– Verden står på randen av en klimakrise. I en så alvorlig situasjon er det helt utrolig at regjeringspartiene velger å slå seg sammen Frp og stemme mot alle forslag som trengs for å kutte utslippene, sier SVs Lars Haltbrekken.
Han ser med stor skuffelse på innstillingen som Stortingets energi- og miljøkomité nå har avgitt i forhandlingene om regjeringens klimaplan.
I innstillingen kommer det fram at bare 5 av totalt 478 forslag i saken får flertall når saken behandles i plenum etter påske.
Haltbrekken la selv 241 forslag på bordet. Samtlige faller.
Ingen vesentlige endringer
Konsekvensen er at klimameldingen ligger an til å bli vedlagt protokollen uten vesentlige endringer. Det kan i seg selv ses som en seier for regjeringspartiene Høyre, Venstre og KrF, som er i mindretall.
Det offisielle budskapet fra regjeringspartiene har vært at de ønsker «så bred enighet som mulig» om klimameldingen, som er regjeringens plan for hvordan Norge skal nå klimamålene for 2030.
Men på bakrommet har budskapet vært annerledes. Etter det NTB forstår, har holdningen vært at det viktigste er å sikre at regjeringen ikke får noe flertall mot seg.
– Hovedlinjene i meldingen ligger fast. Det er ikke flertall mot noen av hovedlinjene i meldingen, sier Høyres energi- og miljøpolitiske talsperson Stefan Heggelund, som har vært saksordfører for Stortingets behandling av klimameldingen.
[ Skal du ut av Oslo i påsken? Dette er rådene fra helsebyråden ]
Fem forslag
MDG-leder Une Bastholm reagerer sterkt på regjeringens framgangsmåte i saken.
– Det er jo ikke verdig, gitt hvor viktig denne klimaplanen er for vårt svar på det alle kaller vår tids største utfordring, altså klimakrisen, sier Bastholm til NTB.
Hun mener utfallet kunne vært helt annerledes hvis regjeringspartiene hadde invitert til reelle forhandlinger.
Det var fem forslag fra Frp som til slutt fikk gjennomslag i komitébehandlingen:
* Et krav om at regjeringen snarest mulig må lansere sin veileder for konsesjon for havvind.
* Et krav om endring i avgiften for avfallsforbrenning.
* To forslag om utbygging av infrastruktur i transportsektoren.
* Et krav om forlengelse av NOx-avtalen for næringslivet til 2027.
– Forlengelse av NOx-avtalen er noe som har vært etterspurt av aktørene i næringslivet, påpeker energi- og miljøpolitisk talsperson Terje Halleland i Frp.
[ Skal ha truet med å «ta seg av» FN-topp – nå svarer den saudiske tjenestemannen ]
CO2-avgift
Selve kjernen i klimaplanen er et forslag om å øke CO2-avgiften til 2.000 kroner per tonn innen 2030, mer enn en tredobling sammenlignet med dagens nivå på 590 kroner per tonn.
Både Frp og Sp har avvist en slik økning som helt uaktuell.
– Det er sjokkerende at regjeringen og flere av de andre opposisjonspartiene vil ramme industrien på denne måten, sier Halleland.
Partiene har også vært dypt splittet om hvordan den økte CO2-avgiften skal slå ut på bensin og diesel. Frp og Sp har gått inn for full kompensasjon gjennom kutt i andre drivstoffavgifter, slik at avgiftsøkningen ikke fører til noen økning i pumpeprisen. Ap har for sin del gått inn for å kompensere delvis slik at avgiftsøkningen bare får halv effekt.
Det ligger ikke an til at noen endringsforslag i disse spørsmålene vil få flertall. (NTB)
[ Elevene skulle endelig få begynne på ny skole. Tre dager etter åpningen, ble alle sendt hjem ]
