Innenriks

Den nye Nav-sjefen: – Jobben er midt i smørøyet

Dagsavisen ble med Hans Christian Holte på hans første dag på jobb.

Bilde 1 av 2

Jobben som Nav-sjef er kalt en uriaspost. Det er likevel ingen annen jobb den nye Nav-sjefen heller ville hatt.

– Denne jobben er et av de aller mest spennende samfunnsoppdragene jeg kan tenke meg. Jeg har jobbet som leder i det offentlige i mange år. Jeg synes det er dypt meningsfullt å bidra til at vi har en velferdsstat som fungerer best mulig, og da er jobben som Nav-direktør midt i smørøyet, sier Hans Christian Holte.

Mandag hadde Holte sin første arbeidsdag som ny Nav-sjef. Holte startet dagen med å besøke Nav Østensjø i Oslo. Der møtte han både ansatte og folk som har trengt hjelp av Nav for å komme seg i arbeid. Holte fikk høre om hvor vanskelig mange synes det er å oppsøke Nav, om meningsløse kurs, om hvor frustrerende det er å forholde seg til mange ulike saksbehandlere, men også om hvor takknemlige folk er over jobben Nav gjør når de blir sett og hørt. Holte lyttet. Han har selv uttalt at «ledelse krever store ører» og at en leder må lytte til organisasjonen og de man har rundt seg.

Les også: Nav-sjefens avskjed

Tøff start 

Holte er 55 år og har vært direktør i Skattetaten siden 2013. I april ble det klart at Holte skulle ta over etter Sigrun Vågeng, som har styrt Nav-skuta siden 2015. Holte har hovedfag i statsvitenskap og har hatt en rekke lederstillinger i det offentlige. Nå skal han lede en enorm organisasjon med rundt 20.000 ansatte, som forvalter over en tredel av statsbudsjettet. Det er åpenbart ingen enkel oppgave 55-åringen har foran seg.

Innsettelse av ny NAV sjef Hans Christian Holte. Omvisning på NAV Østensjø.
03.08.20

Hans Christian Holte møtte ansatte ved Nav Østensjø på sin første arbeidsdag som Nav-sjef. Foto: Mina Ræge

Arbeidet med å rydde opp etter trygdeskandalen i Nav, er langt fra over. Tirsdag legger granskingsutvalget fram sine konklusjoner om hva som gikk galt og ikke minst hvordan det kunne skje. Holte skal være til stede under framleggelsen sammen med arbeids- og sosialministeren. Holte går også inn som Nav-sjef i en tid da arbeidsledigheten er svært høy som følge av koronasituasjonen. Han var likevel ikke i tvil om å takke ja da muligheten bød seg.

– Jobben som skattedirektør var veldig givende, og jeg forlater noe som var veldig bra – men for denne typen stillinger er det ikke så ofte togene går. Jeg måtte ikke tenke meg lenge om, sier han.
 
– Hva kommer du til å prioritere i den første fasen som ny Nav-direktør? 

– Helt overordnet er det å se på hvordan Nav kan bidra til at Norge kommer seg ut av koronasituasjonen på en best mulig måte. Det er helt åpenbart jobb nummer én. Vi må se på alle tiltakene og aktivitetene vi har på arbeidsmarkedsområdet og på hvordan vi må jobbe med de arbeidsledige i den situasjonen vi står i nå.

Holte nevner også opprydningsarbeidet etter trygdeskandalen som et prioritert saksfelt.

– Det blir en viktig oppgave framover å håndtere de utfordringene som denne saken har. Det Nav må se spesielt på, er årsakene til det som skjedde. Vi skal lære av saken og jobbe bedre.

– Hva slags forventninger har du til granskingsrapporten? 

– Jeg forventer at rapporten drar opp bildet av hva som har skapt den situasjonen vi står i, og at det også kommer noen anbefalinger om hva som må gjøres for å forhindre at denne typen saker kommer igjen.

I tida som skattedirektør har det vært lite støy rundt Holte. Men i fjor høst ble det klart at Skatteetaten hadde funnet 17.500 saker der folk har betalt tilbake Nav-penger uten å få igjen skattepengene de har krav på. Holte og etaten ble dratt inn i trygdeskandalen, og han måtte ut og beklage.

– Som skattedirektør har jeg vært i berøring med Skatteetatens side av EØS-saken. Vi har helt klart et tungt og viktig ansvar for noe av det som gikk feil på skatteområdet. Vi hadde et samarbeid med Nav når det gjaldt tilbakebetaling av skatt, men det er åpenbart at Skatteetaten har gjort feil. Jeg har derfor hatt befatning med dette sakskomplekset.

Internrevisjonen i Nav laget en egen rapport om hva som gikk galt i Nav. I den var konklusjonen at det var for dårlig EØS-kompetanse, for dårlig kapasitet og for dårlig kommunikasjon innad i Nav.

Holte har selvsagt lest rapporten.

– Det er en klar forventning fra meg at vi som en stor og kompleks virksomhet, må se på hva vi kan gjøre for at informasjonsflyten er god internt, slik at vi kan redusere muligheten for at feiltolkninger kan oppstå.

Holte sier opprydningsarbeidet skal prioriteres.

– Jeg er svært opptatt av at vi raskest mulig får håndtert situasjonen for dem som er berørt av feiltolkningen. Så er det klart at det er noen rettslige avklaringer i forbindelse med EØS-retten som må gjøres, som vi ikke rår over.

Avklaringene han snakker om, er ventet å komme fra EFTA-domstolen på nyåret. Høyesterett skal deretter vurdere og behandle domstolens konklusjoner i en konkret sak. Det er derfor ventet at det vil ta svært lang tid før alle som er rammet av trygdeskandalen, får behandlet sine saker.

– Hva synes du om at det tar så lang tid å få ryddet opp? 

– Det har jeg ikke noen formening om på min første dag som Nav-direktør. Vi må se framover og se på hvordan vi opptrer ut fra de rammebetingelsene vi har.

Han understreker flere ganger at han tar saken på det største alvor.

– Saken i seg selv fordrer til at vi må vise ydmykhet og evne til å gå i seg selv. Vi må lære av saken og i best mulig grad rydde opp for dem som er berørt.

Les også: Nav-skandalen: Knusende dom fra tilsynsorgan

Ny Nav-reform?

Det er mange som har pekt på at det er på høy tid at Nav reformeres – at Nav er blitt for stort og tungrodd, at lokalkontorene som kjenner brukerne best, må få mer innflytelse. Holte vil ikke mene så mye om hvilke grep det kan bli aktuelt å ta og minner om at han har sin første dag på jobb.

– Det jeg kan si, er at jeg har respekt for hva det krever å gjøre en organisatorisk endring. Er det noe jeg er opptatt av, så er det at det må være en klar tanke bak hvilken effekt en endring skal ha, før man gjør organisatoriske endringer. En organisasjon må også ha kreftene til å gjennomføre den. Jeg vil påstå at det er en del organisasjonsendringer som ikke har levert godt på disse to punktene.

De to siste årene har det vært mye bråk om innstrammingen i regelverket for arbeidsavklaringspenger (AAP). Flere tusen mistet sin inntekt som følge av innstrammingen. Det er også klart at mange har fått svært lite oppfølging av Nav i årene de har mottatt ytelsen.

På spørsmål om hva han vil gjøre for at de som kanskje trenger mest hjelp fra Nav, skal få bedre oppfølging, svarer han:

– Jeg har ikke de dype analysene og svarene på det. Generelt vil jeg si at spørsmålet peker på noe viktig, og det er at det er et utrolig stort spekter av ulike mennesker som møter Nav-systemet. Vi må kontinuerlig utvikle oss for å jobbe mest mulig med å ivareta mennesker med ulike forutsetninger for å gå inn i arbeidslivet. Dette er helt klart et arbeid jeg skal følge tett.

Holte er forberedt på at jobben som Nav-sjef innebærer et helt annet medietrøkk enn det han har vært vant til fram til nå.

– Jeg trives med å jobbe med ting som er viktige. At det av og til er heftige diskusjoner, er helt greit så lenge de er saklige. Det lever jeg godt med.

– Hva slags sjef ønsker du å være? 

– I en så stor organisasjon er det mange nivåer og enheter å nå ut til. Jeg har vel et ønske om å være en direktør for Nav som hele organisasjonen har kjennskap til. Jeg har også et ønske om å være en leder som er tydelig og som kan bidra til å peke ut kursen videre for Nav. Men dette er ikke dagen for å være bombastisk.

Les også: Koronakrisen: – Det blir en veldig krevende reise tilbake

Mer fra Dagsavisen