelighet».

– Dette må skje gjennom trepartssamarbeid, hvor politikere ser på dette sammen med de ansatte og ledelsen i Nav. Forutsetningen er et godt samspill med brukerorganisasjonene og at de ansatte får tid og rom til å gjøre gode sosialfaglige vurderinger. Derfor trenger vi en tillitsreform og en helhetlig gjennomgang av Nav.

Nav-direktøren svarer på kritikken

Dagsavisen har framlagt kritikken for Nav-direktør Hans Christian Holte. Til kritikken fra Halvorsen, svarer Holte:

– Slik jeg oppfatter Halvorsen, er han kritisk til både bruken av tall og at jeg legger for lite vekt på ressurssituasjonen når jeg har uttalt meg om den tragiske hendelsen ved Nav Årstad. Når det gjelder ressurssituasjonen, vil vi alltid måtte løse oppdraget vårt best mulig, gitt de ressursene vi har og de oppgavene vil skal løse til enhver tid. Under koronapandemien har presset på hva Nav skal levere naturlig nok vært ekstremt høyt, knyttet til rekordhøy ledighet over tid. Videre bør vi sortere mellom tragiske hendelser som den ved Årstad nylig, og generell frustrasjon med Nav. Vi må jobbe godt på flere områder – både med sikkerhet og det å etablere gode brukermøter, skriver Holte og legger til:

– Til bruken av tall vil jeg si følgende: Jeg har når jeg har uttalt meg om utviklingen av volds- og trusselhendelser ved Nav-kontorene de siste årene, lagt vekt på at jeg baserer meg på de statlige tallene og at disse ikke gir hele bildet.

Holte viser til at kommunalt ansatte har egne rapporteringssystemer og at det ikke er pålagt å registrere hendelsene i det statlige systemet.

– Likevel viser vold- og trusselstatistikken en nedgang gjennom våre årlige spørreundersøkelser. Den sendes ut til alle ansatte både statlige og kommunale og gir representative tall over utviklingen i hele Nav. Det har vært en signifikant nedgang i opplevd vold og trusler. Videre har vi bedt fylkeskontorene om å påse at krav til årlige risikoanalyser er gjennomført, og at medarbeidere og ledere gjør løpende sikkerhets- og risikovurderinger i det daglige arbeidet. Nå følger vi opp at alle kontorene har gjort dette og at nødvendige tiltak iverksettes.

Holte skriver også at Nav jobber med å utvikle et bedre elektronisk avvikssystem, som skal ferdigstilles innen utgangen av året.

Når det gjelder manglende oversikt over hvor mange ansatte i den kommunale delen av Nav må følge opp, viser Holte til at Nav-kontorene i kommunene er organisert på ulike måter.

– Det innebærer blant annet at vi har Nav-kontorer der det ikke er avgjørende for arbeidsoppgavene om en ansatt har et arbeidsforhold i stat eller i kommune. Dette fordi det arbeides på tvers av lovverk og linjer, med hele verktøykassen til Nav for å gi gode tjenester til de som trenger hjelp fra oss.

Holte viser videre til at sosialtjenesteloven er en kommunal tjeneste og et kommunalt ansvar og at direktoratet han leder ikke har instruksjonsmyndighet overfor kommunene.

– Uavhengig av hvordan kontoret er organisert lokalt, er det dermed kommunen selv som har ansvaret for å sikre at de har tilstrekkelig med ressurser og kompetanse til å gi forsvarlige tjenester etter sosialtjenesteloven.

Nav-sjefen understreker at de jobber med å frigjøre mer tid til oppfølging av brukerne.

– Vi jobber på flere måter for å få bedre kapasitet til å følge opp de personene som trenger oss mest. Vi utvikler stadig nye løsninger og mer effektive arbeidsprosesser som bidrar til at det frigjøres tid til mer oppfølging av brukerne.

Dagsavisen har også spurt Nav-direktøren om hvorfor det ikke settes noe tak på hvor mange en veileder skal følge opp. Holte skriver at Nav-kontorene er ulikt organisert og at det derfor vil variere hvor mange de enkelte veilederne følger opp.

– Noen veiledere jobber med arbeidssøkere og permitterte som ikke har behov for mye hjelp og oppfølging fra Nav, mens andre jobber med personer som har behov for tett oppfølging og flere tjenester fra Nav. Disse veilederne vil da ha færre personer å følge opp. Det vil derfor være hvilke oppgaver den enkelte har, som legger føringer for hvor mange veilederne følger opp.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen her