Ap: Vi må ta folkehelsekrisen på alvor

– En perspektivmelding for folkehelsen i Norge er derfor ikke en dum idé, sier Ingvild Kjerkol som er Arbeiderpartiets helsepolitiske talsperson.

– Den vil kunne belyse utfordringer som burde få oppmerksomhet på linje med klimakrisen. Den folkehelsekrisen vi både globalt og nasjonalt står overfor, truer også vår bærekraft.

[ Maten som gjør kloden godt ]

Bekymring i helseorganisasjonene

Forslaget om en alternativ perspektivmelding ble fremmet av fem av landets største helseorganisasjoner i Dagsavisen tidligere denne uka. De peker på at koronapandemien på flere vis har forverret en allerede skrantende folkehelse og mener det er behov for en omfattende snuoperasjon.

En perspektivmelding som legger grunnlaget for det, må ha fokus på forebygging av sykdom og utjevning av sosiale ulikheter som påvirker folks helse. Det mener både Kreftforeningen, LHL, Diabetsforbundet, Rådet for psykisk helse og Nasjonalforeningen for folkehelsen.

– Vi styrer mot en helsekrise der mennesker risikerer å ikke få den helsehjelpen de trenger, men vi kan snu dette om vi gjør noen kloke retningsvalg nå, sier generalsekretær Mina Gerhardsen i sistnevnte organisasjon.

[ Anbefaler natur mot koronadepping ]

– Pandemi etter pandemien

Kjerkol sier hun fullt og helt deler organisasjonenes bekymring. Det siste året har hun mottatt mange bekymringsmeldinger fra ordførere og fagfolk lokalt om at mange blir rammet når samfunnet stenger ned.

– Jeg har gjennom denne pandemien pleid å si at koronakrisen ikke må få skape nye helsekriser i Norge, men vi må innse at dette allerede er et faktum, fortsetter Kjerkol.

– Vi står overfor en pandemi etter pandemien og vi har fått et forstørrelsesglass på de helseutfordringene vi hadde også før koronaen. Dette må vi ta på minst like stort alvor som koronaen. Snuoperasjonen som etterlyses vil Arbeiderpartiet sitte i førersetet for.

[ Frykter for skolebarnas helse ]

– Kan bli langvarig

Generalsekretær Tove Gundersen i Rådet for psykisk helse påpeker overfor Dagsavisen at «hele koronagenerasjonen av barn og unge» er rammet hardt og brutalt av koronapandemien, og at mange i befolkningen ikke får den hjelpen de trenger fra det psykiske helsevernet. Dette opptar også Kjerkol.

– Arbeiderpartiet har nå sikret flertall for umiddelbar stans i nedbyggingen av døgnplasser i psykisk helsevern, og vi har bedt om en gjennomgang av utskrivingspraksisen. Dette må ses i en helhet med økt kapasitet og finansiering for en mer robust tjeneste framover, sier hun.

– Arbeiderpartiet har også etterlyst flere lavterskeltilbud i kommunene, tilbud om ikke krever henvisning fra lege og som er tilgjengelig i hele landet.

– Vi står overfor en psykisk helsekrise, og den kan bli langvarig, med store og dramatiske konsekvenser for individer, familier og samfunnet om vi ikke får ut fingeren snart og får tilbudene ut til vanlige folk i hele landet, advarer Kjerkol.

– Hjelpen skal ikke bare være tilgjengelig for dem som har råd til å betale dyrt for privatpraktiserende psykologer.

– Bred samfunnsinnsats

Det at også den fysiske helsa vår er i ferd med å gå nedenom og hjem, ifølge en rekke undersøkelser, gjør bare vondt verre. Kjerkol er sterkt kritisk til at grep som regjeringen har tatt, blant annet har ført til at usunne matvarer er blitt billigere. Det kan være dårlig nytt for vekta som for manges del allerede er på vei oppover, ifølge Folkehelseinstituttet.

– Arbeiderpartiet innser at likere helsestatus mellom fattig og rik, høyt og lavt utdannede, kun kan oppnås gjennom en bred samfunnsinnsats der gode levevaner kan oppnås av alle, sier Kjerkol.

– Vi må begynne med barn og unge. Vi har derfor tatt til orde for gratis skolemåltid og fysisk aktivitet på skolen. Å regulere markedsføringen rettet mot barn og unge er et annet viktig virkemiddel.

Når en alternativ perspektivmelding med fokus på alt dette eventuelt kan bli en realitet, kan ikke Kjerkol si noe sikkert om. Det avhenger også av utfallet av høstens stortingsvalget og hvor lenge pandemikrisen vil fortsette.

– En slik perspektivmelding må inneholde en analyse av situasjonen etter pandemien, sier Kjerkol.

Hun ser imidlertid også andre muligheter til å sette psykisk og fysisk folkehelse på dagsorden i tida framover, både gjennom kommende folkehelsemeldinger og statsbudsjett.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.