«En drapstrussel. Det var slik det ble oppfattet»

Drapstrusselen skal ha blitt fremført i forbindelse med Callamards gransking av drapet på journalisten Jamal Khashoggi. Agnès Callamard er FNs spesialrapportør for utenomrettslige henrettelser og likvideringer.

[ Ti år siden Libya-bombing: - For den jevne libyer var det bedre under Gaddafi ]

«En drapstrussel»

I et intervju med The Guardian, forteller den franske FN-toppen at en kollega i FN, i januar 2020, varslet henne om at en høytstående saudisk tjenestemann hadde fremført trusler. I et møte med andre FN-representanter i Genève skal tjenestemannen to ganger ha sagt at han ville «ta seg av» Callamard hvis ikke FN fikk kontroll på henne.

Callamard svarer slik på spørsmål om hvordan hennes Genève-baserte kolleger reagerte på utspillet: «En drapstrussel. Det var slik det ble oppfattet».

Den saudiske dissidenten og journalisten Jamal Khashoggi rettet jevnlig kraftig kritikk mot regimet i Saudi-Arabia i sin faste spalte i Washington Post. I 2018 ble han drept i det saudiske konsulatet i Istanbul, Tyrkia.

[ Trump trekker fram disse som mulige arvtakere i Det hvite hus. Men ekspresidenten utelater ett viktig navn ]

Rapport peker på bin Salman

Callamard publiserte i 2019 en hundre sider lang rapport som konkluderte med at den saudiske kronprinsen Mohammed bin Salman og andre høytstående saudiske tjenestemenn var ansvarlige for drapet. Hun oppfordret til målrettede sanksjoner mot kronprinsen fram til det ble framsatt bevis for at han ikke hadde noe med drapet å gjøre, skriver The Independent. I februar i år offentliggjorde også Biden-administrasjonen en etterretningsapport som konkluderte med at drapet ble beordret av bin Salman. Det saudiske utenriksdepartementet avviste rapporten, og uttalte at den var falsk, negativ og uakseptabel, skriver CNN.

Saken fortsetter under videoen

I møtet der truslene skal ha blitt framsatt, skal saudiske tjenestemenn ha kritisert Calllamards gransking av Khashoggi-drapet. De skal også ha kommet med grunnløse beskyldninger om at hun mottok penger fra Qatar. Callamard forteller i intervjuet med The Guardian at en av de saudiske tjenestemennene skal ha sagt at han hadde mottatt telefonsamtaler fra individer som var forberedt på å «ta seg av henne».

Da øvrige FN-representanter reagerte, skal andre tilstedeværende saudiere ha forsikret om at de ikke måtte ta uttalelsene alvorlig. Men da sistnevnte gruppe forlot rommet, skal den saudiske tjenestemannen som ble igjen ha gjentatt truslene overfor de gjenværende FN-representantene, forteller Callamard.

[ Rekker ikke å stanse den tredje koronabølgen i Europa – men to land ser lyst på det nå ]

– Trusler virker ikke

The Guardian har bedt om kommentar fra det saudiske utenriksdepartementet, den saudiske ambassaden i London og den saudiske ambassaden i Washington D.C, men ikke fått svar. Saudi-Arabias ambassadør til Norge, Amal Yahya Almoalimi, svarer følgende på anklagene fra Callamard:

– Dette er er bare en gjentakelse av ikke-troverdige påstander med grunnlag i anonyme og upålitelige kilder, og som derfor ikke berettiger et svar, skriver ambassadøren i en e-post til Dagsavisen, via ambassadens kommunikasjonsavdeling.

Callamard, som snart tiltrer i ny jobb som generalsekretær i Amnesty International, sier til The Guardian at trusler ikke virker på henne.

– Jeg vil ikke ha flere av dem, men jeg gjør det jeg må gjøre. Det stanset meg ikke fra å gjøre det jeg mente var rett, sier hun.

Identifiserer seg selv

Verken FN eller Callamard selv har navngitt personen som skal ha stått bak de angivelige drapstruslene. Men torsdag identifiserte han seg selv gjennom en rekke twittermeldinger.

Awwad Alawwad, tidligere kulturminister i Saudi-Arabia – nå leder av Saudi-Arabias menneskerettighetskommisjon – skriver at han har registrert anklagene, men at han avviser dem på det sterkeste:

– Selv om jeg ikke kan huske samtalene helt nøyaktig, ville jeg aldri ønske å true med å skade en FN-utnevnt person, eller noen andre for den saks skyld, skriver han.

Alawwad skriver videre at han anser at det å true andre står i strid med hans moralske kompass, og at det er et brudd på de helligste prinsippene i hans religion. Alawwad understreker at han som tidligere diplomat forstår nødvendigheten av dialog - selv med mennesker man er sterkt uenige med. Videre skriver Alawwad at han blir trist av at noe han har sagt kan ha blitt tolket som en trussel.

– Jeg kjemper for menneskerettigheter, og jobber hver dag for at disse verdiene blir opprettholdt, skriver han.

Få nyhetsbrev fra Dagsavisen!

---

Drapet på Jamal Khashoggi

• 59 år gamle Khashoggi ble sist sett da han gikk inn i Saudi-Arabias konsulat i Istanbul 2. oktober 2018. Der skulle han ordne med dokumenter som han trengte for å kunne gifte seg på nytt med tyrkiske Hatice Cengiz, som ventet på ham utenfor. Da han ikke kom ut igjen, varslet hun tyrkiske myndigheter.
• Saudi-Arabia hevdet først at Khashoggi forlot konsulatet i live. 20. oktober 2018 innrømte de imidlertid at han døde på konsulatet. Ifølge myndighetene ble drapet begått av saudiarabiske agenter som handlet på egen hånd.
• Amerikansk etterretning har konkludert med at drapet ble beordret av Saudi-Arabia kronprins og reelle leder, Mohammed bin Salman. Det benekter bin Salman.
• Levningene av Khashoggi er aldri blitt funnet. Tyrkisk påtalemyndighet mener at Khashoggi ble kvalt til døde hvorpå kroppen ble partert.
• Khashoggi var lenge på god fot med den saudiarabiske kongefamilien, men ble etter hvert kritisk til kronprinsens politikk.
• I september 2017 forlot han hjemlandet. Khashoggi bodde etter dette i eksil i USA og skrev blant annet for The Washington Post.
• Flere personer er dømt til fengsel for drapet i det saudiarabiske rettsvesenet.
• En nedgradert amerikansk etterretningsrapport fra 2018 ble offentliggjort i februar 2021. Der blir kronprinsen utpekt som den som beordret drapet på Khashoggi.
• Kilde: NTB

---