Ved Nav-kontoret på Alna hadde vernepleier Marian Hussein (SV) sin siste arbeidsdag onsdag forrige uke. Fra 1. oktober representerer hun Oslo på Stortinget, og får permisjon fra jobben i Nav.
Arbeidsplassen hennes ble stengt to dager etter Nav-drapet i Bergen, fordi Nav-kontoret på Alna mottok en trussel fra en bruker.
Siden 2016 har Nav tilkalt politiet 1.230 ganger, og 1.405 ganger er personer utestengt fra kontorene på grunn av vold eller trusler mot ansatte, ifølge NTB.
[ Alle steiner må snus for å gjøre Nav-ansatte trygge på jobb ]
20. september ble avdelingsleder Marianne Amundsen (57) drept i et knivangrep på et Nav-kontor i Bergen, en 29 år gammel kollega ble skadd. Det er ikke det første drapet på et Nav-kontor. I 2013 ble en kvinnelig ansatt drept på Nav-kontoret på Grorud. Samme Nav-kontor trengte sist onsdag hjelp av politiet til å bortvise en aggressiv mann.
Marian Hussein mener det er nødvendig med løsninger på både lang og kort sikt for å unngå slike situasjoner.
– På kort sikt trengs det sikkerhetsvakter og små fysiske sperringer som gjør at de ansatte kan vie all sin oppmerksomhet til menneskemøter, som er det viktigste vi driver med, sier Hussein.
Nav-direktør Hans Christian Holte har opplyst at det skal gjennomføres en ny vurdering av sikkerhetstiltakene ved Nav-kontorene i landet, ifølge NTB.
– På lengre sikt må vi se på tjenestens innhold. Vi må spørre oss om vi klarer å løse samfunnsoppdraget vårt. Vi må sørge for at samtalen med Nav ikke gjør folk mer frustrert enn de allerede er. Vi må ha flere ansatte som klarer å følge opp borgerne våre, men vi trenger også mer tillit til de ansatte så de kan bruke hele kompetansen sin og gjøre flere skjønnsmessige vurderinger, sier Hussein.
[ Møt Marian i portrettet: – Jeg har fått mye kjeft, spesielt fra kokko-Høyre (+) ]
Kritisk til kutt
Dagsavisen møtte Hussein i Nav Alnas splitter nye lokaler. Onsdag forrige uke fikk hun permisjon fra jobben som veileder i sosialtjenesten for å kunne møte på Tinget. Hussein er fra Stovner i Oslo og er utdannet vernepleier. Hun har tidligere jobbet i barnevernet før hun begynte i sosialtjenesten på Nav-kontoret i bydel Alna for to år siden.
Under hele hennes tid i Nav har organisasjonen vært preget av årlige kutt. Da høyresiden tok over regjeringsmakta i 2013, foreslo de året senere at det skulle kuttes i offentlige virksomheter, som Nav.
Denne reformen fikk navnet avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform (ABE-reformen), og ble innført i 2015. Kjernen i ABE-reformen er at den pålegger offentlige virksomheter å barbere sine budsjetter med en viss prosentsats årlig.
– ABE-kuttene de siste årene har forverret situasjonen i Nav. Denne regjeringen har kuttet i stønad for å gjøre folk motiverte til å jobbe. Min erfaring er at når folk blir pressa til et minimum, så går de under. Når folk har en stabil bosituasjon, og vet hvordan de skal betale mat og strømregninger, da klarer de å søke seg jobb. Hvis du går rundt med en økonomisk uro, så klarer du ikke motta kurs om hvordan du skal komme deg ut i arbeidslivet.
Hussein ønsker at det heller skal måles hvor godt man følger opp den enkelte innbyggeren, framfor antall vedtak.
– I dag opplever mange å ha altfor mange deltakere å veilede. Det blir det ikke god nok oppfølging av, sier hun.
Ifølge Hussein kan en Nav-veileder ofte ha 150 brukere som skal følges opp samtidig.
– Vi møter unge mennesker som bryter med familiene sine og kvinner som bryter med partnerne sine. Vi møter de mest utsatte menneskene i samfunnet. De trenger særlig god oppfølging, og det er ikke mulig hvis du skal følge opp 150 sosialhjelpsmottakere samtidig. Livene deres innebærer ofte komplisert logistikk.
[ Mener ofrene i trygdeskandalen må få bedre rettshjelp ]
Mistillit
Hun mener den økende mistilliten til ansatte i Nav, er et stort problem som må undersøkes og tas tak i.
– Ingen av mine kolleger har stått opp om morgenen med et ønske om å være kjip mot folk, men når du er låst til å følge opp 150 stykker samtidig – på telefon, skriftlig, i møter og så skrive referater – da går du med konstant dårlig samvittighet for alt du ikke har rukket. Vi skulle vært mange flere ansatte her, og vi skulle beholdt den kompetansen vi har. Vi mister folk, fordi det er ikke mange som orker å stå i dette yrke lenge. Dette handler til syvende og sist om å ha nok tid til å følge opp, sier hun og legger til:
– Vi må forstå hvor mistilliten kommer fra. Opplever de at det er blitt gjort feil, eller forstår de ikke hva Nav skriver? Språket i brevene fra Nav kan være komplisert, og mye kan løses hvis man prater sammen. Jeg oppfordrer alle som ikke forstår hva de har fått beskjed om fra Nav, til å si ifra.
Hussein mener bakgrunnen hennes fra Nav er en soleklar fordel når hun skal jobbe som stortingsrepresentant.
– Det er alfa og omega. For meg er ikke «bedre oppfølging» bare et ord vi skriver i arbeidsprogrammet, det er noe jeg har drevet med, og jeg vet hva det betyr. Det betyr tid til møter, samtaler og refleksjoner sammen med folk. Jeg vet hva det betyr å være for få folk på jobb. Det har vi merket både her i Nav, og i tidligere jobber jeg har hatt som vernepleier. Det å forstå hva et par ekstra hender betyr er viktig, sier hun.
[ Nav-sjefen ville bli skuespiller i USA ]
– Et godt sikkerhetsnett
Kritikken fra SV-politikeren er forelagt avtroppende arbeids- og inkluderingsminister, Torbjørn Røe Isaksen (H), og han svarer følgende:
– Ansatte i Nav – som Marian – gjør hver dag en svært viktig jobb for sårbare brukere. For denne regjeringen har det vært viktig å legge til rette for arbeid og aktivitet samtidig som vi har et godt sikkerhetsnett for de aller svakeste. Noen ytelser er fininnstilt for å treffe de som trenger det aller mest, skriver Isaksen i en e-post til Dagsavisen.
Isaksen skriver at ABE-reformen handler om å effektivisere offentlig sektor.
– Og det har vi klart samtidig som vi har økt antall ansatte i Nav. Ved Nav-kontorene er det blitt 9 prosent flere ansatte siden 2014. Regjeringen har hatt store satsinger på både inkludering, langtidsledighet og unge. Så jeg mener kritikken mot effektivisering er litt misforstått. Det må gå an å gjøre to ting på en gang – gjøre ting smartere samtidig som man spisser innsats inn mot de store utfordringene og hjelper de som har det tyngst.
